4. sept 2008
På forrige bilde hadde disse hersens menneskene jeg var på tur satt meg fast i et tre. Jeg trodde de hadde forstått når jeg så tydelig sa fra til dem, men nei da. Treige. Det er det de er!
For på samme tur, bare dagen etter, måtte jeg vente på dem igjen. Denne gangen fikk jeg ikke en gang bli med ut, men måtte ligge i bilden og vente mens de knipset med kameraene sine. Også jeg som er såååå glad i å ut og snuse i naturen. Forstår de ingen ting de derre menneskene?
23. aug 2008
Atte det, atte! Tenk å være på tur, snuse og kose meg - og så plutelig blir jeg lenka fast til et tre bare fordi atte de teite menneskene skal ta bilder! Jeg blir såååååå SINNA!!!
Men jeg er glad igjen nå 
15. aug 2008
Det blir en pause i Daxebloggingen framover. Ferietid er ikke tid for å sitte og glo på en skjerm - så sant været ikke blir ufyselig.
11. aug 2008
Husker du da jeg traff deg aller første gang? Du hadde bodd hjemme hos mammaen din og den aller første menneskefamilien din alle dine sju måneder da jeg plutselig dukket opp i hjemmet ditt. Du spant rundt i huset og jagde mamma fra kjøkken til stue og tilbake. Vilter, gal og lykkelig som bare en unghund/gammel valp kan være.
8. aug 2008
Hverdagsmorgener er ålreite. Til et visst punkt. Etter frokost gjør nemlig Daxepappa noe merkelig: han går fra meg. Mange timer hver dag. Og med tanke på at en mennesketime er ca 7 dachsetimer, blir det en del…
Jeg prøver å si til han at jeg ikke liker at han går fra meg. Legger meg og kikker trist på han. Prøver å få han til å forstå at jeg enten vil være med eller at han skal bli igjen. Men han er ikke så lur. I stedet får jeg noe godt å tygge på. Og lettlurt som jeg er, hjelper det en stund.
4. aug 2008
Jeg har nok en gang hektet med meg Daxepappa i andre enden av lenka og fått han med på tur. En fin dag over nye svaberg og gjennom uutforsket lyng på en av Stavangers største byøyer: Vassøy.
Mye trasking langs gater og gjennom boligstrøk før vi kom dit vi hadde tenkt oss. Men det var verd det.
20. jul 2008
Den siste tiden har Daxán endret seg litt. Fra å være en småvilter kompis i fullt firsprang ved første anledning, har han supplert sin væremåte med tålmodighet og ro.
Dette viser seg tydeligst på tur. Mens han tidligere for som en virvelvind over store områder i en stadig utforsking av nye sanseinntrykk, holder han seg nå i større grad i nærheten. Og ved raster finner han sin plass ved min side - eller på fanget hvis anledningen byr seg.
19. jul 2008
En to og et halvt år gammel dachs, tidvis kjent for å være noe amper overfor andre hannhunder, og en fem måneders valpete boerboel har funnet hverandre.
Og det de fant var flere timers intens herjing og vilter leik. Stort mer ulike i utforming kan en vel knapt bli og samtidig tilhøre samme art, men i sinn var de tilnærmet a perfect match.
 |
| Dette er en blogg om dachsene i mitt liv, Dax (GammelDax), Dax André og Daxán |
