Facebookfolkehøgskolen

Jeg skrev denne artikkelen til Frilynt Folkehøgskole i 22.4.2011 (oppdatert 22.05.2017), samt publisert i bladet Folkehøgskolen samme år . Den gang famlet vi av gårde i halvveis blinde, og syns det var vanskelig å vite hvordan vi skulle forholde oss til Facebook. Vi snakket mye om temaet, uten at vi egentlig landet saken. Det mest interessante med problemstillingen jeg tok opp, var muligheten til å utvikle en ny etisk praksis i skjæringspunktet mellom medie-etikk og sosial-etikk. Hvor står vi så i dag, syv år etter at jeg skrev artikkelen? Noen er venner med elevene på Facebook, andre er det ikke, men det som er helt sikkert, er at Facebook er der – på godt og vondt. Men har vi kommet noe lenger? Har vi landet saken – om det er på Facebook, Instagram eller Snapchat?

I det stille går diskusjonene høylydt på folkehøgskolene. Skal vi være venner med våre elever? Selvsagt skal vi være det, men hvor skal vi være venner med de? Holder Facebook? Eller holder det ikke?

Faksimile fra Folkehøgskolenes side på Facebook.

Det fins ingen felles kjøreregler for bruk av sosiale medier i folkehøgskolen, og i hvertfall ikke for Facebook. Til det er fenomenet fremdeles enda for nytt, og verken vi eller samfunnet har klart å utvikle et felles sett av standarder som skal guide oss gjennom en virkelighet som mange av oss rett og slett ikke forstår oss på, og som ingen av oss kan hevde at vi forstår konsekvensene av. Omtrent som livet, er det ikke?

Det fins to svar på dette spørsmålet: Ja og nei. Og der svarene er polære, oppstår også leirene. På den ene siden de progressive og nytenkende som ser på all utvikling som en forbedring og en mulighet. På den andre de reaksjonære, de som velger den sikreste løsningen: å ikke prøve noe før man er sikker på at man gjør det riktig. To skritt fram og ett tilbake. Nå vil du vil si at jeg karrikerer, og ja, det gjør jeg. Mellom polene fins det en hel verden av variasjoner, og det kan være lurt å huske at det er på polene man fryser mest.

Spør du om begrunnelsen til å velge avholdenhet (nei, man skal ikke være venner med sine egne elever) henvises en til vår status som rollemodeller. I den rollen vi spiller som folkehøgskoleansatte, er det ikke plass til Facebook-vennskap. Men hva det ligger i å være rollemodeller akkurat på dette området er ikke så lett å få tak i. Ligger det i vår rolle som autoriteter? Kan man ikke være autoritet og venn samtidig? Skal ikke folkehøgskole-ansatte være venner med sine elever? Og hva vil det si å være «venn», i klasserommet og i den sosialpedagogiske sfære, og det å være «venn» på Facebook. Samtidig som man sier at folkehøgskolens styrke er vennskapet mellom personale og elever?

Men hva når du får vite ting du ikke vil vite? Bilder fra internatene, meldinger elever imellom som du ikke vil ha del i? Det er jo også en mulighet, er det ikke? Hvordan forholder man seg til slike ting? Skal man glatt overse det som autoritet, og dermed utviske sin egen rolle som veileder og grensesetter i vår jobb som reiseguider gjennom et år av et liv?

Hva sier så elevene? Du får begge svarene fra de også, om enn kanskje i mindre velformulerte ordelag: Den ene som sier at, nei, det venter jeg med til skoleslutt. fjesboka mi er en personlig greie, eller den andre som bryter ut: «hæ? De vet jo ikke hva de snakker om. Klart vi skal være venner».

I denne situasjonen prøver noen å meisle ut kjøreregler. Noen er restriktive, andre appellerer til folkeskikk og sunn fornuft.

Hva sier jeg? Jeg har vært på Facebook nesten siden opprettelsen i USA for seks-sju år siden? Jeg vet ikke om jeg vil gi et ordentlig svar på det enda, annet enn at det er mye lettere for å gehør for forsiktighet og avstand enn det er for nytenkning og involvering – og kanskje også for det å være med og bidra til en utvikling.

Det spesielle med sosiale medier generelt og Facebook spesielt er at to verdener møtes og utvikler noe nytt. Kontinentene mellom polene hadde ikke blitt oppdaget hvis vi ikke hadde vært nysgjerrige, utforskende, og prøvd å finne ut hva som lå der ute.

Et konkret dilemma: Man sier at lærere ikke skal være venner med foreldrene på Facebook. Men hva sier man til en lærer i et lokalsamfunn der alle kjenner alle, og sladra går fra nabo til nabo med lydens hastighet, hvor vennskap mellom lærer og foreldre ikke bare er en mulighet, men en naturlig del av det sosiale livet. Det én vet, vet alle, men i et mindre format.

For meg er dilemmaet i de valgene man gjør at man benytter en medieetikk til å begrunne en etikk som handler om sosiale relasjoner. Der den gamle skolen behandler dette ut fra et ytringsperspektiv og medieperspektiv, vil andre si at dette handler om sosiale relasjoner. Skal prest og lektor unntas fra sosiale relasjoner fordi vedkommende er offentlige personer? I det vanlige livet vi er vant til å leve, kan vi ikke sette slike grenser. Men på Facebook gjør mange det. Hvorfor? Kanskje fordi det i større grad handler om mangel på kunnskap og innsikt, og i mindre grad om fenomenet i seg selv?

Når er fravær en ressurs og ikke en unnlatelsessynd? Når blir tilstedeværese et overtramp? Uansett, folkehøgskolene må ta tak i dette, sosiale medier bør være fag på timeplanen. Vi må våge å forme en praksis som ivaretar både det faktum at vi er personlige redaktører i et offentlig nytt mediespill, og sosale personer i et nettverk av sosiale relasjoner som på den ene siden er forlengelsen av det som har vært, og samtidig en nyutvikling som utvider grensene og skaper noe annerledes.

Jeg anbefaler at dere setter av 20 minutter og ser denne YouTube-filmen av Michael Gunnarson. Man behøver ikke være enige med ham i alt, men man utfordres i hvertfall til å reflektere over problemstillingen:

En ny situasjon fordrer en ny eller tilpasset etikk – ikke i den forstand at etikken må skapes på nytt, men den må formes i møte mellom medie-etikken og den personlige etikken. I hvilken grad kan man bruke en medie- og kommunikasjonsetikk til å forme en etikk som omhandler sosiale relasjoner? I hvilken grad er det fenomenet Facebook som er utfordringen i forhold til den grad det er måten vi bruker det som er problemet?

Vær modige, folkehøgskolefolk – grip sjangsen til å prege det som nå er vår tid.

For en annen interessant diskusjon for eller mot Facebook med en litt annen vri:

http://www.youtube.com/watch?v=8UouP8cRYZ8

http://www.youtube.com/watch?v=wQPUA4LEcjI

http://www.youtube.com/watch?v=wQPUA4LEcjI

En spennende og ny måte å engasjere seg på. Denne diskusjonen ville jeg gått glipp av hvis jeg ikke var venn med en av elevene mine på Facebook 😉

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *