Ingen stor sak i dag, men jeg sitter og hører på en CD jeg kjøpte for fem år siden (eller var det ti?). Plata er en kompilasjonsgreie og heter Brazilian Love Affair, stort sett moderne brasiliansk teknojazz (hvis det fins). Jeg bruker iTunes som avspiller, men i tillegg har jeg en lang stund vært medlem av Last.fm, en musikkversjon av Facebook, der musikkinteresserte kan hooke seg på hverandres spillelister, diskutere musikk og gjøre stort sett det du har lyst til med din digitale musikkbank. Du registrerer deg som bruker, laster ned et program som heter Last.fm,, og kjører dette programmet samtidig med at du kjører iTunes. Nede til høyre i sidemenyen min vil du se en widget kaldt Lyttevaner, og der ser du hvilke artister jeg har spilt oftest den siste uken. Det er Last.fm-programmet mitt som mater denne widgeten med informasjon.

Men det jeg likte veldig godt i dag, var at jeg plutselig oppdaga at mens Last.fm kjører i bakgrunnen, så viser den

• Navnet på låta som spilles
• Navnet på CD-en som låta kommer fra.
• En beskrivelse av artisten, og det en utfyllende og god beskrivelse.

Den sangen jeg hørte på het Hero, remix 4, og ble spilt av ei gruppe ved navn Azymuth. Jeg har ikke peiling på hvem det er, men det visste tydeligvis Last.fm. Så nå vet jeg at bandet ble stiftet i 1973 og har holdt det gående siden den gang, blant en rekke andre nyttige og unyttige opplysninger.

Og i det jeg skriver dette, svitsher iTunes over på Souhern Man med Neil Young, og Last.fm oppdaterer på et øyeblikk informasjonen og mater dette opp mot lista mi. Og blir Neil Young spilt tilstrekkelig med ganger den neste uken, så vil du se det på widgeten min.

Jeg syns alt dette er veldig kult. Og nå håper jeg at du melder deg på, sporer opp geirsan og legger meg til som venn, og så kan vi dele enda mer musikk enn jeg kan via widgeten min her på siden.

Om jeg får ekstra mye spam med tilbud om å kjøpe musikk? Nei. Ikke noe problem så langt.

Sånn ser hovedvinduet av Last.fm-klienten ut når jeg spiller en låt av Neil Young. Bildet er courtesy av dataskjermen min.

Popularity: 3% [?]

• Du er på tur.
• Du har tatt noen bilder du gjerne vil redigere og legge ut på bloggen.
• Du har ikke med deg egen maskin med fotoredigeringsherlighetene du er vant med.
• Du syns at redigeringsprogrammet på internettkafeen suger.

Da er Picnik en interessant løsning. Dette er et gratis webprogram a la Google Docs som lar deg autofikse, rotere, croppe (beskjære), endre størrelse, fikse eksponering, justere farger, fjerne røde øyne og skarpe bildet ditt kjapt og fleksibelt før du legger det ut på bloggen din.

Programmet er raskt, smidig, gir deg de aller nødvendigste redigeringsmulighetene og i tillegg noen avanserte - og hvis du blir hekta, kan du få en proffversjon med en rekke forbedringer for skarve 120 kroner året.

Sikkert det samme som Adobe Photoshop Express, tenker du kanskje. Men der Express har fått masse kjeft for rettigheter og praktiske løsninger, anbefales Picnik av kanoner som Los Angeles Times, BBC, Time Magazine og meg.

Her er et eksempel på før og etter. Det tok meg et minutt og 12 sekunder å endre bildet til venstre til høyreversjonen. At resultatet er corny sier ingen ting om Picniks kvaliteter, bare muligheter. Bare innrøm det, dette er en god ide som gjør bærbar overflødig på lengre turer.

Les ellers hva den amerikanske bartemonsen og dataguruen Walt Mosberg sier om Picnik.

Fra en togstasjon i Guangzhou, Kina. Foto: C’est moi

P.S. En testtur av Photoshop Express også kan være hakka møkk. Programmet har en rekke redigeringsmuligheter, er kjapp i svingene og har et bra grensesnitt ikke ulikt Lightroom eller Elements.Det har også en annen fordel i forhold til Picnik, og det er at du kan lagre 2 gig med bilder. Hvis det fins synkemuligheter med en lokal maskin kan jo det vise seg å være en vinner. Men sjekk ut det med billedrettigheter før du tar det i bruk.

Popularity: 8% [?]

Poden konfirmerte seg i dag, og jeg satt der som en blanding av stolt hanne og sippete kjerring. Det skulle bli noe sånt som en sippete hane. Sikkert et interessant skue, men det betyr veldig lite i denne sammenhengen. Det jeg kjenner på som det heter så fint, er at det var en bra ting at poden konfirmerte seg i Imikirken i Stavanger.

Hjelp!

roper noen.

Sekt

sier andre.

Er ikke det sånne karismatiske greier?

mumler noen igjen. Men den som tok kaka, var hun som sa:

Hvis de begynner å hyle og skrike, så går jeg.

Vedkommende som sa det, satt helt til slutt, og syntes dette var riktig så fine greier. Og det syns jeg også. For hva handler konfirmasjon om?
I IMI handlet det om hver enkelt konfirmant. De fikk skjermtid, de opptrådde med dans og trommeshow, de ble nevnt ved navn, de ble bedt for av lederne sine, pastor Martin snakket til konfirmantene i en tale som kanskje var litt lang, og hver enkelt kvisetryne måtte personlig gi et mumlende og tydelig ja til at de ønsket å ha et forhold til det som konfirmasjonen handler om.

Her tar jeg ikke stilling til selve innholdet i konfirmasjonen, men til det faktum at konfirmasjonen handlet om de unge, flotte, fine menneskene som stod der framme og som hadde jobba sammen en hel vinter, de fikk både oppmerksomhet, plass og armbredde. All honnør til IMI-folka som har gjort alt de kan for at dette året ble en fin opplevelse for min gode sønn Erik.

Det som ikke fortjener honnør derimot er de utenomjordiske meldingene som min samme gode sønn kommer inn til meg med nå utpå kvelden.

NN fikk 37 000 kroner i gaver, Rock Band og klokke.

En annen én - men han er litt soss altså - fikk 59 000 kroner.

Men det vanlige er 40 000 kroner, i tillegg til Londonturer, utstyr og hele greia.

Jeg er ikke struts, har ingen behov for å stikke hodet i sanden. Selv IMI-pastoren innrømmer at konfirmasjon handler om penger. Og penger må de få lov til å telle. Men konfirmasjon, borgelig, kirkelig, whateverlig, var vel aldri tenkt å markere for unge, håpefulle mennesker hvilken del av klasseskillesamfunnet de tilhører. For som min sønn fortalte meg:

En av de fikk 7000 kroner og en sykkel.

Og med det forteller vi våre unger at all praten om fellesskap, ansvar. solidaritet, likhet i Guds øyne ikke betyr det døyt med en gang vi stikker hodet ned i pengesekken.

Dette har du ingen ting med

er det kanskje noen som tenker.

Jo, det har jeg, og har ikke folk vett til å forvalte de pengene de strør rundt seg med, så holder ihvertfall ikke jeg kjeft.

Nå er vi ikke ferdig med feiringen hjemme hos oss. Selve festen blir om ei drøy uke. Og noe av det jeg skal bruke tiden på, er å få Poden til å skjønne hans verdi ikke bekreftes eller måles av kroner eller gavekort.

Hvor mye han får? Det har dere ingen ting med.

Hvem vet hva poden ser i glasskula? Foto: C’est moi

Geir - still fuming søndag kveld kl. 22:26

Popularity: 12% [?]

For dere som liker galluper som ikke er påtrengende, så har jeg nå laget en ny. Denne gangen gjelder det fotografering, og spørsmålet er: Hva slags digitalt speilreflekskamera bruker du? Min policy på dette området er relativt klar, jeg velger meg Olympus. Men det er jo ikke det eneste saliggjørende, så nå lurer jeg altså på hva leserne av bloggen min faktisk bruker når de trykker på avløserknappen.

Popularity: 13% [?]

Jeg bare lurer: Overførte en fil på 405 Mb til min iDisk-konto i går kveld. Da jeg skulle laste den ned i dag, tok det 20 sekunder å laste filen ned.

Er det rekord på en standard bredbåndlinje på 10 Megabit? For dere som ikke vet det, så er iDisk og .mac Apple sin løsning for online lagring, filutveksling osv.

Hvis dette er framtida for online lagring, så tror jeg Apple har skutt gullegget.

Popularity: 13% [?]

Jeg var person nummer to som kommenterte Majanns blogg-innlegg “Pay it forward”. Dermed skal jeg få noe av henne i løpet av det første året, enten noe hun har laget eller kjøper til meg. Jeg foreslår iPhone…

Nå betaler jeg videre. De tre første som kommenterer denne bloggen, og som følger opp på sin egen blogg, får en ting av meg som jeg enten har laget eller som jeg kjøper. (Nei, det blir ikke et digitalt bilde via mail eller noe sånt…)

Popularity: 14% [?]

Som tittelen tyder på, så smiler jeg i skjegget i dag. Det hjelper jo at jeg er nybarbert, men det er ikke den viktigste grunnen til at jeg smiler lettere enn vanlig.

Fra lørdag arrangerer linja mi fotoutstilling. Etter et år med knipsing så kameraene lukter svidd, står vi igjen med et sted mellom 50 og 70 000 bilder. Alt for mange, sier du, og det er jeg helt enig i. Så jeg ba elevene om å se gjennom alt de hadde, plukke de tre bildene de var mest fornøyd med, og så sette sammen en utstilling. Så sagt og gjort, og lørdag er vi klar.

Det er ganske blandet erfaring de fjorten elevene har med fotografering, fra å ikke vite hvor på-knappen på kameraet var, til å trikse og fikse med blender, lukker. lysmåler og alt det andre som dagens moderne digitalkameraer flekser med på en måte som får garvede proffer til å plukke på kinnskjegget. Med spriket i bakgrunn vil også resultatet være sånn hafa hafa. Men med så mange bilder i bagasjen er det likevel ikke vanskelig å finne noen bilder som gjør seg - og i blant bilder som det oser kvalitet av.

Det er bare å ta en titt på disse eksemplene:

[Show as slideshow]

Men hva jeg smiler sånn for? Jo, jeg fikk full uttelling på markedsføringen. Utstillingen omtales både i Stavanger Aftenblad og på de to største fotosidene på det norske nettet. Om ikke vi blir nedrent av utstillingsracere, så vet hvertfall deler av fotofolket at det fins ei linje på Solborg som driver med foto på et ikke så aller verst nivå.

Her finner du forøvrig flere av bildene som årets elever har tatt.

Popularity: 16% [?]

Jeg skjønner at jeg holder på å bli gammal, for nå lærte nettopp min fjorten år gamle niese meg en helt ny måte å publisere bilder på som jeg aldri har tenkt på var mulig, og som jeg ikke en gang hadde vurdert før hun viste meg det. Jeg, som har satt min ære og prestisje i å være i forkant av alt som skjer i den digitale sfære. Der røk den forestillingen. Akk smerte, men kanskje jeg får mer ut av å både bidra og å lære enn bare av å ivareta min egen stolthet?

Som alle sikkert vet, så er Scrapbooking ganske heit for tiden. Det samme gjelder blogging, og ikke minst fotografering. Så hvorfor ikke kombinere de tre. Og det er akkurat det www.scrapblog.com gjør. Her ser dere hvordan det ble da jeg lekte meg et par minutter med utgangspunkt i noen bilder jeg har liggende på Smugmug. Prøv det da vel. Det er ganske morsomt.

Popularity: 13% [?]

Selvsagt en tittel med en viss grad av kakofoni og lite innhold, men nå kan du faktisk konkurrere om årets profesjonelle speilreflekskamera. Hvordan? Meld deg på denne konkurransen, med det svært så Global Village-relaterte temaet “Global oppvarming”.

Les alt her, bli med og gjør oss stolte:

http://fotografi.no/wip4/tema_global_oppvarming/d.epl?id=154078

Popularity: 12% [?]

Osenbanden hadde et innslag på radioen i dag om hva som ville skjedd hvis du våkna opp i morra uten internett.

Utenkelig!

tenker du gjerne. Men muligheten er ikke så fjern som vi skulle tro. I følge analytikere som har peiling på sånne ting, så kommer nettet med dagens vekst til å føre til kollaps i løpet av 2010. New Scientist har en utrolig interessant artikkel denne (eller var det forrige) uke om at den største trusselen som vår sivilisasjon står overfor, er kollapsets uungåelighet, for å si det fint. Utvikling fører med seg tilpasning fører med seg vekst fører med seg komplekse nettverk med stadig større spesialisering, hvor de ulike nodene i nettverket er helt avhengige av hverandre. Til slutt vil båndene som holder de ulike nodene sammen bli så strukket at de vil bryte sammen, og alle gjensidige noder vil først få pusteproblemer, og dernest falle sammen.Dette er ikke en mulighet, men en nødvendighet, påstår New Scientist.

Billdet er av en slektning av min mobil, courtesy of Flickr.

Nå er jeg uten mobil. Eneste måten folk kan få tak i meg, er ved hjelp av e-post eller ved å ringe meg på fasttelefonen. Som alle vet, er fasttelefonen fast og ikke portabel - derav navnet. Og e-post har man på datamaskinen, og selv portable datamaskiner er upraktiske å putte i lommen, med den følge at det kan gå timer mellom hver gang noen instantly kan få kontakt med meg.

Så her sitter jeg, totalt uvitende om de som vil ha tak i meg får tak i meg, eller om det er noen som prøver i det hele tatt. En deilig tanke, på en måte, men tenk om ingen meldinger ligger og venter på meg når jeg snart forhåpentligvis er tilbake på G3-nettet. Det er vel kanskje da jeg kollapser?

Popularity: 12% [?]

Oslo er en fin by om våren.

Jeg er bare på rask vei gjennom til Asker og viktigere aktiviteter enn en søndagsmeditasjon om hovedstaden.

En pertentlig mann på en tidlig formiddagstur. Grå i håra, sikkert godt over 70, pen bedehusjakke, kordfløyelbukse som er nystrøket, ecco-sko, Han går og kikker ned i søppelkassene på Oslo S og plukker med seg tomflasker som han putter opp i en plastpose fra bunnpris. Hva er historien hans egentlig?

I gangveien ned til Spor 8 står ei asiatisk jente ved glassdørene og spiser en keban. Kebab til frokost på en jernbanestasjon?

Ved siden av meg på perrongen sitter ei dame og hakker løst på laptoptastaturet. Blogger hun?

Det er nesten ingen folk ute i Oslo på en solfylt søndag morgen, men hver og en av de er verd et bilde. Alle sammen har en Life Story å fortelle.

Fotografen Ken Oppran blir intervjuet på foto.no. Et par uker tidlgiere har han ti sider med dokumentarbilder fra byggigen av det nye operahuset. Han sier:

Tar du bilde av folk, skal du kunne gå tilbake til dem etterpå og vise det frem uten at de blir forbannet på deg.

Operaen er et fantastisk bygg. Lorin Mazaal dirigerer operaorkesteret denne helgen, og sammenligner det med de nye operahusene i Beijing og i Valencia. Noen sammenligner det med det mer berømte storebroren i Sidney. Det fremstår som et tempel. Lørdag ettermidag e det et tempel for tilbedelse, hundrevis av mennesker fyller de hvite flatene. Søndag morgen nesten ingen, men de som er der bruker tiden til å meditere. Arkitektur kan noen ganger løfte deg ut av virkeligheten og ta deg inn i en ny dimensjon. Jeg lurer på slektskapet til biblioteket i Alexandria. Det er litt rart å stå på toppen av Operahuset i hovedstaden i landet som er på toppen av historiens mest komplekse sivilisasjon.

Hvor lenge kommer den til å være det?

Popularity: 18% [?]

På bordet mitt i lunchen i dag lå det en krøllete ark, en dårlig fotokopi med grafiske framstillinger av utbredelsen av havisen rundt polene. Dust som jeg er, tok jeg ikke med meg arket, og glemte selvsagt å notere ned nettsiden de grafiske framstillingene viste. Men poenget var uansett at både rundt Nordpolen og i Antarktis var utbredelsen av havis større i 1980 enn i dag.

På side 194 i Al Gores litterære mesterverk En ubehagelig sannhet er det en grafisk framstilling av issmeltingen på Grønland. I 1992 smeltet isen ved kysten, i 2005 var halve Grønland “rammet” av issmelting.

Et TV-program jeg så for ikke så lenge siden viste at de isbelagte områdene av Arktis var redusert med 40% på 20 år, og at Hvitebjørn Kong Salomo hadde store problemer med å svømme fra isflak til isflak som ikke lenger var der.

I Morgenbladet i dag presenterer de ti norske klimaskeptikere som har til delst sterkt kritiske holdninger til klimapanelet og til konklusjonene som trekkes der. De største innvendingene går på at ikke alle relevante fagdisipliner har blitt tatt hensyn til, og at CO2 spiller alt fra en mindre til en helt ubetydelig rolle i utviklingen av klimaet på jorden.

De ti kritikerne er ikke typiske Fremskrittspartiet heller, men innehar til dels tunge stillinger i norsk akademia, som seksjonsleder på naturhistorisk museum, professor ved institutt for Geofag, professor ved kjemisk institutt ved UiB, seniorforsker ved Norsk Romsenter, osv.

Blir jeg lurt?

Og mitt naturlige svar er det svaret pragmatiske mennesker verden over svarer når kritikiere og antikritikere, spåkoner og seriøse forskere uttaler seg om vår felles framtid:

Det kan hende vi tar feil, men vi kan ikke ta sjangsen på at vi har rett.

Det dumme med dagens lapp på lunsjbordet var å se hvor lett det gav ammunisjon til Bjarne Hvermansen i hans kritikk mot de som vil det annerledes enn slik det er nå. Hvis du forstår…

Popularity: 22% [?]

Halong Bay leder an i konkurransen om plass på den nye 7 underverker-listen. Foto: C’est moi.

Helt siden jeg først hørte om stedet har jeg drømt om Halong Bay.
Kalksteinsformasjonene ute i havet øst for Hanoi står på UNESCOS liste over beskyttelsesverdige landskaper.
Halong Bay er en av kandidatene på The New 7 Wonders liste over syv underverker som skal erstatte de gamle som ikke fins lenger, og i skrivende øyeblikk topper bukta lista.
Professoren min besøkte stedet på slutten av 80-tallet, og omtalte det som det vakreste han noen gang har sett.
Vietnam er på min topp 2-liste over de vakreste landene jeg har vært i, sammen med Sør-Afrika.

Men du kan drømme om mora til din beste venn også.

Les mer…;

Popularity: 40% [?]

Hanoi ligger ved to innsjøer, denne gir assosiasjoner til det sydlige Frankrike like mye som til det nordlige Vietnam. Felles er den franske arkitektoniske innflytelsen.
Foto: C’est moi.

Hanoi et sevende, merkelig sted. Den store innsjøen midt i byen er vakker, trærne og promenaden ruundt skuler en hektisk trafikk, en sky av mopeder i tusenvis.
Hanoi består av fem millioner mennesker, halvannen million pendlere, og to millioner mopeder.
For tre uker siden døde 300 mennesker på en dag i forbindelse med kinesisk nyttår. Om dette var på landsplan eller bare her i byen vet bare de som sjekker fakta.
Les mer…;

Popularity: 34% [?]

Cold as Christmas
Det er kaldt i Hanoi, bitende kaldt - i hverfall i forhold til forventningene. På programmet står Halong i morra, og at det blir muligheter for padling og bading. Badinga kan du bare glemme, for her er det snakk om titallet og ikke tjuetalletpå barometeret, og isolasjon er et fjernt konsept fra byggeskikker under andre himmelstrøk. Det er nesten så jeg blir bekymret for helsa til den norske ungdommen som jeg har med meg på tur. Det hjelper ikke de har opplevd den kaldeste vinteren på mange år her i det nordlige Vietnam.
Les mer…;

Popularity: 52% [?]

Det er tidlig morgen i Kennedy Town, folk hjemme har nettopp lagt seg i det jeg står opp for en dag der jeg skal se det virkelige Kina for første gang. Og det slår meg at Hong Kong må være en ypperlig port til det østige Asia.

Vi kom til Hong Kong i går kveld, 45 stykker på tre ukers reiseeventyr. I dag er gruppen delt i to, seksten jenter dro med hurtigbåt over til Macau kl. 06:30 får å fly til Bangkok og videre igjen til Hanoi. Vi for vår del skal 29 mann sterke om en times tid ut og finne en trikk for å komme oss til Kowloons jernbanestasjon for å ta toget til Guangzhou og Nanning, og busse videre via Friendship Pass til Hanoi der vi møter de andre i morra kveld.
Les mer…;

Popularity: 41% [?]

Alle vet det, men likevel glemmer vi det: Virkeligheten er langt mer sammensatt enn et raskt blikk på avstand skulle tilsi.

Dette gjelder også for Kenya. Meldingene derfra er dårlige om dagen. Parti mot parti, politiker mot politiker, stamme mot stamme, nabo mot nabo. Noen beskriver situasjonen som håpløs.

Da er det lett å glemme de gode kreftene. Som denne samlingen med kenyanske artister som gjør som norske artister: Står sammen, lager en musikkvideo og tar standpunkt mot elendet. Og den som tror at dette er unntaket tar feil. Kenya består først og fremst av mennesker som vil noe.

Popularity: 55% [?]

I dag kan VG fortelle at Sir Cliff Richard mener at The Beatles spilte falskt.

Den britiske popveteranen Cliff Richard (67 - bare så dere vet det) går til overraskende angrep på The Beatles.

Dagens VG

Joda, det er et fint journalistisk grep å bruke ordene “overraskende” og “angrep”. Men alle med et visst gehør vet jo at John og George burde vært mer nøye med å stemme gitaren. Hvorfor heter ellers sangen While my guitar gently weeps? Så at dette er veldig overraskende er vel ikke noe å gjøre en stor sak av.

Men Cliffern har vel også glemt noe: Det er snakk om Rock’n Roll, og i rocken har det viktigste aldri vært å spille rent eller å synge klart. Rock handler om sjel og energi, og det hadde Beatles i bøtter og spann. Og de er ikke de eneste. Jeg nevner i fleng: Bono, Tom Waits, Bob Dylan. Muse, Joe Cocker, Elton John, Lou Reed, John Mayall osv. Jeg vil si det enkelt at hadde Beatles spilt rent, så hadde de ikke vært The Beatles.

Spørsmålet er vel hva som er surest: Beatles-gitarene eller Sør Cliff Richard. Har Cliffern fått for lite spilleoppdrag i det siste, eller?

Popularity: 46% [?]

En ny artikkel fra Fred i Nairobi. Jeg anbefaler den!

Fred Oguttu er miljøarbeider i Maisha Mema-stiftelsen i Soweto Township i Nairobi. Han er utdannet arkitekt fra universitet i Nairobi.
Fred har besøkt Solborg Folkehøgskole i Stavanger flere ganger, og vil komme med jevnlige innspill i “Så var det sagt…”

“Simba,”the king of the jungle, must be musing as he ponders his next move in his trek across the terrains of Africa,in what has been labelled as one of the great wonders of the world…”and they say we are the wild animals?!”

O how great the mighty have fallen, when He who is on top of the food chain, he who claims to operate beyond instinct,survival-mode into the realms of reason,rationality,conscience, a primate animal far above the rest of the animal kingdom and specifically mammals!

The next time “simba” comes through into Kenya, will he find the country he left behind intact? The going ons in our country should not be mis-construed as a war between two rival communities, no,no,no!its an explosion of the lack of what I have always argued for in this forum ever since, transparency, equity, accountability, truth, credibility, openness, rationality, exposure, adequate, appropriate relevant functioning systems in place!

What started as political has transcended boundaries into a socio-economic catasrophy which has tweaked hitherto latent democratic passions into ethnicity.

O my land Kenya? Where else in civil society would you findsuch impunity,where saints are demonized whilst cannonizing devils. How power corrupts so mouh so that one would rather go to the grave than admit they are sorry,that they made a mistake. True leadership consents to weakness, a true leader worth his salt is humble yet bold and strong enough to ask for assistance in their moments of weakness.

A soldier in a movie I watched recently gave advice to the effect that the new recruit should save one final bullet, not for the adversary but for himself, seeing the battle would be so fierce!

The bullet saved in our case will be in knowing that we, the elite educated and enlightened professionals, relinquished leadership to demagogues,cliques and cartels and that in reaping,we will harvest that which we sowed. Where is the voice of reason, where is the voice of hope, where is the voice of direction when the princes are on foot as the robbers are on horses? In unconventional warfare where territory is everything,ceasefire might mean relative calm, but also a time feuding opposites regroup, re-strategize,rethink…

As the inks dry up in truce deals, ground soldiers cover as much ground as possible before official declarations are announced, such that in the end, territory covered and occupied translates into power and a burgain chip or tool.

Our institutions have not passed the test given to them yet. The question here is in our institutions as they affect individuals who create them in the first place.

We for sure do not know what is at the end of the tunnel, whether it will be change or status-quo. As I pen off, just like stratification is structured, it is sad to note that the majority dying are the poor-the pawns this society has birthed.

This is our hope, our pride and our resolve,in that wherever we will end up,be it the grave,in refugee camps or as assylum seekers and maybe in diaspora,

KENYANS will have learnt a very big lesson and will be the voice, the example and the direction of how humanity ought to be…and teachers we shall be, teachers with experience,teachers with history, teachers indeed!

Popularity: 53% [?]

Jeg fant denne gjennom bloggen Kid’s Inspiration. Teksten taler for seg selv.

Popularity: 49% [?]