12. Aug 2010
Hva jeg ser?
Jo, det skal du få vite. Jeg ser framover, vel!
For framover nå skal det skje mye finfint, sier daxepappa. Og jeg skal være med på alt samme sammen med han.
2. Aug 2010
Mester av enda et element
De av dere som har vært heldige nok til å følge meg siden jeg var bare såvidt større enn daxepappas hånd har fått med dere at jeg er har tatt til luften som en fugl (riktignok inni et fly, men allikavæl, at jeg mestrer omtrent alle typer underlag (med unntak av flytebrygger og trebroer og sånt tøys), og at jeg storkoser meg inni biler, tog og busser og den slags.
Og så har dere kanskje også fått med dere at det er ett element jeg er noe skeptisk til: Vann.
22. Jul 2010
Jeg trives foran, framme, fremst, først!
Jeg har så fin plass i framsetet, jeg. Ja, ikke bak rattet riktig enda, men jeg har da revolusjonsplanene i orden, må vite!
Daxepappa har årna et fint pledd til meg i setet, og jeg har tyggebein og godsaker der. Og så styrer jeg på med å skitne til vinduet mitt så godt jeg kan. Viktig å sette spor etter seg, må vite. Med snuten. For da får daxepappa noe å holde på med når han kjeder seg – eller enda bedre: når han kjeder meg!
16. Jul 2010
Det snikende sumpdyret
Smygende, snikende, lurende, ålende gjennom tykt sumpgras. På jakt etter uforvarende vesener som overrumples kan.
Nesten usynlig er jeg, når jeg sakte kryper fram i det høye grønne. Og der fant jeg jommen noen å overraske. Daxepappa satt dypt konsentrert med kameraet nærmest hengende fast i trynet. Blomster og smådyr er han oppmerksom på.
12. Jul 2010
Ei stor hei, ja!
For atte det, atte. Jeg er en dundrandes aktiv dachsegutt, skal jeg si deg! Vært tøffere enn toget og sprekere enn et eller anna kjempesprekt (kom ikke på noen sammenligning, da vet du…!!!) Sist uke gikk jeg i fotsporene til Tenzing Norgay – også han derre Hillary-typen, de som var oppå Everestgreia først, vet dere.
Men jeg tror jeg er tøffere enn dem, sånn alder og størrelse tatt i betraktning, for jeg har traska opp på den store heia her i Trånjæm, Storheia. På onsdag. Den er 565 menneskemeter høy, nesten 3 000 daxeémeter. Og så er jeg bare 15 måneder gammel – eller ca 15 menneskeår. Sikker på at han derre Tenzing og han derre Hillary var massemye eldre!
7. Jul 2010
Så det syns du, altså…?
At jeg ser letter sliten ut, sier du? Det hadde du også gjort hvisomatte du hadde hatt ei sånn helg som meg, skal jeg si deg!
For nå skal du høre det atte. På lørdag ble det ikkeno av den sedvanlige slumringa til meg og daxepappa. Neida. Ikke en gang en laaaang frokost med godt tyggegodt til meg ble det. For vi var på farten allerede litt over ni. Vi skulle til et sted jeg bare har sust forbi før: Vikhammer. For der skulle dachshundklubben ha sin årlige utstilling. Og er det er utstilling i nærheten, er jeg der – med daxepappa på slep.
30. Jun 2010
Vann er forferdelig vått!!!
Og jeg som hadde gleda meg sånn! Til å feire sanktans, hva nå det måtte være. Men jeg hadde hørt at på sånn sanktans var det deilig mat og sånn. Men vet dere hva jeg fikk? Jo, jeg “fikk lov” til å bade”! Det vil si at daxepappa heiv meg uti det kalde vannet. Dusten! Jeg kan’ke fordra vann. Og iaffall ikke kaldt vann!
Vann er til for å drikke og for å se på og for at Lilly skal svømme i. IKKE for at jeg skal være uti med hele meg. Til nøds kan jeg vasse litt i strandkanten hvis bølgene ikke dasker for høyt mot land.
26. Jun 2010
Premieguttens premie
For et par uker siden fortalte jeg om nok en suksessdag i utstillingsringen. Men jeg fortalte ikke om det aller aller besteste med den dagen. For det var ikke noen utstilling, nei. Det var noe helt helt annet, noe som er det aller aller bestestestesteste som finns. Nemlig tur! Lang tur. Skogtur. Med masse spennende å utforske. Og det var premien min for at jeg var så flink og fin og alt det derre der som dere alle vet så inderlig vel allerede.
Men turen til Leklemvannet vet dere ikke noe om – hvis dere ikke har lest daxepappas blåggpåst om den da. Men den er jo fortalt fra hans synsvinkel. Ikke den synsvinkelen som var viktisgt: Min. For det var jo min tur!
Og den begynte i samme øyeblikk som jeg smatt ut av daxepappa fang og spurta inn i den solspraglete skogen. Hvor grønt og gyldent sprudlet så det var pur glede å logre rundt der.
13. Jun 2010
CK-grossisten
Så har det skjedd igjen. Jeg har gjort daxepappa stolt som en hane. Gjør jo det hver dag, nesten, men i helga har jeg gjort det på en måte som snart begynner å bli en vane…
For atte jeg og Lilly og Mårt1 og daxepappa var på tur sammen. Til farmors hjem, men uten farmor. Rart, det, altså, men likevel skjedde det så mye at jeg helt glemte det etter første snuseleterunde hos henne.
26. May 2010
Jo da…
Det står fortsatt til liv. Veldig til liv, faktisk.
For atte daxepappa og jeg har vært så bissi med turer og dachsetreff og kosekvelder og masse annasom er viktig i en røffing som meg sitt liv.
