It’s moving time again, if you wonder about the silence and debris here lately. Bluehost got big and troublesome, and the speed loading the site from across the Atlantic became too slow, so we’ve moved house to a small, Norwegian provider just a few miles from here. Changing a web hotel provider isn’t as difficult as you might think. The hard work is rebuilding your blog after the transfer. Categories go awol, so do settings and image links, forcing you to spend more time than you wish under the hood of the vehicle. But I think I’m ready now to use the blog the way I want it to be used.

Here’s for an eventful new year, hoping for the best for my highly appreciated visitors who I hope to see return again, and again, and again in 2012. Hopefully there will be no more moving house now.

Har vi noe å lære av Steve Jobs?

Vel, det er vel opp til hver enkelt av oss, men jeg skrev nå en artikkel om dette til Frilynt Folkehøgskole-bloggen, og her er en litt redigert utgave som andre også kanskje kan ha interesse av?

Jeg kjører av og til bil. Da hører jeg på radioen, og ofte blir jeg klokere av det. Her en dag kjørte jeg tur. På radioen sa de:

Dagens unge er langt mer individualistiske enn tidligere generasjoner. Derfor får de også til mer. Tidligere generasjoner ungdom var mer gruppeorienterte, men også mer selvopptatte. Dagens ungdom er større individualister, men de er også mer handlekraftige. Dagens ungdom vil forandre verden.

Det var en interessant tanke. De sa også:

Den nåværende generasjonen er en mer positiv og alvorlig generasjon enn tidligere generasjoner.

Så ved å kjøre bil har jeg altså blitt klokere, selv om verden har blitt et skitnere sted.Den 5. oktober døde Steve Jobs. Steve Jobs er en av mine helter. Steve Jobs var en skikkelig drittsekk. Han stilte enorme krav til sine medarbeidere. De som ikke gav hjernet gav han sparken. (more…)

Jeg holder som jeg nettopp skrev på å ditche Olympus. Men Aperture-databasen min er full av .org-filer, dvs. bilder i råformat fra Olympus. Men hva skjer hvis nå Olympus forsvinner ut av markedet, Aperture, Lightroom og dets like finner ut at det ikke lenger er verd å bakoverkompatabilitet til eldre filformater? Har du prøvd å åpne de gamle Wordperfect-filene eller WriteNow-filene du har liggende fra begynnelsen av 90-tallet? Nemlig. Den største utfordringen med digitale mediefiler er ikke kvaliteten på bildefilene, men at etterhvert som den digitale verden utvikler seg, så blir tilgangen til gamle filformater ikke så greit som du tenker nå. Og hvem vet hvor Aperture, Lightroom og Bridge er om ti år? Kanskje bruker vi noe helt annet, har rota vekk programvarefilene, og sitter der med minner fra mange år tilbake, totalt utilgjengelige for andre enn de med fotografisk minne?
(more…)

Siden oktober har jeg drevet en sakte konvertering fra Olympys sitt E-system til et annet system. Pr. i dag ser det ut til at jeg av flere grunner lander på Nikon. Kanskje jeg kommer tilbake til hvorfor akkurat Nikon en annen gang, men det er et par grunner til at jeg nå selger sjelen og feiger ut fra Olympus. Olympus har alltid vært en innovatør. Nesten hver gang de har produsert noe nytt, har det drevet kamerabransjen fremover. Desverre har Olympus nå også en historie på å feige ut av sine egne prosjekter etter noen år. OM-serien forsvant på begynnelsen av 90-tallet, selv om det kanskje var det aller beste speilreflekssystemet der ute. Nå produserer de bare E5, hvis de i det hele tatt gjør det også, og broene ser ut til å være brent i forhold til dette systemet også. Dessuten har selskapet drevet en så lyssky virksomhet de siste ti årene at det kan virke som om hele fotodelen av selskapet har kjørt seg rett i dass, og muligens ikke kommer til å eksistere om et år – hvertfall ikke med Olympus-logoen. Dermed tviler jeg også sterkt på at Olympus i løpet av de kommende årene kommer til å adressere de tingene jeg savner med dagens utstyr: God ISO-håndtering og god vidvinkelfotografering.

Ellers er jeg nemlig ikke i tvil om at Olympus overgår alle sine konkurrenter på viktige områder. Optikken er jevnt over den beste som fins der ute fra de rimeligste til de dyreste objektivene. Brukervennligheten overgår Nikon og Canon så det suser. Værfastheten hos E3/E5 er noe de andre bare kan sikle om til samme pris.

Men nå har det altså stått stille alt for lenge, ingen ting skjer, og det eneste som beveger seg hos Olympus, er utviklingen av microFourthirds-kameraene. Men det hjelper altså ikke meg akkurat nå. Dessuten blir jeg redd for å bli sittende med digitale filformater som ingen bryr seg om når vi skriver f.eks. 2015. Men det skal jeg skrive litt mer om straks.

Så hva skjer? Jeg beholder kamerahuset, et E3 fra 2008 og teleobjektivet, et 50-200 som er så bra at du må betale tre ganger så mye hos andre produsenter for å få samme kvalitet på telefotografering, for eksempel på en afrikansk savanne. Tre ganger så mye for hva? 800mm håndholdt på blender ƒ5.6 når du bruker en 2x converter. Men desverre har ikke folk sett dette, Olympus har ikke solgt nok kameraer, og derfor stopper det opp.

Og jeg stopper med det. Det er litt trist, for jeg trives ekstremt godt med kameraet mitt. Men driver du med foto, kan du ikke sitte med et obskurt system som slutter å utvikle seg. Systemet arkiveres på nostalgihyllen og tas fram de gangene jeg trenger å fotografere spurv i tranedans eller løver i parringsakten. Så nå vet du det.