Den litt numne følelsen av flyplass
Doha International Airport har de siste ti årene utviklet seg til å bli en av de flyplassene som har vokst mest. Det fins knapt en flyplass i verden med flere skrikende moderne Boeing 777 enn denne gule ørkenflyplassen på denne blindtarmen av en halvøy som stikker ut fra Saudi-Arabia – som en moderne tolkning av Arabia Felix. Sjeikene kan ikke sitte på oljerikdommen, og plasserer den i fotball-anlegg, toppklubber i Europa – og i flybransjen.
Skal du reise rimelig fra Oslo til Asia og Afrika er det godt mulig at du må beregne en mellomlanding på Hamad International Airport med sitt snirklete ankomst- og transittsystem: En endeløs strøm av trolleybusser i fri strøm mellom de utallige flyene og ankomst- og avreisebygningene spredt rundt på et gedigent område. Gule bånd for transitt, burgunder for ankomst, pass på at du ikke går av på feil sted, du kan fort bli strandet i ingemannsland.
Om Hamad International har blitt et nav i verdens flytrafikk, har flyplassen litt å gå på når det gjelder opplevelser. Å reise til Kuala Lumpur eller Kinshasa fra Oslo innebærer som regel et stopp på Hamid, en reise på seks timer er bare begynnelsen på neste sekstimers tur til det forgjettede reisemål. Passasjerhallene har ikke kastet seg på komfortkjøret, ni timer på harde gulv eller krampete stoler med den ene flyturen i kroppen og den neste på vent er en test av reisemotivasjon og reiselyst. Morgentrøtt, natt-trøtt, døgnvill, reisetrøtt, den kalde følelsen av å være i transitt.
Flyene kommer fra over alt. Du ser folk fra Agadez i Niger her, eller fra Aershan i Kina. Nei, du hadde ikke hørt om disse stedene før. Men de er her sammen med deg, og kommer hit i fly lik ditt, og alle sammen er like trøtte og ute av seg sjæl som du er. Alle med den litt kalde, gule følelsen av solen som står opp over en flyplass.
Og snart åpner oljesjeikene en ny flyplass her, og da blir det slutt på busser, gule og burgunder lapper, og Arabia Felix blir virkelighet også på den trøtte flyplassen som utgjør navet mellom kontinentene.
Uff, likte meg ikke noe særlig på flyplassen i Doha selv! Hadde en del timers venting der alene midt på natten på vei til Kathmandu, og det var ikke særlig gøy.. Det var absolutt ingenting å gjøre, og ingen behagelige steder å oppholde seg. Enig i at bussystemet også var helt håpløst! Å komme frem til terminalen tok EVIGHETER!
Jeg hadde store forventninger da jeg skulle mellomlande her første gang. OLJEflyplass! Men neida, nå er den kun et nødvendig onde mot et større gode. Er ikke overrasket over at du deler min opplevelse av plassen.
Jeg forstår forsåvidt hva du mener, men etter å ha flydd Ethiopian Airlines via Addis Ababa Bole International Airport nå i august, tar jeg mer enn gjerne et par lengre opphold på Doha. Bole er i seg selv en meget god grunn til å ikke fly Ethiopian. Den får Doha til å virke som den rene luksusfornøyelsesparken i forhold…