Borneo Trails

Mens det pågår lurer du av og til på hva du egentlig får med deg. Vi kjører buss, vi stopper av og til, gjør noe, og så kjører vi videre. I ettertid er det vanskelig å forstå at vi rakk alt sammen.

Dag 1 i Sabah, Borneo er en sånn dag. Dagen før har vi blitt møtt av Conrad på flyplassen, geleidet inn i Asias fineste 21-seter, og fått oss hver vår seng på Cititel Express i Kota Kinabalu (populæty kalt KK  på folkemunne, på samme måte som de kaller hovedstaden inne på den lille tarmen av en tapp som utgjør fastlandet for KL. Den teller neppe som dag 1, selv om vi rekker å få oss nattmat på restauranten som ligger i resepsjonsområdet til Cititel, men som har selvstendig drift og holder åpent bare for at vi skal kunne få i oss litt nattmat.

Et lite reisetips: Legg opp programmet allerede fra første dag slik at det eneste du tenker på når du er framme, er å komme deg i seng. Kom deg opp ved hanegal morran etter, og før du aner det er du i harmoni med det store lokale tidshjulet.

Det første du gjør når du kommer til et sted, er å ta ut penger. I KK går ikke det etter midnatt, enten er byen for farlig (resepsjonen) eller ATM-en ligger for langt fra hotellet. Derfor stanser vi ved en bensinstasjon, hamstrer nødvendig snop (norsk ungdom klarer seg ikke uten en pose med chips, klissebrus og smågodt – selv ikke på en hverdag i tropene) og oppdager at Postbanken sine visakort heller ikke virker i Kota Kinabalu.

Reisetips nummer 2: Ha alltid med deg et ekstra visakort, og aller helst i en annen bank enn hovedkortet ditt. Har du konto i Postbanken skal du være ekstra oppmerksom. Det er mer en regel enn unntak at deres kort virker i minibanker øst for Bangkok. Skandiabanken sine kort virker over alt – så fremt du ikke har latt kort(ene) ligge i samme lomme som mobilen din. Da hjelper ingen kort.

Med unødvendig proviant hamstret, er kjøreturen nordover fra KK en hyggelig opplevelse. Det lukter hav og sand, vegetasjonen er grønn og overveldende, og bebygningen er ikke alt for tett i utkantstrøkene av byen. Det er ingen ting som sier deg at «dette må være Sabah», men av og til dukker det opp små tegn på at vi er i et muslimsk land: En moské her, en liten halvmåne der. Husene som er spredd ut i landskapet er slik små bungalows på Borneo skal se ut, og innimellom er det reist større leilighetskompleks der ukependlerne fra innlandet bor mens de er inne og jobber i byen.

Marledsdag ved Sabahs vikgiste bro
Ganske snart kommer svingene og oppoverbakkene, og opp en åskam og ned en dal kommer vi til….. Til venstre en hengebro som dominerer utsikten, under oss en unselig bro som Conrad forteller oss er Sabahs viktigste bro. Elven vi kjører over deler staten Sabah i to, med det siviliserte og godt bebodde lavlandet i nordvest rundt KK, og innlandet, fjellene og regnskogene på den andre siden. Den tredje av to hovedveier går over til Sandakan, enda et sted man gjerne skulle besøkt – først og fremst for å svømme med skilpadder og danse med orangutanger.

Men vi er altså i ….  og det er markedsdag. Det er alltid en markedsdag i Sabah. Kota Kinabalu har sitt filipinomarked på søndagene. Hver Kampung har sin egen, og siden det er onsdag samles folk fra hele området  i for å selge det man selger på et marked. Kammer, solbriller, agurker, lightere, parasoller, Cola på boks – man kan fylle ut selv. Et marked er et marked, og prisen for globaliseringen er vel at vareutvalget er det samme om man befinner seg i Kiambu eller Kampung … Det som er annerledes. er roen. På andre markeder løper selgerne etter deg. De stikker varene opp i ansiktet ditt, kjenner bestemoren din og har studert i Bø. De blir sure hvis de pruter, og tar du bilder av de, blir du angrepet eller avkrevd erstatning, eller i hvertfall forventes det en neve dollar. I Kampung … er det du som må ta initiativet. De stiller seg opp sammen med deg, smiler, og minner deg på at du kanskje skal prute. Bilde? Ja. hvorfor ikke. Rett i ryggen, smil forsiktig. Kanskje ikke alle markeder på Borneo er sånn. Heller ikke alle i Sabah. Men for første gang på lenge er et lite stopp på et marked en behagelig opplevelse der du ikke er et objekt, men et subjekt og hvor folk snakker engelsk med deg. Samtidig renner …-leva som deler Sabah i to stille forbi, noen biler kjører over Sabahs viktigste bro, skogen er grønn og fin, og akkurat passe mange skyer dekker over sola akkurat passe lenge til at du ikke blir slått ut av varmen.

Reisetips nummer 3: Husk at onsdag er markedsdag i Kampung NN… De åpner med soloppgang, og avslutter ved middagstid. De skal jo tross alt hjem før det blir mørkt, hjem fra ukens store begivenhet i NN.

Inn i det avskogede høylandet
En god times stopp, og vi kjører videre – snart oppe i 1100 meters høyde. Vegetasjonen forandrer seg ikke. Det er grønt og blått så langt du ser. Åskammer og dalfører veksler om utsikten, og et sted i det fjerne er havet. Kinabalu-fjellet, Sabahs stolthet? Det ser vi lite til, gjemt bak tunge skyer som har lagt seg som patetiske kvinnetights langs fjell-leggen og skjuler fjellet for oss. Litt samme fornemmelsen som Kililmanjaro, men her er den åpne savannen erstattet med bølgende landskap. Litt tid til lunsj, vi stopper i Ranau for å ta bilder av et frutkmarked. Her ser vi for første gang at det ikke bare er idyll her inne i skogene og oppe i høydene. Store flater av regnskog er hugget ned, og åskammene ligger der med stygge sår. Det som lenger nede i dalen er idyllisk og vakkert, er stygt og trist. Jeg har hørt det og visste det på forhånd at Borneo presses av markedskreftene og kampen om eiendom. Det er økonomisk gunstig å dyrke gummi, og regnskogen fortrenges til fordel for gummiplantasjer. Dessuten trenger mennesker plass, og da må også skogene vike. Som over alt er retten til bruk av eiendom en av kildene til livets elendighet.

Japanske boblebad, aka. varmekilder
Men fremdeles er mesteparten av området rundt Mt. Kinabalu uberørt regnskog. Sabahs myndigheter tar på alvor miljøutfordringene. Mt. Kinabalu er en stor nasjonalpark, og Sabahs turistbyrå har to spesielle satsningsområder: Økoturisme og Home Stays. Mens turismen kontrollerer Thailand, er det Sabah som kontrollerer turismen. Den skal være en ressurs, ikke en tvangstrøye. Derfor bygger de en økonomi der turismen har en viktig plass, men den skal ikke være det eneste beinet man står på.

Porin Hot Springs ligger på sørvestsiden av fjellet. Bildene i markedsføringen viser varme kilder som renner ut mellom steiner i fjellet. I tretoppene kan du gå tur i hengebroer 60 meter opp i luften. Spennende for de som er glade i tretopper, ikke så strålende for de som kjenner på akrofobi. Vi har med badetøy, og skal baske oss i kildene. Men selv om Sabah satser på regnskogsturisme, og økologien står i sentrum, oppdager man fort at vi ikke alltid ser likt på hva som er er attraktive severdigheter. Hengebroene er tøffe, men der varmekildene skulle ligge, sto 20 turkisflisete badekar med varmtvannsspringen koblet til underjordiske vannkilder vi aldri så. Ja ja, tenker man, og biter det i seg. Man reiser ikke jorden rundt for å bade i utendørs badekar.

Likevel. Trærne og vegetasjonen er der i all sin grønnhet, og selv om vi har all grunn til å være stolte av norsk skog, er det en helt annen opplevelse å spasere rundt på stier som går gjennom den skogen i verden som har størst artsmangfold.

Det har bare gått én dag, men vi har hatt et program for minst tre. Og det får leder meg inn på et nytt reisetips.

Reisetips nummer 4: Det er det du har sett som sitter igjen i hodet når du kommer hjem.

4 replies
  1. ~SerendipityCat~
    ~SerendipityCat~ says:

    Hei! Jeg har trukket vinnere av min give away (http://www.serendipitycat.no/?p=3618) og du har vunnet en neglelakk!! Har sendt deg en mail, men i tilfelle den havner i spam eller noe legger jeg igjen en hilsen her.
    Håper du vil sende meg navn og adresse på mail, så får du premie i posten.
    Ha en riktig god helg!

    (Dette passet ikke så godt under en flott reisereportasje da men…)

    Svar
    • Geir
      Geir says:

      Uææææ! Nå blir dattera mi glad. Men jeg visste faktisk ikke at jeg hadde lagt ut denne artikkelen. Den er jo ikke ferdig enda!!! Her skal være mer om regnskog og teplantasjer og mange bilder og herligheter. Men jaja. kan jo ligge her og modnes da.

      Svar
  2. Ståle
    Ståle says:

    Hehe. Ser at du ikke egentlig er ferdig, ja. Prikker og ufullendte setninger kryper rundt og koser eg. Men det gjør ikkeno egentlig 🙂 Deilig skildring fra en dag som virker som en uke. Får lyst til å reise i storebrors fotspor. Men gjerne med bedre tid…
    Ellers må jeg si at disse setningene er noe jeg kommer til å humre godt av i noen dager framover: «Åskammer og dalfører veksler om utsikten, og et sted i det fjerne er havet. Kinabalu-fjellet, Sabahs stolthet? Det ser vi lite til, gjemt bak tunge skyer som har lagt seg som patetiske kvinnetights langs fjell-leggen og skjuler fjellet for oss.»

    Svar
    • Geir
      Geir says:

      He he. Du har rett. Jeg trodde jeg hadde trykt på «Kladd», men den gang ei. Oppdaget det da Serendipity opplyste meg om den herlige neglelakken i kommentarfeltet over. Er noen prikker for mange og bilder for lite her foreløpig, så du må følge med på oppdateringen med bilder og stas.

      Når det gjelder teksten, så har jeg mine lyse øyeblikk. Eller mørke, alt etter hva du syns om det;-)

      Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *