9/52: Senseless

Senseless

Senseless. Photo© Geir Ertzgaard

Latest installment of the X/52 series. Week 9 was all about senses, but reaching the top of Gunung Kinabalu was a senseless experience – like loosing any idea of time or space in the darkness and the encompassing fog. Senseless – but memorable.

 

Others?

Jelrik Nylund-van Berkel: Waterdrops
Anne: Midt i en natt
Vibeke Prestmo Valestrand: Sansetap
Sonja E. Middelhuis: Sansegodt
Ståle Ertzgaard: Uskyldshvit smak av grønt
Stein-Evert Pettersen: As time goes by
Vanja S. Lund: Øyeblikk
Anne Ueland: The Surfer
Yngve Thoresen: Baby Rattle
Line Storlid: Balanse, likevekt, utholdenhet og kontroll
Randi Lind: Vanndråper

7 replies
  1. Vibeke
    Vibeke says:

    Det å gå i slik tåkeheim gjør jo at man må ta i bruk de andre sansene man har. Det kan være utfordrende nok. Har gått Besseggen i tåke. Godt man da har balansenerven intakt. Har lyst til å gå inn i bildet ditt for å se mer. Håper derfor du gir oss noen bilder av denne toppen i bedre lys slik at vi ser annet enn konturer.

    Svar
    • Geir
      Geir says:

      Dette er jo en antidoxologi om sansenes fortreffelse. Men du tar poenget mitt, kan man si at uten sanser blir man sanseløst sanselig? Kameraet og jeg var i samme modus, så det ble ikke mange bildene – dette var det eneste som inneholdt noe som i det hele tatt kan ligne innhold. Jeg syns det gjenspeiler godt min sanseopplevelse av Kinabalu-fjellet. Men ja, det kommer litt mer.

      Svar
  2. Line Storlid
    Line Storlid says:

    Et supert bilde med deilige farger, så fargesansen er i allefall tilstede. Lekkert behagelig og innbydende syn ( da må vel synsansen og være der? 😉

    Veldig kjekt å ha deg med igjen.

    Svar
    • Geir
      Geir says:

      Fargesansen var helt på topp, men hvitbalansen var helt på trynet;). Egentlig gikk alt grått i grått i svart, men hva gjør vel det? Man kan si at det lille man sanset ble forsterket av fantasien.

      Svar
  3. Anne
    Anne says:

    WOW!! Geir.
    Har aner vi konturene av et landskap så spennende, i de nysleigeste blåtoner, som en symfoni i blått kjære du .-)

    Svar
    • Geir
      Geir says:

      Jeg blir jo nesten målløs av begeistringen for dette bildet. For meg er det først og fremst et uttrykk for det landskapet jeg gjerne ville se men som ikke helt åpenbarte seg der og da. Men samtidig kan jeg si at jeg fikk sett nok av Gunung Kinabalu til å gjøre det til et av mitt livs største naturopplevelser på godt og vondt (jeg er fremdeles småstiv i lårene etter turen, som jeg skal skrive mer om plutselig).

      Svar

Trackbacks & Pingbacks

  1. […] Line Storlid: Balanse, likevekt, utholdenhet og kontroll Randi Lind: Vanndråper Geir Ertzgaard: Senseless This entry was posted in 52 Pictures. Bookmark the permalink. ← 8/52: Is There Anybody […]

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *