Jeg ville bare ønske alle dere som besøker Daxiania en god sommer. Daxepappa og jeg tar fri fra bloggeriet en stund framover. Vi må bruke tiden sammen ute nå når vi kan. Så får vi heller fortelle om hva vi har gjort i finværet når det ikke er her lenger.

Mange gode og blaute sommerslikk fra Daxeé!

Underlige mennesker! En liten fyr som meg skal da vitterligen frese rundt i det fri på utforskerferd, skal jeg ikke?

I stedet for har daxepappa laget en liten valpebinge til meg ute. Og når jeg sier liten, så mener jeg virkelig liten. Den er ikke mer enn to og en halv gang så lang og bred som jeg er lang, og jeg er som kjent ikke så stor.

Les videre »

Snille Inger Johanne har gitt meg min første pris. Og for en pris! På utenlandsk står det “With friendship this rose is sent your way. Hoping you have a wonderful day!” Jeg kan ikke sånn utenlandsk enda. Har nok med å lære meg daxepappas trøndersk etter å ha levd med bergensk de første 10 ukene , men daxepappa har oversatt til sånn trøndersk som er såpass utvaska at jeg kan forstå det, og jeg syns det var kjempefine ord! Egentlig tror jeg ikke det er en pris, men en litt spesiell hilsen fra en veldig spesiell dame med et utrolig spesielt blikk for detaljer og vakre og søte dachser. Tusen takk!

Les videre »

Jeg har nettopp kommet hjem igjen, jeg. Har vært på storbytur. Til Oslo. Flydd for første gang. Tatt tog for første gang. Truffet mange snille og spennende mennesker for første gang. Og sovet på madrass på gulvet sammen med daxepappa for første gang.

Det har med andre ord vært fryktelig mye nytt å oppleve de siste dagene. Daxepappa var nok mest spent på hvordan jeg ville synes det var å fly, han. Men det behøvde han vel ikke være bekymra for. Jeg gidder jo ikke sitte og kikke ut av vinduet slik som han gjør.

Les videre »

Daxepappa er rar, han. Han står opp om morran før han er skikkelig ikke-trøtt, og når han har gjort alt det rare som mennesker gjør om morran, Setter han seg på en rar ting med to hjul. Sykkel kaller han det. Og framme har denne dingsen en kurv. Gjett hvem som må ligge der…

Jo, det er meg, det. Han fester meg fast slik at jeg ikke skal falle ut, og så suser vi bortover så ørene mine flagrer i vinden. Og det er alltid vind på denne dingsen, selv om det ikke blåser ute. Det syns jeg er rart.

Les videre »

Ikke bare stå der og knips bilder av meg med det hersens kameraet!

Jeg klarer ikke å komme opp denne bratte og kjempehøye kanten uten hjelp. Den er jo nesten like høy som meg, jo!

Mennesker, altså!

Dagen i dag har vært skikkelig moro og spennende. Daxepappa tok meg med på tur til et sted hvor det var mange andre dachser som jeg kunne leke med. Alle var større enn meg, så du kan jo tenke deg hvem som fikk mest oppmerksomhet

Noe av det som var aller mest moro var at de andre hundene ville leke med meg. Først kom Ella, hun som jeg har lekt med før. Og så kom en stor fyr som daxepappa kalte for Jølle. Han var kjempesnill, og jeg fikk lov til å kalle han for onkel. Han er nemlig en av sønnene til Daxán.

Kjempefin var han! Daxepappa fortalte meg etterpå at han fikk klump i halsen og årer i øyekroken fordi Jølle minte han så mye om Daxán. Stor og kraftig og snill.

Les videre »

For noen dager siden kom Ella, en artig liten medvalp på besøk. Hun kom sammen med sin nye familie hos Jærdachs og besøkte daxepappa og meg. Og du som vi lekte og koste oss i hagen, hun og jeg. På bildene daxepappa tok ser det nesten litt nifst ut, men det var bare moro

Og plutselig var det søndag. Daxepappa og jeg hadde nettopp gått av bussen nær der Ella bor, men det visste ikke jeg da, men ble jo fort klar over det da Jærdachsmamma åpnet døra og hilste varmt på meg. Og kort tid etter kom Ella susende igjen. Kjempestilig!

Les videre »

Første hele dagen i nytt hjem. Mange nye inntrykk og opplevelser har blitt fordøyd med natta. Daxepappa er veldig glad. Han trodde at det skulle bli en langvarig jobb med å gjøre meg det han kaller husrein, men nei da. Det er jeg så og si allerede, det. Noen små lekkasjer er ikkeno å snakke om, sier han.

Så etter at jeg hadde fått komme ut og tømt tanken etter en god natts søvn, fant daxepappa fram et mangefarga tyggetau som vi lekte med lenge.

Les videre »

Heisann! Jeg heter Daxeé, jeg. Jeg er en dvergdachsgutt som er temmelig ny i verden. Bare 10 uker gammel. Og i går kom det en rar mann med lite hår på hodet og tok meg med fra mammaen min og søsknene mine. Han kaller seg for daxepappa, men jeg har hørt at andre kaller han Ståle. Lurer fælt på hva han egentlig heter…

Uansett så har han et godt og varmt fang å ligge i. Han sier at vi to er en familie, og jommen oppfører han seg ikke som om han bryr seg om meg. Ganske koselig. Masse nussing og god mat og nye leiker. Moro! Men det er litt slitsomt også. For det er så mange som vil hilse på meg.

Les videre »