19. mars 2007: Tuktuk og pingpang i Phnom Penh

Så sitter jeg i Phnom Penh. Hvor lang tid bruker du på å lære deg å skrive Phnom Penh (PP) riktig? Jeg klarte det femte dagen.

PP er først og fremst et varmt sted. Svetten renner i strie strømmer. Sitter derfor med servietter og tørker av svette fra bord og tastatur sånn at ikke alt skal kortslutte.
Vi skriver allerede 19. mars og jeg har vært på tur i 12 dager. Ikke mye blogging fra denne kanten, men det henger som alltid sammen med at er man på tur, så er man på tur. Dagene går i et, og når man endelig setter seg ned foran et tastatur har hodet tatt kvelden, og alt som fingertuppene klarer å taste er tomhet og jag etter vind.

Det betyr ikke at det ikke skjer ting her i verden. Dagene er fulle av innhold, og hodet oversprengt av inntrykk. Men for å sortere alt sammen, her er en liten briefing på reiseruten.

8. – 12. mars: Some nights in Bangkok

Lenge siden vi har begynt en tur i Bangkok. Har prøvd med andre innfallsvinkler, som Chiang Mai, Saigon osv. Denne gange altså Engelenes by. Engler med shit på vingan i tilfelle. Første gang etter kuppet, alt virker som normalt, mye trafikk, Skytrain en reddende engel, nå virker subwayen også, uten at jeg prøvde den. Det ferskeste er likevel flyplassen, som jeg kommer til å lære navnet på om cirka fire år. (Det tok meg fem å få på plass jernbanestasjonen i Bangkok, Hua Lumpong.) En svært så fin flyplass, topp moderne og ikke så dampende varm som gamle Don Muong. Flere skikkelige transportalternativer inn til byen også, inkl. flybussen som stopper i Sukumvit Soi 10. Glimrende stoppested, men vi tok likevel minibusser inn.

Jeg har fått med meg to nye ting fra Bangkok. Det før så oppskrytte Jim Thompsons hus viser seg ikke være så oppskrytt likevel. Man følger Skytrain til National Stadium, endestasjonen på den banen. En imponerende byggverk i en sval park. Morsomme guider og mye grønt like ved en av Bangkoks hundrevis av kanaler. Noen liker silkebutikken på stedet, jeg foretrekker den vakre hagen. Anbefales sterkt, og Jim Thompsons egen historie er også verd et eget kapittel.

Det andre nye var Burumburang International Hospital i Sukumvit Soi 3. En av elevene havnet der med infeksjon i beinet. Flere ting å merke seg:

1. Bangkok har hospitaler av høy standard. Enormt proffe folk og fine bygninger.

2. Det er dyrt å havne på sykehus i Bangkok. 7000 kroner for to døgn tærer på lommebøker. Heldigvis betaler elevens forsikringsselskap.

3. Leger på Bangkoks internasjonale hospitaler er ivrige. Overivrige. En natts overvåkning ble til to netter med desto høyere regning. De har et rykte på seg på å holde pasienter lenger enn det som er nødvendig. Det har nø med inntekter og forsikring å gjøre. Heldigvis er SOS International veldig flinke til å følge opp sine kunder, og vår elev fikk glimrende oppfølging.

4. Helseturer til Bangkok er big business. Halve hospitalet bestod av utenlandske pasienter som var inne for alt fra neseoppretninger til bypass og fettsuging. Egen tannavdeling hadde de ogs̴. En usannsynlig stor del av klientellet var fra arabiske land, men ikke bare derfra. Tenk deg en nasjonalitet, og den var der Рi tillegg til alle vestlige backpackere med mageinfeksjoner og flaske med dryppemiddel.

13. Р15. mars: 600 ̴r tilbake i tiden til Angkor Wat og Angelina Jolie

Angkor Wat forjener mer tid enn den dagen som vi gav den. Opp klokken fem om morran for å få med soloppgagen over hovedtempelet, helt alene, bare nøn tusentalls andre mennesker der. Det fine var at de var japanere og koreanere de aller fleste. De er så små at de ikke står i veien. Jeg frykter dagen da feite tyskere overtar rollen som pakketurister. Da hjelper det verken med fotostativ eller vidvinkel for å fange begivenhetene. En oppfordring: Dra dit alene. Da kan du kontemplere over alt det mystiske dette stedet bærer med seg. Glemt i jungelen i 400 hundre år, en glemt nasjon fordrevet og undertrykt og sånne ting. Et imponerende sett bygninger av alle slags former og fasonger. Faktaopplysninger? Sjekk ut Wikipedia.

Men området er mer enn Angkor Wat. Siem Reap er en fin by med flere andre ting å ta seg til. Jeg anbefaler bare at du ikke tar deg ut til ruinene første morran etter at du har kommet til SR. Da er du trøtt etter reisen og neppe klar til å svelge unna inntrykkene. Sov lenge, finn deg et godt basseng, rusle litt i gatene og se deg om. Dag to er du klar for store eventyr og fantastiske fotomuligheter.

Siem Reap er ogsÃ¥ et sted for andre opplevelser. Vi hadde bare halvannen dag der. Det gav oss tid til en bÃ¥ttur pÃ¥ Tomle Sap, Sørøstasias største innsjø. Vannstanden kan stige med 12 meter mellom tørketid og regntid. Derfor bor mange av sjøens naboer ute pÃ¥ sjøen pÃ¥ flytende øyer. En del av beboerne er fortrengte vietnamesere som mÃ¥tte flytte etter at Pol Pot og Røde Khmer begynte Ã¥ ødelegge landet i 1975. En del er muslimer, mens resten er vanlige kambodsjere. En tuktuktur tar 30 minutter fra sentrum og ned til sjøen, der du kan leie deg en bÃ¥t for Ã¥ seile ut til de flytende landsbyene. Igjen: Som over alt i dette omrÃ¥det er det meste mer fotogent i det rette lyset, og det rette lyset treffer før kl. 9 om morran og etter k. 17 om ettermiddagen. Midt pÃ¥ dagen blir alt lys grÃ¥tt eller offhvite alt avhenig av hvitbalansen pÃ¥ kameraet ditt….

Vi bodde pÃ¥ Earthwalkers gjestehus. Kristin, ei 23 Ã¥r gammel dame fra Norge eier stedet sammen med noen andre. Veldig trivelig, desverre ikke basseng enda eller a/c pÃ¥ alle rom, men det kommer i løpet av sommeren. Elevenes møte med stedet var mer eller mindre sjokkartet. Det var bare vifte pÃ¥ enkelte av rommene, og sÃ¥ var det mygg der. Vi driver enda og roer ned de aller verst pregede…. Kristin driver Earthwalkers som en veldedig stiftelse. Inntektene skal komme lokalbefolkningen til gode, mange av aktivitetene hun tilbyr er direkte spennende. Dugnad med barnehjemsbarn, fotball, kanoturer i mangroveskog, jungelturer pÃ¥ ukjente trÃ¥kk osv.

Men hva Angelina Jolie gjør i headingen? Det slÃ¥r meg at mange av de som besøker Angkor Wat kjenner til stedet først og fremst fordi Leppa Jolie filma den første Tomb Raider-filmen her. Det er en urovekkende tanke…

Mer å skrive om

Det går også an å skrive om grensekryssingen mellom Aranyapratheth og Poipet. Men det får bli en annen gang. Veien fra Poipet til Siem Reap er beryktet for sin elendighet. Jeg har hørt at det er et flyselskap som har bestukket veimyndighetene i Kambodsja slik at denne viktige turistveien skal være den siste som rustes opp, men det er bare et rykte. Veien er elendig, men i tørketiden går det svært så bra. 4 timer fra grensen til SR er ikke så aller verst. De som påstar at denne veien er mye verre enn humpene på den afrikanske savannen vet ikke hva de snakker om. Men så vet ikke jeg heller hva jeg snakker om når det gjelder å kjøre samme rute i regntiden. Da skal det visstnok ikke være vei her. Så det skriver jeg ikke om nå.

Jeg skriver heller ikke om turen fra Siem Reap til Phnom Penh – en tur for folk med god tid og kameraet klart. Første del er som en afrikansk slette, etterhvert mer kupert og ogsÃ¥ grønnere. Men det er vakkert pÃ¥ sitt vis der solen henger lavt over himmelen og kaster fargelys pÃ¥ folk og vegetasjon sÃ¥nn at selv et kamera kan begynne Ã¥ grine. Det er ganske sÃ¥ vakkert. Men som sagt. Det skriver jeg ikke om.

Jeg skriver heller ikke om dagene 16. – 19. mars nÃ¥, selv om jeg har lyst til det. Phnom Penh er en by Ã¥ beskrive. Det er ogsÃ¥ de tingene denne byens øyne og ører har vært vitne til. Grusomheter som ingen vil vite om, fattigdom og elendighet som ikke skulle eksistert i Sørøstasia i 2007. Det er mye Ã¥ si om den lokale nærhistorie, om byen i seg selv, om folket. Men det er et blogginnlegg i seg selv, sÃ¥ det fÃ¥r vente.

4 replies
  1. majann
    majann says:

    Høres ut som dere har det bra pÃ¥ tur, og godt er det! Kose dere enda litt mer, særlig nÃ¥r jeg sier det snødde (!) i gÃ¥r….men – ingen fare for noe vinter tror jeg. Misunnelig pÃ¥ dere i varmen – nesten!

    *kosederevidereklem* fra Mariann

    Svar
  2. geirsan
    geirsan says:

    Takk for kosederevidereklemmen. Snoe skal du ikke fortelle om. Saant liker vi ikke. I dag opplevde vi snofargen vi ogsaa, men den var litt mer kornete, og saa var den varm. I tillegg gikk det an aa bade i vannet like ved siden av.

    Manager: Godt poeng. Skal se. Holder det med Thailands drakt? Stoerrelse XXXL?
    Ex. Ass. Manager

    Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *