Ei meme-greie…

Ute i blogosfæren fins det mye rart. En fyr som heter Esquil (ihvertfall på bloggen sin) har starta en klassiske spørsmål-meme der hann har stilt opp en samling av rare spørsmål som de stiller i avisan for å fyll opp sidene. Lurer du på hva en meme er, så kan du lese hva den norske wikipediaen sier om saken.Og her har du svarene mine (noe sensurert i forhold til utgangspunktet):Klassiske spørsmål-meme En del spørsmål går igjen i media, og er du som meg tenker du ut egne svar på disse spørsmålene i tilfelle avisene skulle ringe deg. Men de ringer jo aldri. Så vi får gripe sjansen selv.

Dagens Næringsliv: Hvilke bøker har du på nattbordet akkurat nå, og hva vil du si om dem?

The Glass Palace, av Amitav Gosh. En såkalt blockbuster bestående av sideslange monologer kalt dialog. Er på side 12, men boken skal visst handle om et handelsimperium med utspring i Mandalay og med forgreninger over hele Sørøst-Asia. Kjøpte den fordi den handlet om en del av verden som jeg syns er svært så spennende samtidig som boken anbefales av J. M. Coetzee. Er litt mer usikker nå, har jo hatt boken i tre måneder og befinner meg fremdeles på side 12.

Mexico, av James A. Michener. Denne boka har jeg hatt siden 1993, og her har jeg kommet til side 34. Handler om Mexicos historie, og for en gangs skyld skriver amerikanisten og kommunist-hateren Michener godt, etter et par bøker (Alaska, Texas, Space) der han stort sett gjengir faktakunnskaper fra The Great American Encyclopedia lagt i munnen å american heroes. Synd at Michener er fascist, for hans tidligere historiske romaner, som The Source, The Covenant og Hawaii er ikke så verst lesning, på tross av at ingen av dem er kortere en 1400 sider. Jeg begynte på Mexico fordi jeg muligens skal dit i oktober, men noe av motivasjonen forsvant da kjernen i handlingen er byen Toledo, som etter et Google Earth-søk viser seg å ikke eksistere. Sånne ting liker jeg ikke.
Skal sies at jeg har lest tre veldig bra bøker før dette: The Quiet American, av Graham Greene, Long Way Round, av Ewan MacGregor og Charley Boorman, og African Silences, av Peter Mathiessen.

TV3: Hvilken gjenstand ville du hatt med deg til Robinson-øya?
Solkrem faktor 30. Man skal ikke undervurdere solens styrke i tropiske strøk.

Dagbla: Hvilket dyr føler du deg som?
Som giraffen Melman i Madagaskar. Så stiv som nakken min er for tiden, har jeg stor sympati for den hypokonderiske giraffen i den rått undervurderte morrofilmen fra Dreamworks.

Sporten: Hva føler du nå?
Sult. Alltid sult.

Dagbla: Hvis himmelen fantes, hva ville du likt at Gud sa i det du ankom?
Heisann. Der er du. Nå kan vi dra ned igjen!
VG: Hvordan ser din drømmeforside av VG ut?
Orkla legger ned VG!

Hvor vil du helst dra, og hvilken kjent person ville du hatt med deg dit?
Akkurat nå kunne jeg tenkt meg Argentina/Chile med kona – det er jo hun jeg kjenner best. Men siden fruen ikke er kjent person for så mange andre enn meg må det være reisebokforfatteren Paul Theroux . Drømmen er å padle gjennom passasjen mellom Ildlandet og fastlandet. Men det får jeg aldri kona – eller Paul Theroux- med på.

Hvor var du da Brå brakk staven? (Er du for ung: Hvor var du da Lady Di døde?)
Brå: Satt på hybelen i Oslo fem minutter med trikk fra der det skjedde. Vurderte ikke en gang å dra opp og se. Lady Di: Jeg lå og sov. Lady Di hadde en helt annen døgnrytme enn småbarnsforeldre.
Friends: Hvem ville du hatt på lista di over fem personer du får lov til å kose med uten at dama/typen din kaller det utroskap?
Et ytterst teoretisk spørsmål på grensen av det sensurerbare. Men skal vi se: Det måtte blitt Nasse Nøff, Ole Brum, Garfield og et par kosebamser fra IKEA.

Big Brother: Sensurert av prinsipielle grunner.

Hva er meningen med livet?
Ã… leve til jeg dør…. og så litt til. Men mitt personlige ordtak skal jo si litt om det. «No matter where you go, there you are».

Magasinet: De første ordene. Kanskje de viktigste. Hvorfor ble det akkurat slik (Bruk en bok, en handleliste, forrige bloggpost eller noe annet du har skrevet).

En gang i tiden drømte jeg om å bli dyreverner. De sjelevrengende opplevelsene fra Kenya på slutten av 70-tallet spikret seg fast i bevisstheten, de store dyreflokkene, et snøtoppet Kilimanjaro, høye himler og gressletter i det uendelige.

Dette er hentet fra den forrige bokanmeldelsen jeg skrev på ting-bloggen min, ei bok som handla det Afrika som holder på å forsvinne av naturlige og menneskepåførte grunner, aller mest om de 2 millioner elefantene som nå er redusert til 600 000 på det afrikanske kontinentet. Man skal jo innlede sånn at folk henger med, og her prøver å jeg å tegne et bilde av et drømmelandskap, et shangri-la eller edens hage som faktisk har eksistert en gang, men som jeg med genuin sorg må melde er i ferd med å forsvinne. Det er noe av denne dobbeltheten jeg prøver å anskueliggjøre.

(Egentlig hadde jeg ingen tanke med det i det hele tatt, annet enn å prøve å være nostalgisk og poetisk på en og samme tid. Ja, ja).

Det var mine spørsmål. Da er det opp til deg, kjære leser, å ta opp tråden og la denne memen utvikle seg videre – og så tror jeg sikkert at Esqil vil ha beskjed om at du tar opp tråden.

1 svar
  1. Esquil
    Esquil says:

    Hei!

    Jeg trenger egentlig ikke beskjed om at folk tar opp tr̴den Рgoogle kommer til ̴ finne dem likevel ..

    stilig at bloggen din er pÃ¥ slik en vakker dialekt 🙂

    Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *