Så var det sagt…

Minner om fotokonkurransen

Vil bare minne mine glade lesere om at fristen for å delta i fotokonkurransen min går ut nå i kveld kl. 00:00. Om konkurransen, hvordan du slenger deg med og sånt finner du på WhiteZulu, min personlige fotoblogg-favoritt

Den gyldne Q (Dette var jeg ikke klar over…)

Logga meg inn på Wordpress-installasjonen min i dag for endre på “For tiden leser jeg“-scriptet mitt. Til min store overraskelse så jeg at Bloggoversikten hadde en artikkel om den store bloggkonkurransen Den gyldne Q. Hvordan i all verden jeg har havna der, og hva det er som gjør at Så var det sagt… fortjener en plass i tevlingen om årets blogg aner jeg ikke. Men det har vel hendt i løpet av året at jeg har bidratt med artikler som har en viss almen interesse. Alternativt kan grunnen være at det ikke er så mange blogger å velge mellom, spesielt når en ser at jeg konkurrerer med nedlagte blogger som Radiohode (Link unødvendig - han har jo lagt ned…)

Enda litt klikking på linker viser at det er Esquil som på Rølerbloggen sin arrangerer Den Gyldne Q. Det gjør meg ekstra fornøyd, for Esquil er en fyr som forstår seg på bloggerland.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Jasså, du er her enda? Skulle ikke du vært over på Den Gyldne Q for å gi en stemme på bloggen min?

Kor e alle heltane?

Jan Eggum sang det. Og på lørdag sjedde det igjen.

Aril Edvardsen var en visjonær folkesamler, og enig eller uenig med ham så kunne alle fra venstresiden i politikken til høyresiden i kristen-Norge snakke om ham som en venn og inspirator.

Samtidig var Aril Edvardsen én i rekken av mange samlende personligheter som ikke lenger er her. Leif Juster er borte, Trygve Bratteli, Odd Gryte, bare for å nevne noen helt tilfeldige som jeg kommer på i forbifarten. Enig eller uenige med de, de var en av oss.

Heltene forsvinner den ene etter den andre. Jeg lurer på er om det er fordi vi bare hadde én TV-kanal og ikke så veldig mange flere radiokanaler at ikoner som Aril Edvardsen fikk utvikle seg. Eller var det mer ved folk i andre generasjoner enn de jeg har befatning med?

Jeg var ikke enig i alt Aril Edvarsen sa, han representerte ikke en bevegelse jeg kjenner meg hjemme i. Likevel var han en jeg så opp til, og det de skriver om at folk etterlater seg et tomrom, det er ikke tomme ord.