…du har berre 200/300 bøker igjen aa lesa i livet ditt.
Jarle sitter på internett-kafé i Jericoacoara og diskuterer bøker med meg. De neste tre bøkene på lista hans er L av Erlend Loe, Markends Grøde av han Knut Hamsun, og The New Leaders of the World av en John Pilger. Han har nemlig tid til å lese, der han reiser rundt i Sør-Amerika et halvt år. Jeg skriver til ham at jeg nok hadde valgt sistnevnte, skulle jeg først lest en av de tre.
Høres jo interessant ut. Kanskje noe å lese i løpet av vinteren?
Jeg syns tanken er interessant, og jeg begynner å telle etter: Med 15 bøker i året (jeg pleide å være oppe i femti) og med 33 år igjen i følge Statistisk Sentralbyrå (Jeg lurer forresten på hva gjennomsnittlig levealder for folk ved navn Geir egentlig er) skulle jeg ha nøyaktig 495 bøker igjen på lista. Nå er det et ganske høyt tall egentlig, på tross av at jeg i min storhetstid som lesehest nådde 52 bøker på ett år, i tillegg til fagbøker. Tiden før kone og barn, m.a.o. Men la oss si ti bøker i året da, 33 år. Det blir som Jarle sier i overkant av 300 bøker.
Jeg har jo teknt denne tanken før. Men når Jarle sier det, så blir det en småfrekk liten vekker og en påminnelse at selv for meg fins det en avslutning et sted der fremme. Tanken på at jeg bare har et bestemt antall bøker igjen å lese har en sobering effect, som de sier på engelsk. Det blir naturlig å spørre seg om det faktisk er på tide å bli mer bevisst på hvilke bøker jeg skal lese og hvilke jeg godt kan ta ut av bokkhylla.
Jeg nevner det for min bror seniorrådgiveren. og han fnyser av tanken. Jeg bare leser det jeg har lyst til å lese, sier fyren. Men så har han ikke passert 45 enda heller, og vet ikke at alt har en utgang.
Jeg bestemmer meg for å ta en titt i bokhylla. Der står det en 7-800 bøker, en god del tung faglitteratur og oppslagsverk, men ca. 400 er skjønnlitteratur og populærfaglige ting. Jeg er av den typen som bare må ha de bøkene jeg har lest. Å kvitte seg med de er helt uaktuelt. Men i rekken av bøker står også de bøkene jeg har tenkt å lese. Noen har stått der i 20 år og ventet på meg, noen har jeg skaffet inn de siste ukene.
Jeg tenker:
Hvilke bøker er verd å lese, for meg som «berre har 200/300 bQker igjen aa lesa i livet» mitt.
Det er på tide å ta den unge frekkasen Jarle på alvor og foreta en vareopptelling. Er det noen av bøkene mine som står der og venter på meg som fortjener en annen leser enn meg? Hvilke bøker fortjener plassen sin i min dyrebare hylle?
- Tore Renberg – Mannen som elsket Yngve
- Marshall McLuhan – War and Peace in the Global Village
- Brian Steidle – The Devil came on Horseback
- Alexandra Fuller – Scribling the Cat/Don’t let’s go to the Dogs Tonight
- Nicholas Drayson – A Guide to the Birds of East Africa
- Noreena Herz – I.O.U
- Philip Zimbardo – The Lucifer Effect
- Isak Dinesen – Letters from Africa
- William Boyd – Bamboo
- André Brink – Looking on Darkness/Rumours of Rain/The Other Side of Silence
- Hari Kunzru – The Impressionist
- Bill Bryson – Mother Tongue
- J.M. Coetzee – Boyhood
- Gil Courtemanche – A Snday by the Pool in Kigali
- Jonathan Safran Foer – Everything is Illuminated
- Ken Follett – Jackdaws
- Erneste Guevara – The Motorcycle Diaries
- Mark Haddon – The curious incident of the dog in the night-time
- Carl Hiaasen – Nature Girl
- V. S. Naipaul – Between Father and Son
- James A. Michener – Texas/Mexico/Alaska
- Milan Kundera – The Book of Laughter and Forgettin
- Harper Lee – To Kill a Mockingbird
- Norman Mailer – Ancient Evenings
- Michael Ondatjee – Amil’s Ghost
- Jonathan Raban – Arabia
- Gerald Seymour – The Heart of Danger
- Vikram Seth – A Suitable Boy
Dette er de bøkene jeg har i bokhylla og som venter på meg. De vil ta meg to år å lese. Men det er en serie med andre bøker jeg også skal lese. Jeg har ikke fått med meg alt av Theroux enda, heller ikke alle dokumentarbøkene til V. S. Naipaul eller det som står igjen på lista fra Graham Greene, Bruce Chatwin og William Boyd. Tørr jeg nevne at det fremdeles er seks bøker av Wilbur Smith jeg enda ikke har pløyd meg gjennom?
Jeg har ikke nevnt en eneste klassiker enda. De norske bøkene er fraværende på lista – nesten. Skal jeg f.eks. ut og stjele hester? Eller bli med Erlend Loe på øytur eller villmarksvandring? Eller hva med Gunnar Kopperud, den norske forfatteren som fortjener mest oppmerksomhet uten å ha fått det. For ikke å glemme alle de bøkene jeg enda ikke vet noe om, men som vil komme til å kreve min tid og engasjement.
Hvilke bøker bør jeg beholde, hva bør strykes? Eller skal jeg bare glemme hele greie og heller lese blogger? Svaret er jo opplagt, men likevel: Hva skal til for at ei bok fortjener å stå på ei endelig liste over lesbare bøker? Hvilke bøker hører ikke med på ei liste som denne? Hvilke bøker ville du hatt med?
Min bror seniorrådgiveren og jeg leste bege Drageløperen for en stund siden. Seniorrådgiveren skriver følgende om boken:
The Kite runner har stått noen måneder i min bokhylle. Etter at jeg var ferdig med siste side, lurte jeg fælt på hvorfor jeg ikke hadde tatt den fram tidligere.
Selv mente jeg at
Dette er en av de mest oppskrytte bøkene jeg har vært borte i. Språklig sett er den middelmådigm kompositorisk så åpenlyst preget av skrivekurs at det neste gjør vondt, og i forhold til Afghanistan fins det flere bøker som langt overgår det som beskrives her. For å si det sterkt: Dette er sentinmentalt vås på verste amerikansk vis.
Jeg nevner bare dette som et eksempel. Joda, smaken er som baken. men skal jeg når det kommer til stykket høre på Jarle eller min bror Seniorrådgivere?
For ordens skyld. Lista over det jeg har lest tidligere – alt sammen – siden jeg var tjue, finner du på min LibraryThing-side. Vel verd en titt hvis du lurer på mine lesevaner, eller ønsker oversikt over kvalitetslitteratur…
«Smaken som baken» er oppspinn fra folk som ønsker Ã¥ bagatellisere. Smak kan sÃ¥visst diskuteres. Ellers tror jeg ikke vi bryr oss om hvilke bøker vi ikke rakk Ã¥ lese nÃ¥r vi er død. Det viktige mÃ¥ være at det gir noe her og nÃ¥.
Jeg pleide å tenke, når jeg så enda en drittfilm, at det gjør ikke noe, vi ser noe bra neste gang. Det blir litt feil nå etter å ha lest ditt innlegg. Takk skal du ha. Slutte å se norsk dustefilm og svensk pompøst-pretensiøst vas? Nei, de gir jo noe de også, på en måte.
Huff! Det er en fryktelig tanke :-)Jeg pleier Ã¥ si at livet er for kort til Ã¥ lese kjedelige bøker. Det kan jo være at noen pÃ¥ den lista over ventende bøker viser seg Ã¥ være dønn kjedelige. Du merker vel det ganske fort? Jeg merket ganske fort at Dinaboken til Wassmo var grusom, derfor ble ikke den lest og derfor heller ikke resten av trilogien, sÃ¥ da er jo disse bøkene ute av min liste, det samme med den oppskrytte Fosnes Hansen. Prøvde meg pÃ¥ en bok en gang, og siden er den mannen helt ute for min del. Kjærstad ogsÃ¥. Her blir det jo forøvrig ikke bøkene som er kjedelige, men forfatterne. Men altsÃ¥ – noen pÃ¥ lista di ser ut til Ã¥ være kjedelige. I.O.U, f.eks. Den kan du sikkert bare hoppe over 🙂
Ellers skulle du lytte mer til din bror. Han er jo seniorrådgiver, må vite.
Jeg har heldigvis flere bøker igjen Ã¥ lese enn deg, og jeg kan legge til at min syn pÃ¥ «Drageløperen» er at den var uendelig oppskrytt akkurat som du mener, men at «Tusen strÃ¥lende soler» var helt fantasktisk i forhold. Jeg likte den veldig mye bedre enn den første boka. SÃ¥ kanskje en idé Ã¥ lese den?
Ellers vil jeg anbefale «Maskeblomsfamilien» av Saabye Christensen (Jeg kommer meg ikke halvveis gjennom «Beatles» engang, men denne synes jeg er bedre, dog spesiel»).
Jeg har ogsÃ¥ pløyd meg gjennom noen klassikere som man bare «mÃ¥» lese som «isslottet» og «sult» . Evigaktuelle, men kan du gÃ¥ ut pÃ¥ dato? Men jeg ser jo at jeg mÃ¥ begynne Ã¥ lese pÃ¥ engelsk, det meste du nevner er jo faktisk engelsksprÃ¥klig. For øyeblikket leser jeg «a history of Iraq» – bÃ¥de pÃ¥ sengen og pÃ¥ skolen 🙂
Tanken er vel egentlig ikke sÃ¥ fryktelig, hvis man tenker etter. Det er jo bare sÃ¥nn livet er, For min del syns jeg det er ganske greit Ã¥ tenke pÃ¥ at jeg bare er halvveis i lesingen min, og at jeg har mye godt Ã¥ lese i vente. En annen fin ting, er at jeg nÃ¥ har lest sÃ¥ mye at jeg klarer Ã¥ styre unna mye ræl, som f.eks. Drakeløperen 😉 Godt Ã¥ se at dere er enige med meg der.
Men Ane, tror jeg likevel mÃ¥ sette opp Tusen Solers MÃ¥nefulle landskap pÃ¥ lista – det var egentlig den jeg ville lese, men sÃ¥ sa folk at jeg burde lese Drakeløperen i stedet.
Den Saabye Christensen-greia er jeg litt mer skeptisk til, dog. Og klassikerne? Nei, spar meg.
Hvorfor kaste I.O.U, Vibeke?
Eilif: Film og bøker er ganske like sÃ¥nn sett. Det er mye ræl der ute. Men filmen har den fordelen at den tar kortere tid 😉
Innspill og tanker om lista:
* Hari Kunzru – The Impressionist: Jeg vet jeg har lest den, men jeg husker ikke det minste grann fra boka. Vanligvis husker jeg i det minste om jeg har likt eller mislikt bøkene jeg har lest, men her er det blankt.
*Jonathan Safran Foer – Everything is Illuminated: Ei god bok, men Ekstremt høyt og utrolig nært er enda bedre. Skal du bare lese ei bok av Foer, ville jeg valgt toern.
*Milan Kundera РThe Book of Laughter and Forgetting: Kundera fortjener selvsagt en plass p̴ lista!
* Mark Haddon – The curious incident of the dog in the night-time og
Harper Lee РTo Kill a Mockingbird : Disse to st̴r p̴ lista mi ogs̴. H̴per du blogger om dem n̴r du har lest dem.
* Erneste Guevara – The Motorcycle Diaries: Har ikke lest, men likte filmen.
Og så må jeg innrømme at jeg ikke har lest noe av Boyd, Coetzee, Ondatje, Brink, Bryson, Seth, Mailer og de andre. Har prøvd med på Naipaul og gitt opp før, men har nå ei anna bok stående jeg håper å komme gjennom en dag.
Hvordan har du egentlig klart å lage en liste over alt du har lest?
I.O.U. Du trenger ikke kaste den, for min del. Har ikke peiling på boka eller forfatter jeg. Blir overrasket over alt som finnes av bøker og forfattere. I.O.U ser derimot ikke særlig skjønnlitterær ut. Jeg bør vel gugle litt for å finne ut av det.
CassandraMortmain: Naipauls A bend in the River er den viktigste boka jeg noen gang har lest – viktigst for meg… Ellers er det de. bøkene til Kunzru og Foer som jeg gleder meg mest til, sÃ¥ det var ikke akkurat lovende det du skrev her… Hvilken Naipaul-bok er det du har der?
Christian: NÃ¥ skal jeg innrømme at lista bare er fra fylte 20 Ã¥r og fram til i dag. Saken er enkel – Jeg har alle bøkene jeg har lest med svært fÃ¥ unntak, og sÃ¥ har jeg lagt inn alle sammen i DeliciousLibrary, et program for boknerder. Ã… eksportere derfra til LibraryThing er en enkel sak. Hvorfor? Noen av oss er ekorn: Vi samler og samler.
Vibeke: I.O.U handler om sletting av U-landsgjelda, og Noreena Hertz er en av de mest kjente lovende forfattere innenfor antiglobaliseringsbevegelsen. Antiglobaliseringsforfattere skriver svært sjelden skjønnlitteratur når de skal skrive omd e store skjeivhetene i verden, men kanskje de heller skulle gjøre dét av og til i stedet for å hive ut sakrposa som ingen leser;-).
SÃ¥ nÃ¥ trenger du ikke Google…
Jeg er fryktelig dårlig på sakprosa når jeg ikke MÅ lese det. Det blir for mye fagaktig. Dessuten er jeg fryktelig dårlig på slike politiske spørsmål, som jeg vet jeg burde ha mer interesse for.
Sakprosa er mest gøy nÃ¥r du ikke mÃ¥ lese det, men det passer gjerne best i mindre doser. Hvis du ser pÃ¥ «For tiden leser jeg…»-pluggen pÃ¥ siden, sÃ¥ ser du at The End of Poverty har stÃ¥tt der i et Ã¥r nÃ¥… En veldig bra bok, i hvertfall de første tre kapitlene… 😉
Jeg har jo allerede sagt hva jeg mener her – og det har du fÃ¥tt med deg, ser jeg 🙂
Men altsÃ¥. Jeg leser fordi jeg har glede av det, og planlegger framtidige leseopplevelser i minst mulig grad. PÃ¥ det viset er jeg Ã¥pen for mange innfall. Dessuten vet jeg jo aldri hva slags «lesehumør» jeg vil være i nÃ¥r neste bok skal hentes fram. Ofte har jeg ogsÃ¥ behov for variasjon. Etter Ã¥ ha lest «A Thousand Splendid Suns», f.eks., mÃ¥tte jeg hente fram noe lettere og mindre dystert. Og sÃ¥ er det kanskje tid for noe tungt og alvorlig igjen, for alt jeg vet…
Det er klart, naar ein naar ein viss alder, f.eks. Geir sin alder, at det er paa tide aa setta seg ned og rekna ut kor mange bQker ein kan faa lest paa den begrensa tida ein har igjen.
Eg ville lest:
Erik Dammann-Kontraster
Erlend Loe- Doppler
Per Persson- Ut og stjele hester
Patrick Suskind- Parfymen.
Av bQkene paa lista: to kill a mockingbird er jo veldig `fin`, som brura sa.