Lyst på en liten latter? Matt Harding har danset de samme dansetrinnene i 42 land og foreviget det på teip. Hvordan det ser ut? Ta en titt. Til å begynne med kan dette virke som det rene vanvidd. men du verden for en kontaktskapende måte å bedrive reising på. Dette må da være meningsfullt tidsfordriv!

Where the Hell is Matt? (2008) fra Matthew Harding på Vimeo.

Fant filmen hos The Lost Boy.

Mer om Matt her og her.

Popularity: 1% [?]

Hvis noen kaster 20 000 kroner etter meg og sier at nå skal jeg reise fritt og hemningsløst, så hadde jeg bestilt billett til Makassar, utforsket hele Sulawesi, for så å avslutte turen i området rundt Manado. Men først hadde jeg tatt kontakt med tjetjep.

Det er flere grunner til at jeg hadde valgt Sulawesi.

• Smak på navnet, f.eks. Det må jo ha vært på en av øyene rundt Sulawesi King Kong kom fra.
• Hvor mange kjenner du som har vært på Sulawesi? Nemlig.
• Joseph Conrad og Gavin Young har også litt av ansvaret. To forfattere som har skrevet bøker fra området, Conrads Almayer’s Folly omhandler Saba og Sarawak på Borneo, men det var blant annet denne boken som fikk Gavin Young til å skrive In Search of Conrad, den eneste boken jeg har kommet over hvor en av de store reiseforfatterne faktisk besøker Sulawesi.
• Har du hørt om Torafolket? Oppe i fjellene i innlandet nord for Makasar bor de døde i egne huler, og blir tatt med på fest, eller likvending, i ny og ne, eneste parallell fins på Madagaskar.
• Sulawesi del av det tidligere Nederlandske handelsimperiet, hvem har ikke hørt om Krydderøyene, seilskuter av tre, perledykkere, hus på påler og i farvannet rundt Bandasjøen verdens navle for sjørøvere?

Kort sagt, jeg hadde dratt til Sulawesi.

Tjetjep skulle vært med som fascilitator. Jeg kjenner ham ikke, men bildene hans taler for seg. Det å ha med seg en kjentmann som kan vise meg snarveiene, i tillegg til at fyren kan ta bilder og vet veien til de gode motivene må være en god ting.

Jeg dumpa tilfeldigvis borti tjetjep gjennom en av de nye web 2-reisesidene på Nettet. Et bilde dukket opp på siden, og det linket igjen til tetjeps Flickr-konto. Tjeptjep påstår at han ikke kan ta bilder. Jeg foreslår at du besøker Flickr og tar en titt. Jeg tror både fototrangen og lysten til å reise til Sulawesi melder seg ganske raskt.

Hvilket reisemål som står på andreplass på lista? Gabon. Men det kan jeg komme tilbake til ved en senere anledning.

Sulawesi - alle reiserdømmers mor?

View Larger Map

Popularity: 3% [?]

I dag skifter jeg fokus fra foto til fly.

Har du noen gang tenkt:

Hadde vært fint å få varsel når flybillettene blir billigere?

I stedet for sjekke innom Kilroy, Kelkoo eller Superaver tre ganger i uken for å finne rimelige flybilletter, hadde det vært greit bare å skrive inn noen data på ei side, og så få tilsendt en e-post hver gang prisene endrer seg.

Nå fins denne løsningen. Gjennom Worldhum, en av de mest interessante reisesidene der ute på nettet, ble jeg gjort oppmerksom på Yapta . Yapta gjør akkurat det jeg nettopp beskrev, og på en skremmende enkel måte:
Du registrerer deg, skriver inn ønsket reiserute med datoer, krysser av for “Save to travel preferences”, og du får tilsendt via mail prisene etterhvert som de endrer seg på akkurat det eller de reisemålene du er interessert i.

Akkurat nå planlegger jeg studieturer i november og mars. Her er et lite utklipp fra hvordan siden ser ut akkurat nå:

Landprogrammet er i boks både i Zambia/Sør-Afrika og i Bolivia/Peru. Problemet er å få flybillettene ned på en pris som gjør turene økonomisk forsvarlige. Pr. i dag er billetter til det sørlige Afrika i dyreste laget, mens billettene til Sør-Amerika akkurat er innenfor grensen av det forsvarlige.

Siden søndag, da rutene ble registrert, har billettene steget på tre av alternativene, men til Hong Kong fra Stavanger har prisen gått ned med 600 kroner.

Er det noen haker ved dette opplegget? Økonomisk og praktisk sett ingen. Gjennom Yapta bestiller du billettene direkte hos flyselskapene, og ikke via en webreisebutikk. Den eneste ulempen er at det bare er ca 20 flyselskaper som er med på oversikten foreløpig. Dermed ramler noen av de rimelige mulighetene vekk, slik at du likevel må ta et sveip innom Kelkoo, Supersaver og Kilroy for sikkerhets skyld.

Men dette opplegget var likevel så bra at jeg var nødt til å fortelle videre om det.

Popularity: 9% [?]

Jeg skriver en god del om fotografering her, og innimellom drypper det inn med et bilde eller to. Men når tar hobbyen sin på alvor, og gjerne vil at folk skal se de beste bildene. bør en nesten ha egen fotoblogg. Så nå også jeg.

På www.whitezulu.com finner du de bildene jeg mener har såpass kvalitet over seg at de fortjener å utstilles i all sin prakt.

Hvorfor White Zulu? Forklaringen finner du på fotobloggen.

Hvordan fotobloggen forholder seg til de andre fototingene mine?

Saker og diskusjoner om fotografering finner du fremdeles her. I sidekolonnene vil jeg fremdeles beholde noen thumbnails (fins det ikke et godt norsk ord for det?) med tilfeldige bilder fra billedalbumet som jeg og Brodern har sammen (Fra Verdal til Verdas ender). Jeg kommer fremdeles til å legge ut noen bilder her, men da i sammenheng med et tema som passer til bildene.

White Zulu er altså utstillingsrommet mitt. Dere som lurer på hvordan dette passer inn med oppryddingen i hærværende blogg, så har dere rett i at dette bare blir enda mer å holde styr på. Men når jeg lærer meg mer differensiering av bloggoppsett, så ender alt tilbake på denne bloggen.

Men herved er altså White Zulu erklært åpen for almuen.

Popularity: 13% [?]

Mannen ville forhøye livsforsikring før bryllypsferden med sin kone. De skulle til Australia på dykkertur.

Dagbladet forteller historien denn helgen.

I tillegg ville han at kona skulle gjøre ham til enearving. Obduksjonen viste ingen ting som tyder på at kvinnen led av noe som kunne forårsake kollaps under vann. Det var heller ikke noen tekniske feil på utstyret.

Bildet som følger artikkelen i Dagbladet viser hvor uvirkelig dødsfallet er. I bakgrunnen ser vi den livløse kvinnen, mens dykkerkolleger svømmer rundt i vannet uten tilsynelatende å merke noen ting som helst. For de som har prøvd noen dykk, virker det nesten usannsynlig at noe slikt skal kunne ha skjedd. God sikt i vannet, lett å ta affære hvis noe skulle oppstå. Ekkel sak.

Men at bildet blir brukt til allmen forlystelse er også ekkelt. Har vi virkelig behov for å se den døende kvinnen forsvinne i blå bakgrunn i stort format på Dagbladets nettside? Ja, jeg vet det vises langt verre ting fra kriger og katastrofer verden rundt, men jeg trenger ikke se dette bildet for å forstå saken. Er det avstanden til hendelsen, sakens makabre natur som vekker kikkeren i oss eller allmenn opplysning som gjør at redaksjonen velger å vise bildet? Ville du likt at bildet ble vist hvis du var involvert? Er det greit for kvinnen selv at bildet blir publisert verden over?

Ved å vise til saken hos Dagbladet, er jeg bare med på å forsterke kikkernes runddans?

Jeg bare spyr.

Popularity: 13% [?]

Jeg er i ryddemodus.

Først kjelleren, nå bloggen. Brodern og jeg diskuterer bloggdesign og bloggfokus. Han på sin side har valgt å ha tre helt adskilte blogger, en reise- og fotoblogg, en vofseblogg og en litteraturblogg. Han velger ryddig design, klare linjer og laaaaaaaaaaaaaaange lister med oversikt over det som er relevant for bloggens tema - ingen ting annet. Han har fått seg en trofast leseskare et godt stykke fra det som VG Nett har, men likevel ganske så bra med treff hver dag. Forskjellige folk leser de forskjellige bloggene hans, og alt har et tydelig fokus.

Ulempen med Broderns blogger, er at han må administrere tre forskjellige Wordpress-installeringer. Det betyr tre forskjellige innlogginger, tre forskjellige oppdateringer, flere ting å administrere. Det blir mer tungvindt og kryssbehandle ting som kan være av felles interesse for de tre bloggene. Det tar tre ganger så mye plass på sørveren som en enkeltblogg tar. (Ikke helt, men i prinsippet….) Det er også mindre rom for å skrive om alt mulig på så fokuserte blogger som de Brodern har. Velger han nytt tema, må han sannsynligvis foreta en ny Wordpress-installering.

Den bloggen du er inne på nå, derimot, er helt annerledes. Jeg har én blogg, skriver om mange tema, og har besøkende som stikker innom i hytt og pine, alt etter hvor interessant de syns pingen min på Bloggrevyen er, i tillegg til de faste som jeg setter pris på og som jeg også følger til gjengjeld. Tilsammen har jeg omtrent samme antall treff som Brodern har.

Broderns dom over min blogg, er at jeg skriver om interessante ting i rykk og napp, at jeg favner bredt og vidt, men at bloggen både designmessig og innholdsmessig mangler fokus. Spennende lesning, men like kaotisk som hodet mitt etter en halv uke i løsemiddelhelvetet. Sidekolonnene består av alt mulig rart, fra de obligatoriske linklistene til informasjon som ikke en gang er interessant for min egen mor.

Jeg fikk Majann til å designe siden for meg. Fargevalget, headeren og litt til er det hun som står for. Jeg er veldig godt fornøyd med det hun har gjort, selv om jeg har herpa det til etter hvert. Til herpinga mi sier hun at jeg kanskje kjører for mye hvitt.

Frr har vært innom bloggen min og skrev

Jeg så bortom igjen for sikkerhets skyld: ingen grunn til ommøblering, synes jeg.

I bloggposten “Så er det beklaget” skriver samme Frr:

Profesjonelle bloggere vanligvis går for 2 kolonner, fordi det gir en best mulig kombinasjon av informasjon og ryddighet.

Jeg kjører tre kolonner, og har vurdert å ha fire. sånn at jeg får plass til enda mer unødvendig og uoversiktlig informasjon med på min allerede kaotiske side.

Jeg har inntrykk av at folk liker å komme inn på siden min, noe som har med kombinasjonen av innhold, fargevalg og duppeditter å gjøre. Det skal være en liten oppdagelsesferd å klikke seg rundt på en god blogg. Eksempel? Thailand’s Lost Boy eller Sudanese Thinker, som begge er som små fjellvandringer i ukjent men kulørt landskap.

Jeg tror Majann, Brodern og Frr alle har rett, og treffene på siden min tyder på at det ikke er så galt. Men jeg vil rydde. Spørsmålet er bare: Hvordan bør jeg ha det?

Broderns poeng med fokus er viktig. Så hva skriver jeg om? Kultur, Personlig, Foto, Data, blogging og internett, Solidaritet og miljø, Reiseliv, Afrika… Noe annet? Skal jeg følge Broderns eksempel, blir det 7 ulike blogger. Det går ikke, så jeg får satse på en kategoribasert blogg, der folk selv kan velge hva de vil lese om.

Frr syns ikke jeg bør gjøre noe. Da må det altså ikke så mange endringer til. Men trenger jeg alle duppedittene i sidekolonnene? Hva syns folk er interessant der? Selv om et bloggbesøk skal være en liten oppdagelsesreise, vet jeg selv at det er begrenset med tid jeg bruker på å lese gjennom all denne tilleggsinformasjonen som fins der ute i sidekolonneverdenen.

Majann har valgt gode farger. De må jeg beholde. Det samme gjelder vel headeren?

Men jeg vil gjerne høre hva folk syns.

• Hvordan kan jeg lage én blogg som samtidig ivaretar flere interesser og samtidig har fokus?
• Kan besøkende abbonnere på bare ét av temaområdene i bloggen?
• Kan sidekolonnen tilpasses forskjellige kategorier og endres avhengig av hvilken kategor/tema jeg bruker.
• Hva har dere brukt og hva har dere hoppa glatt over i sidekolonnene min?
• Bør jeg forenkle bloggen slik proffene gjør, og bare kjøre 2 kolonner?
• Eller skal siden bare være en salig kakofoni som nå.

Takk for innspill! Bloggdesign er ikke enkelt. Bare sjekk Frr’s blogg for tiden. Den skifter design oftere enn jeg skifter sokker.

Popularity: 13% [?]

Når man pusser opp kjellern, blir det lite tid til blogging.

Det er ukens lærdom etter fjorten timer i oljemalingsrus.

Popularity: 11% [?]

Jeg skriver jo litt om fotografering her, og har etter hvert rota meg borti en gjeng med bloggere som liker å ta bilder og som samtidig tar en tur innom bloggen min nå og da. Det liker jeg;-). Mange av dere tar ganske gnistrende bilder som er vel verd en visitt. Men hvorfor ikke prøve seg i en større sammenheng?

Den matnyttige fotosiden Fotopia har i dag laget en oversikt over fotokonkurranser i 2008. Hele 11 forskjellige konkurranser blir beskrevet i artikkelen, og du kan konkurrere i alt fra Pilsner Urquell International Photography Awards 2008 til Interfotos neste debutantutstiller. Hvorfor ikke lese artikkelen som du finner her, og prøve seg i konkurranse med noen tusen andre som driver med akkurat det samme som du driver med?

Popularity: 17% [?]

Pretensiøs tittel, ikke sant?

Men ved å legge inn lappen under inn som en del av bloggen min, har noen sørget for å stryke 350 amerikanske pund (?), eller ca. 160 kilo CO2 fra det som slippes ut i atmosfæren. Eller som det står på hjemmesiden til Brigther Planet:

You did it! 350 bloggers rose to the challenge, offsetting over 122,500 pounds of CO2. Due to popular demand, we’re keeping the campaign going. Post the badge on your site and we’ll offset 350 pounds of carbon in your name! 350 pounds! That’s like flicking off 100 lightbulbs for a day. Or going two full weeks without your car!

Jeg har skrevet om 350.org tidligere i innlegget Meningen med livet? Svaret er 350. Nyere forskning viser at grensen for hvor mange co2-partikler per 1 000 000 ikke må overstige 350 for at ikke klimaet skal endres. Og dette er et tall som ikke har noe med om disse partiklene havner der pga. menneskelig aktivitet eller endringer i solens aktivitet. Pr. i dag er andelen co2-partikler 350/1 mill., og med den slakke kildekritikken jeg bedriver, så er det likevel et alt for høyt tall.

Menneskeskapt eller ikke. her er en oppfordring til å sjekke ut noen sider og foreta en enkelt handling som kan få en betydning for klimaet.Jeg har et mål og et ønske om å trekke dette arbeidet inn i det jeg gjør som lærer på folkehøgskole. Organisatorene bak 350-prosjektet ønsker å gjøre dette til en global greie, og ønsker at tallet 350 skal bli det mest omtalte tallet i verden. Mitt bidrag er altså opplysning til dere som leser dette her, et forsøk på å trekke det inn i undervisningen min, og kanskje mest ambisiøst av alt så har jeg meldt meg som oversetter at prosjektet, slik at det også får sider i norsk språkdrakt.

En av deltagerne i prosjektet,Brighter Planet, har en kalkulator der du kan måle karbonfotavtrykket ditt og lage den personlige klimarapport. Det kan jo være en interessant øvelse for noen og enhver. Til opplysning må det jo sies at i følge Min Kvote, bruker en nordmann gjennomsnittlig 8 tonn co2 i året, mens Brighter Planet sin prognose for amerikanske borgere ligger på 23 tonn. Resultatene av din personlige klimatest vil derfor komme nokså forskjellig ut i en norsk og i en amerikansk test.

Så her er linkene fra det fryktelige Amerika, samt utfordringen:

No Impact Man
Brighter Planet
350.org

Og her er oppgaven: Gå til <a href=”http://350.brighterplanet.com”>Brighter Planet</>, finn fram lappen, og legg den ut på din blogg.

Popularity: 19% [?]

Er du her og lurer på hva dette er?

Dette er en oppdatert liste over blogger fra Afrika sør for Sahara, og fra Sørøst-Asia, samlet av Global Voices Online.
Global Voices Online er et nettsted som arbeider for å drive fram, pleie og forsterke den globale online-samtalen - og som de selv sier: Belyse steder og mennesker som andre media ofte overser (Fritt oversatt fra Global Voices sin egen hjemmeside:

Global Voices aggregates, curates, and amplifies the global conversation online – shining light on places and people other media often ignore.

Du kan selv velge kriterier og sette opp en RSS-feed med blogger fra land, regioner og verdensdeler som du selv ønsker å følge med på. Det er som regel samfunnsbevisste bloggere som trekkes inn. Som døråpner til bloggarbyene i land som Kambodsja, Zambia eller Guatemala er dette et spennende verktøy, og undertegnede har allerde knyttet kontakter med bloggere i Kambodsja som vi skal benytte oss av på neste studietur dit i mars 2009.

Dette anbefaler jeg.

Popularity: 19% [?]

Bruttern var frekk nok til å tagge meg på en meme jeg hadde håpt jeg skulle slippe unna. Poenget er at jeg skal beskrive meg selv med et adjektiv fra hver bokstav i det norske alfabetet.

Så jeg skal brette meg selv ut for hele verden?

var min første tanke. Min andre tanke noterte jeg på bloggen til min frekke bror:

tror jeg skal skåne verden for mer enn en beskrivelse for hver bokstav…

Tredje tanke: Jeg får vel gjøre det da… og sender utfordringen videre til Mariann, som alltid er offer for mine utordringer, Tor Amundsen som aldri har blitt utofrdra før, men som nå som eier av Norges beste fotballblogg får æren av å ha blitt tagga av meg, xMas som jeg langt fra er sikker på syns at sånne ting er så veldig interessante, men jeg er fast leser av bloggen hans - så derfor syns jeg han skylder meg en… Skal vi se: Hvem er det som biter på sånne ting da? Jo, Ane og Prikkerom, to av elevene mine som faktisk er glimrende skribenter og som har blogger flere enn jeg burde lese ;-. Here’s to you!

A: Absurdist
B: Balansert
C: Common Sense
D: Dreven
E: Embu er et fint sted i Kenya
F: Fotogen…..
G: Gal og global
H: Hårete
I: Infam
J: Jovial
K: Konsekvent inkonsekvent
L: Latterlig
M: Makelig
N: Nyfiken
O: Olympus
P: Pragmatisk
Q: Queer (Nei, ikke sånn queer)
R: Reisegal
S: Samvittighetsfulll
T: Tankefull
U: Ung til sinns
W: White Zulu
X: Hvordan kan noen komme på å beskrive seg selv ved et ord som begynner på X? Eneste jeg kommer på er xenofob, og det er jeg definitivt ikke!
Y: Ytringsfri
Z: Zøvning (klokka er snart ett,, jeg skulle lagt meg for en time siden)
Æ: e trønder æ
Ø: Ønskedrømmer
Å: Åpen

Sånn. Og her kom det ikke med at jeg er Afrikakjenner, foretrekker reiselitteratur og spesielt forfattere fra de såkalte Commonwealth-landene, at jeg liker musikk fra Sør, at Arsenal er laget, at Kierkegaard er min yndlingsfilosof, at… ja, det var visst leggetid ja.

Popularity: 29% [?]

Jeg var en av de få som hadde gleden av å se og høre Bob Dylan på Viking Stadion fredag for åtte dager siden.

(Det var nærmere 20 000 til stede, men de aller fleste var “til stede” for å varme seg i solen ved ølteltet bak på stadion, ta bilder av seg selv med Bob i bakgrunnen med mobilkameraet med 2 megapixler, eller for å snakke med naboen og med de andre som hadde fått gratisbilletter fra et eller annet oljefirma som har alt for mye penger å bruke på sosiale tiltak for folk som allerede er overbetalte nok fra før. Deres glede lå helt andre steder enn i det som skjedde der framme på scenen, men det forstod dere vel ut fra starten på innlegget….)

Mitt forhold til His Bobness stammer fra to 70-tallsplanter, Street Legal med den overjordisk vakre Senhór, og Desire med den like esoterisk nydelige One more cup of Coffee, samt Bootleg-plata med Mr. Bojangles-versjonen som Boby ikke vil vedkjenne seg. I tillegg selvsagt de tre platene med Gospeljoy fra slutten av 70-. og begynnelsen av 80-tallet: Slow Train Coming, Saved og Shot of Love, ikke akkurat høydepunkter i Rockehistorien, på tross av den nydelige balladen Every Grain of Sand - men likevel ikke så gale plater.

Men altså: På konserten, som jeg hadde gleden av å overvære, sang Bob en sang jeg aldri hadde hørt før, men som viste seg å være så ulidelig vakker at jeg bare må dele den med dere nå på en lørdagskveld før jeg løper ut i Stavanger-kvelden. Den heter Workingman’s Blues #2 og er postmoderne sosialisme på et så høyt plan at alt som heter markedsøkonomi bare visner hen som en solsikke uten sol å vokse på, og teksten overgår det meste av selv det Mira Craig klarer å levere…

Trykker du på linken kommer du til iTunes Music Store, og der kan du høre et ett-minutters utdrag av hele herligheten, som egentlig er på 6:07 minutter vakrere enn noen jeg har hørt innenfor musikkbransjen på noen lysår.

Denne sangen har fått meg til å kjøpe hele plata Modern Times, og jeg forstår hvorfor Rolling Stone Magazine kåret den til årets album i 2006.

Popularity: 29% [?]

Som en oppfølging av mitt innlegg om sportsjournalister i etterkant av John Pelus infame, ondsinnede og infernalske juks og fanteri, lureri og helerivirksomhet i kampen mellom Rosenborg og Viking, viser jeg her noe som må være hentet fra Erik Hamréns nye treningsøkter med RBK.

Via Larko.

Popularity: 25% [?]

En tur på kjøpesenteret i går, like før de stengte, så jeg et skilt jeg aldri har sett før. Jeg tror heller ikke jeg har sett noe lignende, og syns at måten å si det på var noe å tenke på.

Amfi Madla (Det gamle Madlatorvet) holder stengt fra kl. 20 til kl 10, i helgene fra 18.

Smak på setningen og tenk på alternativet, eller det som pleide å stå:

Åpningstid fra 10 til 20.

Jeg vet ikke om dere merker forskjellen, men på Madla i kjøpesterke Stavanger, der handling har erstattet opium må altså folk informeres om den begrensede tiden i døgnet der senteret faktisk er stengt.

Bare en liten observasjon for dagen…

Popularity: 25% [?]

Søndag ramla Rosenborg-spilleren John Pelu av seg selv i kampen mot Viking. Det er rimelig tvil om det var en bevisst handling fra Pelus side, eller om han rett og slett ikke klarte å holde seg på beina.

I Dagbladets kampreferat skriver journalisten at Pelu er juksemaker, VG følger opp og i dagens Dagbladet kommenterer Esten O. Sæther at Rosenborg må ordne opp - uten å fortelle at klubben har hatt en samtale med spilleren, og at Rune Bratset sterkt går ut og sier at Rosenborg tar avstand fra filming. Fotballpresidenten sier at dette er juks og luring, og oversender saken til et eller annet domsutvalg for å gi Pelu to kampers karantene.

Torbjørn Svendsen i Rogalands Avis skriver at spilleren “falt som en flyktning skutt i ryggen”, og Erik Hamrén, Rosenborgs nye trener kalles hallik fordi han ikke ville snakke om episoden like etter kampen.

Jeg antar at Torbjørn Svendsen vet alt hva som har foregått internt i RBK de siste dagene, og han har vel også full sikkerhet på at Pelu falt med vilje og ikke ved et uhell.

Jeg er meget provosert over forhåndsømmingen her, og syns det er svært så beklagelig at pressen på denne måten skal få lov til uhemmet og ubegrensa å forhåndsdømme en person som enda ikke har fått sin sak behandlet i de rette organer. I tillegg provoserer det at fotballpresidenten ikke klarer å skjelne mellom det å la fotballforbundets rettssystemet vurdere om det har foregått juks eller ikke, og det å si at her har det foregått juks.

Det verste jeg vet er mobben som ukritisk fyrer opp seg selv, og misbruk av makt, og i denne saken får vi en usalig kombinasjon av begge to. Jeg har sendt følgende kommentar/spørsmål til Rogalands Avis ifm at Torbjørn Svendsen skal ha nettmøte i morra, onsdag 3. juni.

Jeg går ut fra at du deler synet på at man ikke skal dømme folk men at man skal overlate til rettssystemet å gjøre det.

Jeg går også ut fra at det ikke er full sikkerhet på at bevisst lureri eller juks foregikk da Pelu fikk straffe mot Viking? Bilder fra hendelsen og spillerens uttalelser viser at det er en rimelig grad av tvil om hvorvidt det som skjedde var en bevisst handling.Man kan heller ikke spore at dette er et særtrekk ved Pelu som spiller, eller at Erik Hamréni sin trenerkarriere opptrer som hallik.

På hvilket grunnlag kan man da bruke begreper som “faller som en flytning skutt i ryggen” eller “juksemaker” om spilleren eller “hallik” om treneren? Spørsmålet mitt er: Er du enig i at i en hvilken som helst annen offentlig sammenheng så hadde slike betegnelser blitt karakterisert som ærekrenkelse og grunnlag for rettsforfølgelse?

Les hele kommentaren til Torbjørn Svendsen her.

Rogalands Avis sitt nettmøte kan du lese om her.

Hva jeg mener om saken? Kanskje han juksa, da skal han ta straffen. Hvis ikke, så må han få den beskjeden også. Men det gir aldri noen i dette samfunnet rett til å slenge rundt seg med injurierende og ærekrenkende påstander - være seg skyldig eller uskyldig.

Og hvorfor lage en stor sak ut av dette? Fordi jeg er tror at fotballartiklene er de mest leste artikler i norske aviser, og at de holdningene som gjenspeiles der også er de som smitter over på den gjengse norske leser. Derfor bør de samme regler gjelde for sportsjournalistene som for journalister i andre avdelinger.

Popularity: 29% [?]

Hvis du er blant de som studerer folks blogger med forstørrelsesglass, så vil du se at det har kommet en ny liten detalj øverst i høyre sidekolonne. Vidunderet ser slik ut:

Vi legger ut bilder på Nettet fordi vi vil at folk skal se de. I morges kom jeg tilfeldigvis borti en slags fotoportal som hjelper deg til nettopp det. Gjennom Frame not included fant jeg en link til en side som heter Cool Photoblogs (CP). Og det er linken til CP og til min lenge glemte profil der som skjuler seg bak de nesten uleselige knappene. Cool Photoblogs er et nettverk av folk som blogger om foto, eller bruker bloggen sin til å legge ut bilder. Denne bloggen tilfredsstiller begge kravene.

Jeg har ikke brukt CP mye, men den viktigste forskjellen i forhold til f.eks. billeddelingssider som Flicrk og Smugmug, er at helheten kommer i fokus. Dessuten kan du søke på fotoblogger etter land, og pr. dato er det ca. 30 norske som har registrert bloggene sine. Hver enkelt blogg kan gis ratingen cool eller poor, og du blir plassert på ei liste etter hvor mange poeng du får.

Hvem er dette for? Vanskelig å si, enda - jeg har prøvd ut siden litt for lite, men ut fra de jeg har tatt en titt på - G8 - Frame not included - 33 Suid for å nevne noen, så har bloggene et ganske så høyt nivå. Dette er ikke for de som vil vise familesnapshots. Så får tiden vise om min egen blogg har noe på Cool Photoblogs å gjøre…..

Popularity: 32% [?]

Jeg legger ikke ut så mange bildene her på bloggen. Det blir mest med pratet. Men etter at Randi har skrytt på seg den reneste Amazonasjungelen i hagen sin (i Houston har hun visst både bedårende skilpadder, ekle øgler og glupske krokodiller), måtte jeg nesten ta en tur ut i min hage for å se om det var noe liv å snakke om der. Dette var det jeg fant. En liten ublomstra valmue er da noe det også, selv om akkurat denne varianten ikke er den som gir best rus.

Foto: C’est moi

For de med tekniske interesser:
Olympus E-3
Sigma 105mm Macro
Blender: f2.8
Lukker: 1/1000
ISO: 100
Eksponeringskompensasjon: -0,7
Hvitbalanse: 5122 Kelvin

Popularity: 39% [?]

Gamle kamerainnstillinger
Jeg har stort sett tatt mine 25 000 arkiverte bilder i jpeg-format, og har ikke våget meg inn på råformatet av flere grunner. Råformat krever maskiner som takler en konverteringsprosess uten å ta opp kampen med verdens skilpadder. Filstørrelsen på råformatsbilder blir så store at de spiser opp lagringskapasiteten din. Men nå er ikke lenger det virkeligheten. ORF-filene, som er det råformatet jeg bruker, lager filer på 12 megabyte, og med min nye iMac og Aperture/Lightroom går konverteringsprosessen som hakka møkk. Nå koster også harddisker på en halv terrabyte under tusenlappen også, så det skal bli en god del bilder før jeg går tom for lagringsplass.

Tidligere fotograferte jeg med noen faste innstillinger på kameraet, og brukte JPEG-formatet som gav filstørrelser på ca 1,5 - 2 megabyte pr stykk. Etter mye prøving og feiling fant jeg ut at jeg var mest fornøyd med følgende innstillinger satt som standard:

Mine standardinnstillinger
Kvalitet: Fine
Størrelse: Large
Fargemetning: +2
Skarphet: -2
Kontrast: -2
Fargebias: Vivid (Levende)

Hvitbalansen har stort sett stått på auto. Altså et bevisst valg etter en god del eksperimentering med mine Olympus-kamera, og det som både har gitt meg de beste resultatene out of camera og i etterarbeid.

Klar for råformatlivet?
Men nå har jeg altså hoppa over på råformatsbilder. For de uinvidde så er råformat (RAW) bilder som ikke blir bearbeidet av den lille datamaskinen som fins inne i alle digitale speilreflekskameraer, men som lagres slik sensoren fanger opp lyset som treffer det. Fordelen med råformat er at det blir fanget opp mer informasjon som du kan bruke til å bearbeide i ettertid, og den informasjonen som fanges opp blir ikke tolket ferdig for deg av prosessoren i kameraet. Som eksempel: I et jpeg-bilde, stilles hvitbalansen . måten hvit/gråfargen i et bilde gjengis - inn på forhånd, og du er i stor grad låst til de innstilingene du valgte på forhånd. I råformat kan du bestemme hvitbalansen etter at bildet er tatt og lagret på datamaskinen, og sjangsene for å få best mulig gjengitte farger er større.

I det forrige innlegget mitt, Når er råformat råformat, kan dere se hvordan farger gjengis ulikt av ulike programmer etter at billedfilen er lastet opp på datamaskinen. Jeg ble overrasket over at en ubehandlet råfil kunne gjengis så ulikt i forskjellige billedbehandlingsprogrammer. Jeg har nemlig levd i den villfarelsen at et råformatsbilde er et råformatsbilde, og at det er datamaskinens fargeinnstillinger som avgjør hvordan bildet gjengis. Men dengang ei. De fire programmene jeg har testa dette på gir nokså forskjellige ut av boksen-resultater. I mine øyne er Aperture det programmet som klart best gjengir fargene slik jeg opplevde de da bildet ble tatt.

Aperture best?
Men betyr det at Aperture er det beste råkonverteringsprogrammet? Det fins nemlig en flora av slike programmer der ute. Men skulle en tro fotopressen, så fins det bare to og et halvt alternativ (et halvt fordi Aperture bare fins for Mac), nemlig Adobes Lightroom og Photoshop, i forskjellige utgaver, samt Apple Aperture. Men listen er betydelig lenger, der de viktigste er Nikon Capture, Bibble Pro, RAWshooter, Cature One, DxO og Adobe Camera RAW. I tillegg kommer de jeg har nevnt før, Ligthzone og produsentspesifikke programmer som Olympus Studio.

Noe av utfordringen med råformatsfiler, er at de stort sett er proprietære, dvs. at det ikke fins et felles format. Dermed kan f.eks. ikke Olympus sine ORF-filer leses av Canon’s råbehanldingsprogram. Da Olympus E-3 ble gitt ut, støttet ikke Aperture og Lightroom det nye ORF-formatet, osv. Første bud blir derfor å finne ut hvilke programmer som ikke kan lese råformatsfilene dine. Det andre blir å finne ut hvilke som dekker dine behov, og til slutt om du i det hele tatt har råd til bruke tid og penger på dette.

Hvilket råformatprogram klarer å gjengi Daxán på beste måte? Foto: C’est moi

Men hva er det beste råformateringsprogrammet? Der har jeg ingen svar, bare et stort spørsmål og en liten påstand: For de aller fleste vil Lightroom og Aperture dekke mer enn behovene. Men hadde jeg kunnet bruke Lightrooms filarkiveringsløsning på Apertures filbehandlingsløsning, så hadde det vært det idelle programmet for meg. Men det går ikke. Hva er det da som går? Hva er et godt råformateringprogram? Hva anbefaler dere? Jeg åpner for diskusjon hvis noen er interessert.

Popularity: 42% [?]

Jeg burde egentlig vite dette, men jeg gjør det ikke. Jeg har tatt et bilde av vår trivelige internatleder Bjørg Marit, og tenkte jeg skulle fikse det sånn at hun kunne få det og bli glad - for, ja: Det er et ganske ok bilde.

Det jeg aldri har tenkt på før, men som jeg oppdaget da jeg importerte bildet, som er tatt i råformatversjonen ORF (Olympus Raw Format), var at bildet i råversjonen ser annerledes ut om det åpnes i Ligtzone, Ligthroom, Aperture eller Olympus Studio, fire forskjellige programmer som kan lese råformatsbilder og bearbeide de. Sånn ser bildene ut i de forskjellige versjonene. Trykk på bildet for å se det i større versjon. 

Bjørg Marit i Lightzone-versjon

  Bjørg Marit i Lightroom-versjon

 Bjørg Marit i Aperture-versjon

 Bjørg Marit i Olympus Studio-versjon.

Foto: C’est moi

Den som kan gi meg en god forklaring, skal få en digital kopi av dette bildet. 

Popularity: 44% [?]

Jeg har også blitt fanga. Denne gangen av Eugenie, men ser at også Martin Bekkelund og XmasB er med i samme runddans, så jeg er ikke i dårlig selskap. Her er memet:
1. Pick up the nearest book.

2. Open on page 123.

3. Find the fifth sentence.

4. Post the next three sentences.

5. Tag five people, and acknowledge who tagged you.

Nå var de nærmeste bøkene alle fotobøker, og på side 123 bare bilder i alle sammen, så jeg endte opp med boka Train your Gaze av Roswell Angier, og som seg hør og bør handler teksten på side 123 i boka om fotografering og komposisjon.

Habit alone has taught us that it is an accurate way of representing reality, that a sharp foreground, with receding and progressively blurred background, mimics the experience of human eyesight. This is not the case. The camera and the human eye do not see in the same fashion.

Train your Gaze er en bok om portrettfotografering, skrevet for å trene opp evnen til å se motiver, og inneholder en del utfordrende øvelser og postulater som skal trene deg opp i å finne motiver på en annen måte enn det vi tenker til daglig.

Så vet du det….

Jeg utfordrer Majann, Ståle, Randi, Prikkerom og Ane - hvis dere har glede av dette.

Popularity: 33% [?]