På bordet mitt i lunchen i dag lå det en krøllete ark, en dårlig fotokopi med grafiske framstillinger av utbredelsen av havisen rundt polene. Dust som jeg er, tok jeg ikke med meg arket, og glemte selvsagt å notere ned nettsiden de grafiske framstillingene viste. Men poenget var uansett at både rundt Nordpolen og i Antarktis var utbredelsen av havis større i 1980 enn i dag.

På side 194 i Al Gores litterære mesterverk En ubehagelig sannhet er det en grafisk framstilling av issmeltingen på Grønland. I 1992 smeltet isen ved kysten, i 2005 var halve Grønland “rammet” av issmelting.

Et TV-program jeg så for ikke så lenge siden viste at de isbelagte områdene av Arktis var redusert med 40% på 20 år, og at Hvitebjørn Kong Salomo hadde store problemer med å svømme fra isflak til isflak som ikke lenger var der.

I Morgenbladet i dag presenterer de ti norske klimaskeptikere som har til delst sterkt kritiske holdninger til klimapanelet og til konklusjonene som trekkes der. De største innvendingene går på at ikke alle relevante fagdisipliner har blitt tatt hensyn til, og at CO2 spiller alt fra en mindre til en helt ubetydelig rolle i utviklingen av klimaet på jorden.

De ti kritikerne er ikke typiske Fremskrittspartiet heller, men innehar til dels tunge stillinger i norsk akademia, som seksjonsleder på naturhistorisk museum, professor ved institutt for Geofag, professor ved kjemisk institutt ved UiB, seniorforsker ved Norsk Romsenter, osv.

Blir jeg lurt?

Og mitt naturlige svar er det svaret pragmatiske mennesker verden over svarer når kritikiere og antikritikere, spåkoner og seriøse forskere uttaler seg om vår felles framtid:

Det kan hende vi tar feil, men vi kan ikke ta sjangsen på at vi har rett.

Det dumme med dagens lapp på lunsjbordet var å se hvor lett det gav ammunisjon til Bjarne Hvermansen i hans kritikk mot de som vil det annerledes enn slik det er nå. Hvis du forstår…

Popularity: 34% [?]