Arrestert

Del 1: En flengende kritikk av norsk oljepolitikk og bimboblogging

Helge Samuelsen skriver onsdag 12. november, en knallhard kritikk av norsk oljepolitikk som i min fortolkning av Helges artikkel er ein reinspikka kampanje for å skape klasseskiller i Norge.

Mens overklassen svindler folk flest daglig er dette så vanlig at ingen bryr seg. Dem om det. Våre politikere svindler oss også uten å fortrekke en mine. Personlig synes jeg alle radikale miljø, i alle fargekombinasjoner, burde få øynene opp og kjempe imot de virkelige problemstillingene istedenfor de don Quijotiske vindmøllene som hamres daglig. Vindmøllene kan vente.

En burde ihvertfall bry seg med den aller største svindelen som vi står overfor i moderne tid. En svindel som vil gi overklassen milliardutbytte og sikre deres pensjonistilværelser og sannsynligvis deres barn i flere generasjoner fremover. Denne svindelen er oljeøkonomien.

Helge Samuelsen: Det ultimate paradigme – vi står på avgrunnen, 12. november 2008

Helge er som vanlig beisk i kritikken mot vanetenkning, maktmisbruk og statlig feilmynderi, og han avslutter artikkelen sin med følgende utfordring:
Tiden for politisk korrekt forståelsesfull debatt og kompromisser er for lengst forbi. Vend systemet ryggen.
Men jeg vil ikke kjøpe hans påstander og utfordringer så lett, og kommenterer:

Du skriver: vend systemet ryggen. Ja, gjerne – men hvordan? Du må slutte å prate som en politiker!

Svaret er ikke kort, men det er konsist og saklig:

Jeg ser at du skriver mye om bloggekonkuranser på bloggen din. Det har jeg ingenting imot, selv om det ikke interesserer meg en døyt. Skal jeg kunne være istand til å fungere som samfunnskritiker kan jeg ikke konsentrere meg om å vinne bloggekonkurranser. Snarere tvert imot, jeg må være 100% uten strategi for å BLI LIKT. Det blir i denne sammenheng uinteressant.

Jeg må jo gi Helge rett, selv om jeg påstår at dette med bloggkonkurranser bare er én liten del av alt min blogg handler om. Men jeg utfordrer også Helge på det jeg kaller politikerpratet hans. Jeg skriver:

Mitt viktigste aksiom er at man ikke skal overta holdninger fra andre. Vel, lære av andre går bra, men meninger skal man bare gjøre opp på eget grunnlag.

Men man trenger handlingsalternativer. Jeg har en del elever som jeg prøver å lære opp i akkurat de tingene du snakker om. Det viktigste spørsmålet jeg får av de er som regel ikke «hva er feil»?, men «hva skal jeg gjøre?». De opplever kritikk som tomprat hvis det ikke følges opp av alternativer. I deres ører blir det som gutten som ropte ulv, ulv, eller som ei kjerrring som klager så mye at etterhvert så gidder du ikke høre på henne.

Ord uten handling er som å prate som en politiker.

Helge har mye tankevekkende å komme med. Men kritikk for kritikkens del fører som regel ikke fram. Kritikk for sakens del er på sin plass, men hjelper bare hvis den skaper handling. De som synger samme mantra trenger ikke overbevises. De som er uenige segmenterer sine ståsteder i møte med kritikk. De som blir overbevist lammes ofte fordi de ikke har evne, erfaring eller vilje til å handle etter sine nyvunne overbevisninger. Så jeg utfordrer Helge til å komme med handlingsalternativer når han først har tatt på seg en rolle som samfunnsvokter.

Likevel: Jeg føler at Helge arresterer meg, og jeg får lyst til å se mer kritisk på bruken av min egen blogg – for ikke å si egen tid.

Del 2: Bloggere mot røkla

To dager senere tar Frr på seg sine kritiske briller, men i stedet for å se på maktelitens posisjonsmisbruk, begynner Frr å plukke lo fra egen navle. Han ser et mønster i norsk blogging som ikke er veldig tiltalende. Kort sagt går det ut på – hvis jeg har forstått han rett – at norske bloggere ikke klarer skape en alternativ stemme i samfunnet.

  • Man skriver om saker fra det etablerte media, helst med et kritisk blikk – men media bryr seg ikke om å svare tilbake.
  • Man bruker sjelden andre bloggere som kilder/referanser – noe som ikke bidrar til å skape en alternativ dagsorden til den som settes av de som alltid har gjort det.
  • Når bloggere først kommenterer hverandre, foregår det ikke en reell debatt, men det som Frr kaller en laugstankegang. Vi strør på hverandres artikler med utfyllende og bekreftende kommentarer. Vi står krenket sammen mot de som ikke bryr seg å høre på oss.
  • Det etablerte media går mer og mer i flokk.

Resultatet: Det foregår verken en reell meningsbrytning bloggerne imellom eller på tvers av det etablerte media og nymedia – for å bruke et annet ord en blogging.

Frr tegner opp en alternativ måte å skrive på i forhold til den som har etablert seg i bloggerby:

Om vi var mer bevisst på bloggsfæren selv, og ikke bare var opptatt av verden utenfor og av dem som likevel aldri leser blogger, ville det kunne bli en vitalisering av bloggsamfunnet som gjorde at det i større grad kunne fange interessen også fra dem som svømmer utenfor vår egen andedam. I stedet synes jeg det ofte har blitt slik til at “hør hvor det stormer der ute, her er det fredfullt og tyst”.

Hildring – Bloggere mot røkla, fredag 14. november 2008

Jeg har lyst til å å tolke Frr et skritt lenger. Det er ikke nok at vi koser oss sammen. Vi må begynne å bety noe for andre enn oss selv. Verden blir ikke bedre av at vi klapper hverandre på ryggen og koser oss ihjel ved å skryte av hverandres kloke meninger, gode ord eller vakre bilder.

Men poenger er: Også Frr arresterer meg. Det ligger en del lo i min navle.

Del 3: To artikler – og et tredje skritt

Hva har disse to artiklene med hverandre å gjøre? Jeg tror dere ser poenget. Helge kritiserer med rette min bloggekåringsblogging. Men jeg har også et poeng i forhold til deg jeg opplever som en manglende vilje til å komme med alternative handlinger. Helge gjør noe av det som Frr etterlyser, men han får ikke svar fra de han kritiserer.

Men samtidig skaper Helge debatt. Andre bloggere er enige med ham, eller sterkt uenige.

Hva dette har med min blogg å gjøre? Jeg etterlyser handlingsalternativer. Frr etterlyser meningsbrytninger som får konsekvenser. Min blogg kan bidra til det. Så var det å dette til da på en måte som gjør at andre hører og handler på en måte som betyr noe.

Bloggene våre har mange forskjellige funksjoner. Noen er terapeutiske av karakter, på grensen til det private. Noen virker opplysende. Andre er med på å bygge nettverk. En hel del er fjas og fjolleri. Men midt oppe i dette fins det altså en mulighet gjennom felles styrke skapt av meningsbrytninger til å påvirke til samfunnsendringer som Helge Samuelsen og Frr begge er tilhenere av.

Det gjelder bare å gjøre noe med det uten å bli for selvopptatt.

2 replies
  1. frr
    frr says:

    Det du nå skrev gav meg mye mer enn det du får plass til i et kommentarfelt på en annen blogg, og i tillegg utdyper du, og strekker du temaet. Jeg vet ikke om dette hjelper, men nå er det blogerens rolle løftet ut av bare en blogg, og plassert på en annen (egentlig to andre, se slutten på mitt innlegg). Så håper jeg ikke at jeg er noen refser, men vi er nok enige om at potensielet i bloggingen ikke er utløst godt nok.

    PS: Jeg er ingen refser, Helge er. 🙂

    Svar
  2. Helge Samuelsen
    Helge Samuelsen says:

    Først vil jeg si at jeg ikke hadde til hensikt Ã¥ kritisere din interesse for bloggekÃ¥ringer og metablogging. Jeg synes alikevel det er interessant at du kritiserer meg for manglende handling, nÃ¥r den type interesser – hvis vi skal være helt ærlige – ikke akkurat skaper handling i den virkelige verden. Snarere sementerer det nettopp et bloggmiljø som klapper seg selv pÃ¥ skuldrene.

    Men er det slik at det skrevne ord har mistet sin makt? At tidligere tiders samfunnsrefsere og intellektuelle var helt på viddene i sine forsøk på å SKRIVE om sine tanker og ideer?

    «Men kritikk for kritikkens del fører som regel ikke fram. Kritikk for sakens del er pÃ¥ sin plass, men hjelper bare hvis den skaper handling»

    Jo, dette er tilsynelatende sant nok. Men så kan jeg jo spørre hvor mange bloggere som har fremprovosert noen form for handling?

    Ikke mange?

    Vel, nÃ¥ burde vel ikke det komme som noen stor overraskelse for de fleste. Spesiellt hvis man snakker om forandringer som virkelig monner i samfunnet. Jeg tror en skal være meget optimistisk hvis man tror bloggmiljøet skal kunne ha noen større form for politisk tyngde i seg selv. Imidlertid er det alikevel slik at alle tider har hatt sine kommunikasjonsformer. Og alle samfunnsreformer har generert opp en hel del tomsnakk før noe skjedde – det er en typisk moderne tanke at ting skal skje hurtig. Vi er fast-food og fast-thought samfunnet.

    Imidlertid har ethvert samfunn – ogsÃ¥ demokratiske samfunn – kanskje til og med spesiellt demokratiske samfunn – godt av Ã¥ ha alternative røster. Alle samfunn har godt av Ã¥ høre pÃ¥ alternative tanker. Alle mennesker har godt av Ã¥ høre pÃ¥ alternative tanker. Uavhengig av om en er enig eller ei. Alternative vinklinger er ogsÃ¥ en forutsetning for det representative og konsensusbaserte demokrati.

    Du etterlyser handling. Men hvilken handling ser du for deg? Du foreslo selv sivil ulydighet i en bestemt situasjon. Hva om det ikke er min stil? Hva om jeg faktisk har tro på at samfunnet ikke bare kan forandres, men også påvirkes av ord? Ikke bare i form av blogginnlegg, men i form av tanker, ideer, memer?

    En tanke eller en idê kan skape et utall av handlinger pÃ¥ et senere tidspunkt. En zeitgeist kan skapes av EN opprinnelig original tanke. Uten at jeg dermed pÃ¥stÃ¥r at mine tanker er i stand til Ã¥ skape noe slikt. Men er det ikke slik at nÃ¥r en leser andres tanker, sÃ¥ pÃ¥virkes man? Er det virkelig slik at verden har blitt sÃ¥ overfladisk at man mÃ¥ ha kontinuerlig handling? Som i Hollywood-produksjoner. Et evig mas av eksplosjoner og – vel, handling… Cut to the chase.

    Er det ikke like mye sannsynlig at VIRKELIG handling Рden vanlige dagligdagse handlingen Рfaktisk styres av de ideer man har tilegnet seg? Og er det ikke slik at hvis noen hundretusen mennesker faktisk begynner ̴ tenke annerledes, s̴ skaper DET forandring i samfunnet mer effektivt enn noe annet?

    Man skal ikke overta holdninger fra andre. Nei, men man skal lytte til andre. Hvis du vil fortelle noe til elevene dine fra meg, så er det DET jeg ville bedt deg om. Ikke å snakke om MINE ideer. Hvis alle lyttet mer til hverandre, så klarer vi kanskje både å skape et bedre samfunn men også å løse de enorme utfordringene verden står overfor idag.

    For gudene skal vite at vi er på villstrå der med den klassiske elitistiske tilnærmingen.

    Jeg ønsker for eksempel at vi skal legge ned oljenæringen gradvis og erstatte den med hydrogensamfunnet basert på geotermisk energi. Det har jeg skrevet mye om. DET vil kunne være et bidrag til å løse CO2 problemet og annen forurensing på en måte som MONNER. Dessuten vil det redde oss fra å gå tom for energi når olja tar slutt. Lite kan være viktigere. Men hvilken handling vil du se fra min side? At jeg kjøper hydrogenbil? Gjerne, men ingen pumper finnes lokalt. At jeg saboterer StatoilHydro eller noen oljeinstallasjoner? Sorry, ikke min stil.

    Jeg skriver om det. Og hvis flere ønsker en slik fremtid, så har vi en sjanse til å faktisk få det. Jeg gir informasjon og er pådriver i politiske miljø lokalt. Dette er det jeg gjør. Og hvis flere gjorde det ble det handling som monnet.

    Men ikke tro at en kan fremstille det som om jeg alene må skape forandringen, og at hvis jeg ikke klarer det, så pyttsann, da var den ideen uten verdi. Det er ikke slik verden fungerer.

    Nå ble dette et langt svar. Sikkert verdt et eget blogginnlegg. Frr har kanskje et poeng. Men jeg ser også verdien av å diskutere en smule mindre pretensiøst. Kommentarfeltet har også sin verdi. Her kan vi jo kaste tanker litt frem og tilbake og se hvor det fører hen.

    Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *