Utrolig, men jeg befinner meg allerede i Bangkok. Dro nettopp på tur, og er snart hjemme igjen. Siste del av reisen er til nå opptråkk av gamle stier, så det var helt greit da jeg måtte tilbake til hotellet i dag i stedet for å være med elevene på båttur på Chao Praya - spesielt når elevene også droppa elvecruiset og i stedet dro på shopping.

Det som preger samtalene her i Bangkok er de pågående demonstrasjonene mot Taksin, statsministeren som akademikere og intellektuelle påstar har benyttet sin politiske stilling til å berike seg selv. Om dette er sant eller ikke vet vel bare Taksin selv, men gatene har vært fyllt til trengsel av demonstranter. I går, dagen foer vi kom hit, var hele Siam Square full av folk som protsterte mot det de mener er et arrangert valg satt i scene for a sikre Taksins makt i enda en periode.
Det fine er likevel at demonstrasjonene har foregått i fredelige former, alle arrangementene har vært tillatt av myndighetene, og gårsdagens store markering i Siam Square opploeste seg selv i dag morges uten at noen la merke til det. Siam Square er stedet for de store kjoepesentrene, og noen av disse måtte holde steng et par dager. HELDIGVIS for oss er de nå åpne igjen, så vi kan shoppe så mye vil bare måtte oenske.
Jeg var litt usikker på Bangkok-oppholdet men alt er rolig, og det eneste virkelig nye jeg merker, er at det er mer trafikk på Skytrain. Jeg tror noen av grunnen til dette er at Metroen som er ny siden sist nå også mater Skytrain med nye passasjerer. En liten teori, noen andre får etterproeve den.
Ikke så mye som har skjedd her i Bangkok altså, heldigvis får en si.
Det mest interessante har vel skjedd foer vi ankom Hua Lumpong klokka 5:30 i morges.
Nattog i Thailand er som regel en fornoyelse. Så også denne gangen. Vi reiste fra Ubon Ratchathani, eller mer noyaktig Warin kl. 17.55 i går kveld. Vi klarte nesten å fylle en hel kupee med folk, så vi er en stor gruppe på tur. Denne store gruppen begynner å merke kjoeret. Det har vi jo advart dem om også, så de tar det med ufattelig godt humoer. Eller hva skal man si når de foerst har kjoert buss tre dager fra Hue til Phibun Ratchathani, overnattet på harde tregulv i Isans landsbyer, så sovet fire mann i samme seng på hoteller og barnehjem foer altså nattoget tok dem til Bangkok og tidlig oppvåkning i dag morges - der enda 5 rom ventet på 24 trette men tapre sjeler.
Ubonske barnehjem er imidlertid fine steder å besoeke. Isan-området er Thailans fattigste, hvor folk tjener 10% av det man tjener i de tre soerligste provinsene. HIV/AIDS er et stort problem, og det fins nok av foreldreloese unger. Vi besoekte tre hjem der en kvinne ved navn Ou har tatt seg av 20 slike små stakkarer. Ou er ikke den som alltid er flinkest til å organisere, noe oppholdet bar preg av. En times kjoeretur fra Phibun ble til 2 og en halv time, og det er lenge for troette elever. Og to hoteller blir fort til et trangt sted å sove når det reduseres til et hotell med 5 rom, med 19 mennesker som skal ha plass. Men det betyr visst lite for folk når de får treffe sma folk med livsmot og påganvsvilje selv om foreldrene har dratt sin kos og de skal dele på oppmerksomheten fra 3 voksne med 17 barn i samme situasjon. Ungene klynger seg til oss - eller til vår oppmerksomhet når vi er på besoek, det blir ganske sterke inntrykk foer velfoedde nordmenn på tur.
Det er vel denne biten av turen som gjoer mest inntrykk på oss alle sammen. Resten blir spennende og eksotisk, men betyr litt mindre i den store sammenhengen. Men her kommer det likevel:

Popularity: 14% [?]