Vet dere hva? Det er ikke mer enn tre døgn siden mamsøs Huldra og jeg ble familie – og allerede nå har hun bursdag! Det er jommen effektivt

Sju menneskeår fylte hun i dag. Det er omtrent femti dachseår, det. Syns ikke hun ser ut som en halvt århundre gammal dachsedame, jeg. Flott, sprek og leken som bare det. Og som det seg hør og bør for en spreking som mamsøs, tok daxepappa og jeg henne med på en ganske lang og veldig fin tur. Til en plass som minner littebittegranne på der hun kommer fra.

Les videre »

Verden er et pussig sted, må jeg si. For ei uke siden bodde jeg der jeg alltid har bodd. Sammen med snille Sita. Og Ella. Og alle de finfine mennskene i Jærdachsfamilien. Og nå???

Jo nå er jeg plutselig blitt trønder. Bor sammen med to typer og lever et helt annerledes liv. Veldig rart. Fint her også, må jeg få si. Selv om lille Daxeé er en liten masekopp av og til – og nye daxepappa rusler rundt med oss to i et sånt tvillingbånd og får oss til å se ut nesten som sånne siamesiske tvillinger. Men heldigvis bare nesten…

Savner nå av og til de finfine på Ålgård. Snille  gamledaxepappa Einar som tok meg med på mange turer – både jakt og anna. Gode gamledaxemamma Kjersti som alltid var der og tok seg av meg. Både når jeg var frisk og littegranne sjuk og når jeg hadde valper i magen og etter at de ikke var der lenger og…

Og omsorgsfulle L som ikke var noe særlig glad for at jeg skulle flytte, men som likevel syns det var greit fordi atte jeg ville få det bra her i mitt nye hjem. Det skal det et stort hjerte til for å tenke. Og så lille M som hadde tegna kortet som jeg har scanna her i min første bloggepost her på Daxiania.

Les videre »

Jeg skal besøke farmor noen dager nå. For atte det atte daxepappa skal til Stavanger en tur. Der vi bodde for lenge lenge siden. Hele to måneder siden. Da var jeg bare en liten tass på 8 måneder. Nå er jeg jo stor gutt på 10 måneder. I dag, faktisk!

Og som en slags bursdagsgave til meg og han selv så skal jeg få en mamsøs. Hva er det, lurer du kanskje på? Jo, nå skal du høre.

Les videre »

Jeg har hørt at Bella betyr “vakker” på italiensk. Og nå vet jeg hvorfor

Jeg traff nemlig vakre Bella på søndag. Og ikke bare var hun vakker. Hun var dachs. Og hun var morsom å leke med. Og hun var søstra til Daxán, fikk jeg vite. Så nå forstår jeg hvorfor daxepappa syns at Daxán var så fin. Hvisomatte han bare var noe i nærheten av søstra si, så var han ulasegbeskrivelig finfin.

Les videre »

Den siste tida har det vært så mye moro som har skjedd, atte! Daxepappa har tatt meg med på turer både her og der og der og her og enda flere plasser. Og så har jeg vært sammen med både han og henne og de og dem og alle sammen!

Og på lørdag var jeg ute på tur med flatcoat-kjæresten min Lilly. Hun er en stor dame som ofte er veldig streng – men enda oftere snill. Sammen med mennesket hennes, Mårt1, og daxepappa fant vi en veldig godt plassert vei gjennom skogen oppi det mennskene kaller Byåsen. Den gikk langt og lengre, og opp og ned og opp og ned igjen. Og opp. Og midt i en av bakkene lå det en kjempefin pinne.

Les videre »

Jeg har hatt ånkli damebesøk! Forrige helg. Er fortsatt ør og glad etter all kosen og skrytet.

Du skjønner det atte Spindellett kom på besøk til Trondheim. Og i stedet for å bruke tida på folk som blåser i alt mulig rart, besøkte hun meg.

Les videre »

Det er hva daxepappa kaller meg. Og det bare fordi atte jeg innimellom bytter ut hula mi med en Chesterfield ørelappstol.

Men jeg forstår ikke helt problemet – hvis det da er et problem. Jeg mener, enhver dachs med litt stil og verdighet har da en sånn en, vel? Jeg har sett på bilder at både Daxán og Dax André hadde en sånn en (tror faktisk det er den samme som jeg har…), og de var jo noen staselige vovser.

Les videre »

Vi har et bord. Et sted jeg kan sitte og ha overblikk. Over Bunnpris. Over gata. Over verden. Over andre hunder. Passe på, gjør jeg. At de ikke blir for tøffe i trynet. Da får de med meg å gjøre!

For da knurrer jeg lavt og fryktinngydende. Og kanskje hever jeg røsten til et bjeff som får det til å gå kaldt nedover ryggen på alle og enhver (ikke at det er noen heksekunst i disse tider, akkurat, men allikavæl…).

Les videre »

Jeg har oppdaget noe i jula, jeg. At jeg er et huledyr. Jeg storkoser meg når jeg får krype inni noe. Og det visste daxepappa før meg. Gjett om jeg ble imponert!

Ikke veit jeg åssen han visste det, men når jeg fikk pakkesangen fra under juletreet i Sverige lå det noe inni papiret som jeg kunne legge meg inni. En hule. En bærbar hule.

Les videre »

Jeg begynner det nye året med å minnes tilbake på det gamle, på den hendelsen som rystet meg mest i året som gikk, og på gode venners lindrende omsorg.

Da Daxeé og jeg flyttet inn i ny leilighet i ny by lå en tegning og et brev fra en kjær venn og ventet i postkassen:

Hun skriver:

Kjære Ståle
Her kommer en liten “innflyttingsgave” fra meg til deg til minne om en venn som ikke kunne bli med deg oppover til Trøndelag, men som alltid vil være der likevel! I form av gode minner – mange gode minner!

Les videre »