Bilder på veien til hundenes himmel

GoDaddy en dårlig mor
Nett-tilbyderen min har suspendert White Zulu, fotobloggen min på kort varsel. Så jeg har sendt av gårde en sint e-post der jeg klager over at de stenger bloggen min uten å gi meg varsel om det annet enn den sedvanlige regningen som forteller at det måndelige avdraget må betales innen fristen. Ingen ny advarsel, ingen lyd om at nå forsvinner siden min.

Selvsagt vet ikke GoDaddy at jeg har skiftet kredittkort etter at det gamle forsvant et sted mellom Stavanger og Hong Kong. Selvsagt kunne jeg jo gått inn og endre kortopplysningene mine hos GoDaddy, men hvor mange av dere husker å endre kortopplysninger på alle stedene du legger igjen spor hver gang du får nytt kredittkort?

GoDaddy kunne i hvertfall gitt meg mer enn de åtte dagene fra mailen med melding om fast trekk kom til de dro ut pluggen. Men det har de ikke gjort, og White Zulu er altså suspendert, og utilgjengelig for de som vil se bildene mine.

Men det gjør ingen ting
Men det gjør egentlig ingen ting. For jeg legger jo nesten ikke ut ting på White Zulu lenger uansett. Ikke her heller, for den saks skyld. Det er ganske stille fra mine kanter, og for de som måtte lure, så betyr det bare at jeg har det bra og har fått med meg at det fins et spennende liv i gangsavstand fra nærmeste datamaskin også.

Men i dag var jeg på en liten Photoshoot, som elevene mine elsker å kalle en liten tur med kameraet. Eller det var forsåvidt ingen liten tur. Broderen har nettopp mista den kjære dachshunden sin, og glad som han er i de små firbente vennene sine, så ville han ta en skikkelig avskjed med hunden sin. Som den gode bror jeg er, stilte jeg opp som fotograf, og nå tenkte jeg at det kunne vært fint å vist et par av bildene fra en liten minnestund for en liten hund som endte sine dager etter et uheldig møte med en aggresiv katt med tenner som hadde enda mer aggresive bakterier.

Så her kommer noen bilder som jeg i utgangspunktet ville ha lagt ut på White Zulu, men som nå får ligge her som en nødløsning inntil GoDaddy finner ut av tingene der over i Unaiten, hvor White Zulus sørver befinner seg.

Et lite farvel med en stor liten hund
Også hunder skal få en verdig avslutning. Derfor en liten markering da broderens Daxán la ut på sin siste reis til hundehimmelen.

[smugmug url=»http://ertzgaards.smugmug.com/hack/feed.mg?Type=gallery&Data=8154945_TJ4KJ&format=rss200″ imagecount=»100″ start=»10″ num=»9″ thumbsize=»Th» link=»smugmug-lightbox» captions=»true» sort=»false» window=»false» smugmug=»false» size=»M»]

7 replies
  1. majann
    majann says:

    egentlig betryggende at vi har et annet liv og, er det ikke? …men så skriver du til gjengjeld ting som er lesbare da, når du bare kommer så langt som til å skrive..

    Jeg kommer på femårs forresten…sigrun og, kan du videreformidle det? Kan vi bo på skolen? eller?

    Svar
  2. Jan Ivar Vik
    Jan Ivar Vik says:

    Neida, ingenting galt med bildene. Tvert imot. Fine bilder, dog litt varierende. Litt ujevnt eksponert, noen litt for mørke og andre litt for lyse. Savner også litt mer variasjon i de 90 bildene, gjerne litt mer nærbilder, detaljer og utsnitt. Når det er sagt er jo innholdet i bildene det viktigste her. Jeg likte aller best bildene hvor fokuset ligger på rosene og likte også veldig godt bildene som er presentert i panorama.

    PS: Jeg fikk ikke opp bloggen du linket til.

    Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar til Jan Ivar Vik Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *