Beduinjentas blikk

I det som best kan beskrives som en leir av midlertidig karakter, men av varig realitet. En gruppe beduiner. En pariakaste både i israelske og palestinske øyne. Like nedenfor en ortodoks jødisk bosetning på okkupert område i Palestina. Få kilometer fra Jerusalem. Den hellige by, omtales den som. I telt bestående av papp, plast og sammenraskede treplater. Utenfor beiter magre geiter og sauer på skrinn mark av gjenværende gresstuster. Sola steiker. Vinder river godt denne gråværsdagen. Inne i gjesteteltet tar den gamle kvinnelige lederen imot to langveisfarende med søt te og fortellinger om et liv de besøkende ikke kan forestille seg.
En ungeflokk gjemmer seg bak hverandre i teltåpningen. I yr nysgjerrighet.
En rank ungjente stikker seg fram. Viser fram engelskboka si fra skolen hun får lov til å gå på noen timer i uka. Leser stotrende og lykkelig noen gloser fra det underlige fremmede språket fra en annen verden. Søker anerkjennelse fra den bleike solbrente mannen som en kort stund snuser inn den støvete stemningen fra hennes verden. Et annet liv. En uvirkelig annerledes tilværelse.
Et mildt, stolt og stødig blikk fanger mitt. Nikker sitt samtykke til at kameraet kan lukke sin gardin et kort øyeblikk og fange hennes milde smil. Hennes stolthet. Hennes framtidsdrøm.
Et øyeblikks møte mellom kulturer. Mellom generasjoner. Mellom mennesker. Mest til berikelse for den bleike solbrente. Forhåpentligvis til ansporing om å søke en bedre framtid for seg og sine for den stolte ungjenta.
0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *