La meg begynne med at jeg ikke liker Windows. Her hadde jeg stått opp klokka halv 7 en tidlig søndags morgen i 18 graders kulde for å skrive en lang og god blogg til alle dere interesserte i meg og mitt, og et kvarter ut i skrivingen – og jeg var i svært god gang – går den hersens windozens inn i spasmer, og all med pøtiske kreativitet forsvinner inn i et stort svart hull.
Nå skal jeg prøve å gjengi det jeg hadde skrevet på en ny datamaskin med et tastatur som hele tiden knatter samme tast to ganger, så dette blir spennende.