Gamlekara

Søndag hadde fotoklubben jeg surrer med, Lukkertid, utstillingsåpning på Varatun Gård i Sandnes. Som en del av opplegget hadde de lagt inn minikonsert med Lasse Berheim med Band. Fotoklubber handler ofte om gamle menn (og eviggrønne damer) som fortvilet prøver å leve ut den tapte drømmen om å leve av fotografiet. Så hva passet vel bedre enn å koble avdanka fotodrømmere sammen med rustne mannfolk med gamle drømmer om amerikanske road trips og mørke bluesbuler langs Highway X?

Tapte drømmer? Kanskje det, men verken fotografene eller gamlekara trengte å skamme seg over hva de viste. En liten time på en nedslitt gård på Varatun viser at avdanka mennesker folk ikke behøver å være passé. Kvalitet kommer med høyt hårfeste og erfaring, talent har du med deg i sekken.

 

 

 

 

 

 

 

Stabilt sideleie

Som mange vet, og enda flere har opplevd, er lang lukkertid og skarphet fotografiets Knoll og Tott. Lang lukkertid betyr uskarpe bilder, skarpe bilder betyr lukkertider på minst 1/100 sekund. Ble motivet for mørkt, måtte lukkertiden økes, og skarpheten tok raskeste vei ut vinduet. Løsningen på dette var i antikken (predigital tid) raske filmer med høye ISO-tall, i den digitale tidsalder å skru opp ISO-en på kameraet. Begge med de uheldige ringvirkninger at man fikk kornete bilder, og og det er det bare kunstfotografer som vil ha.
Read more

Instatrusselen?

Skjermbilde 2013-11-17 kl. 00.51.33I morra drar jeg på tur igjen, og i den anledning måtte jeg forberede reisebloggen til klassen jeg har med meg på tur. Vårens tur til Kambodsja gav meg nemlig noen nye opplevelser i forhold til foto jeg ikke var helt forberedt på. Fotoklasse på tur betyr ivrig bildetaking av alt det spennende Kambodsja har å by på, men det utstyret som var mest framme i løpet av hele turen var diverse smartphones. Speilrefleksene ble liggende i bagene til folk, mens iPhones og sPhones gikk varme.

Jeg likte ikke det jeg så. I et frustrert lite øyeblikk kladdet jeg også ned en tekst med tittelen «Instagram killed my Photo Class». Instagram-bilder spys ut i et sett, som små ildfluer som blaffer litt i mørket for så å forsvinne for all framtid i den store skyen av skviste øyeblikk. Kort sagt: Det enkelte bildet og den historien det forteller blir bare en umerkelig strøm – i følge mine teorier.

Men: Aldri før har elevene tatt så mange bilder som de gjorde sist mars. Det er verdifulle bilder, på samme måte som Instamatic- og Polaroidbilder var det. Ja, kanskje flyktige øyeblikk, men samtidig er det uttrykk for noe vi har lett for å glemme: Behovet for og evnen til å fange det umiddelbare. Vårt dyrere utstyr kan være en belastning for oss. Alt skal være så bra; som teknisk produkt, som kompositorisk uttrykk, som fotohistorie. Jeg vet om flere enn en som lammes av jakten på det perfekte bildet. Instagram letter deg for denne byrden. Man lammes ikke av Instagram. Man har det gøy med det. Man nærer leken og fotogleden. Bildene blir på tross av sin flyktighet sett – mer enn de tusenvis av bildene som blir liggende på datamaskiner og aldri rekker lenger enn å bli en mulighet for noe bra.

Tilbake til turen og reisebloggen, eller nærmere bestemt fotosidene. Jeg har gitt Instagram rett. På foto.globalvillage.no vil det komme teknisk, komposisjonnelt og fortellingsmessig flotte bilder og bildeserier. Men det vil også komme en strøm av instagrams. Bilder som elevene har tagget #GVFOTO13ASIA. Om det er lettest som fotolærer å bli stolt av blinkskuddene, forteller disse hashtaggede bildene like mye om oss selv og den verden vi møter som de andre bildene. Og jeg anbefaler deg å følge med.

Teknikk
Jeg fikk hjelp av min gode Twitter-venn Tor Ivan Boine til å sette opp selve instafeeden. Det fins en plugin for WordPress som heter Justified Grid som Tor Ivan selv bruker.  Ved å koble denne enkle pluggen til din eksisterende Instagram-konto, kan du mate sidene dine med bilder fra Instagram blant annet basert på hashtags du selv definerer. Jeg valgte #GVFOTO13ASIA, og resultatet ser du her:

 

Når teknikk og sjel møtes

Delta 26

Det har blitt en del båtbilder i det siste, en nesten ny sjanger for meg, og det har blitt noen interessante diskusjoner med mine venner i Smartmarine. Jeg får høre mye bra om bildene, men også at de ikke er «båtbilder».

Men hva er et båtbilde? Jeg vet ikke, jeg vet bare at for meg handler det om å la teknikken møte sjelen. Bare se på dette bildet: Fantastiske linjer i en nydelig Delta 26 Openen båt med et flott design og spennende løsninger. Men det som for meg gjør bildet interessant, er gleden min gode venn Kalle viser i blikket, bølgene i bakgrunnen og refleksen i vannet er med på å gi bildet noe båten alene ikke kan gi: En opplevelse av sjel. Tilsammen viser det en kombinasjon av fart, livsglede og estetikk. Om det selger båter vet jeg ikke, men det er hvertfall gøy å fotografere.

En skal aldri hovere over hva andre gjør, men her er et lite tips til dere som er på utkikk etter en nisje for å få fotfeste som fotograf. Det er mange båtfirmaer der, ute og like mange båter. Men jeg kan ikke skjønne annet enn at andelen fotografer blant båtfolket er proposjonalt motsatt av alle båtmennesker.

Bildene som forsvant – gode backuprutiner behøver ikke være så vanskelig

Surt å miste bider
Det er surt å miste bilder. Jeg har opplevd det selv. Tre måneder med bilder forsvant på mystisk vis uten at jeg helt kan forklare hva som skjedde for noen år siden, og enda går jeg og ergrer meg over bildene som forsvant.

I siste papirutgave av Fotografi skriver Toralf Sandåker om gode rutiner for å sikre at du ikke mister bildene dine, eller god arbeidsflyt for backup av bilder. Dessverre syns jeg artikkelen bommer litt både i form og innhold. Et relativt vanskelig språk prøves gjort enkelt med tanke på hobbyfotografen, mens innholdet er myntet på en gruppe som helt sikkert har dette i orden allerede. Internett florerer av gode og til dels avanserte råd for god arbeidsflyt på dette området, og vi glade amatører lures ofte til å prøve ut løsninger som hører hjemme i en høyoktans fotoindustri der tid er penger, og prisen på utstyret er ditt adelsmerke.
Read more

Moodboards

Jon Sigurd

Jon Sigurd

Det er litt spesielt for en gammel lærer å få tidligere elever tilbake som instruktører. Mandag hadde jeg den store gleden av å ha Mats Bakken som kursholder rundt temaet svarthvitt-fotografering – et område han mestrer til fulle, og som han begynner å bygge seg opp et navn på inne i Tigerstaden.

Read more

Support Heroes – litt reklame for kundestøtten på Smugmug

Jeg vet at dette er ikke veldig skjult reklame, men som fast bruker av Smugmug både til som vårt personlige fotogalleri (Ståle og meg) og til galleriet jeg bruker for fotoklassen min, har jeg ingen problemer med å si at det denne videoen forteller om Smugmugs brukerstøtte stemmer helt, og gir et godt inntrykk av den brukeropplevelsen jeg selv har med Smugmug. Hos mange andre større gallerileverandører er du overlatt til deg selv. Det er du aldri hos Smugmug, du treffer på folk som vet hva du driver med, og som svarer deg personlig og to the point hver gang..

Jeg tror også Simen kan underskrive på det samme. Ta gjerne kontakt hvis du er nysgjerrig på denne tjenesten.

Analogt: Å kjenne litt på fotomagien igjen

Det har vel bare handla om digitale bilder her siden jeg begynte å blogge og legge ut bilder i 2004. Men det begynte en gang med analogt, dvs. Kodachrome og Kodacolor og en sjelden gang en Ilford-film som jeg uten helt å bli fortrolig med det tok med inn i et tilgjengelig mørkerom. Det var den gangen hvert bilde telte, og jeg regnet på hver krone for å kjøpe ny film. Jeg husker enda forventningen da jeg leverte inn en 24-bilders film, venta to uker for så å møte opp på fotobutikken for å hente bildene. Det var den gangen jeg visste om hvert eneste bilde jeg hadde tatt, og det kriblet etter å få sett det ene blinkskuddet eller to som jeg visste jeg hadde tatt.

På reisene kunne jeg slå på stortromma og bruke fire – fem filmer, og kunne vende hjem med 5 diaruller med tilsammen 180 bilder, hvor kanskje halvparten var brukbare, men likevel hvor hvert enkelt bilde hadde verdi. Det var den gangen du måtte fokusere selv, og blenderen var en ringe framme på objektivet.

Mørkerommet var også et sted for sitrende spenning og forventninger, om filmen var eksponert riktig, om fremkallingen fungerte, om jeg klarte å få fram kontrastene og dynamikken jeg var ute etter, hvorvidt jeg i det hele tatt klarte å filmer fram på papir som det var verd å ta vare på. Det hendte ikke ofte. Men det var gøy. Og hver fotosession var en oppdagelsesreise, om det var krom, kolor eller svarthvitt det gikk i.
Read more

Fotografer henger ikke med

Fotografer henger ikke med, og lever i den digitale fortiden.

Ganske påståelig utsagn, ikke sant, med det enorme fokuset det er på tekniske nyvinninger innen fotoverdenen for tiden.

Men det er alt for mye fokus på teknikken, og for lite på målgruppen, dvs. deg og meg som vil se bildene. De aller fleste av oss er ikke i stand til å se forskjell på et bilde tatt med 16 megapixler eller 24, om kameraet har 39 eller 63 fokuspunker, om det kan ta 6 eller 9 bilder i sekundet, om det tåler stormvær eller bare kulingkast, eller om LCD-skjermen har trykkfølsomme flater.  Ikke bryr vi oss heller. Det vi bryr oss om, er å se bildene, og å beskjed om når det kommer nye bilder.

[EXPAND Les mer om hva jeg mener om denne saken.]

Det magiske symbolet Harry B. - og mange fotografer - mangler.

Et konkret eksempel fra i dag. Jeg leste siste nummer av American Photo om Harry Benson, verdenskjent People- og Timefotograf som har hatt stor betydning for moderne kjendisfotografering – først og fremst fordi det var han som gav oss bildene av Beatles.

Benson har egen hjemmeside. Den ser veldig fin ut. Men, og det er et stort men: Sidene hans er lite tilgjengelige. Det tar lang tid å laste inn hovedsiden. Menyene er vanskelige å manøvrere i, og det fins ingen måter jeg automatisk kan følge med Benson. Han må bokmerkes, og jeg må aktivt gå inn på sidene hans for å se om han har lagt ut noe nytt. Og for å se om det har kommet noe nytt, må jeg huske hva som lå der fra før.

Men se på Harry Benson ç Joey Lawrence. Harry B. er en mer kjent fotograf, har hatt et langt større nedslagsfelt enn Joey L. . Men det er Lawrence jeg følger med. Joey L sine sider laster med en gang. Sidene ser fremragende ut og er gode å manøvrere i. Ved et musetrykk kan jeg sørge for å få beskjed når han legger ut nytt stoff. Det skjer hele tiden. Jeg kan se bildene til Lawrence på iPhone, Android, diverse padder og nettlesere. Benson er ikke eksludert fra nettbrettene og smarttelefonene, men fungerer dårlig, dermed ekskluderer Benson seg selv fra mange brukere.

Benson henger ikke med, Lawrence gjør det. Harry B er bare et eksempel. Alt for mange profesjonelle – og kjente – fotografer velger samme løsning. Hvorfor?

Fordi de ser vakre ut og framstår som estetiske? Fordi de har dårlige rådgivere? Fordi de frykter tilbakemeldinger? Jeg vet ikke, men dagens utfordring er gitt: Vil dere at folk skal se bildene deres og stadig komme tilbake til dere? sjekk om dere henger med. .[/EXPAND]

Vanlige feil fotografer gjør med WordPress-bloggene sine

 

Feil fotografer gjør

Klart jeg vil promotere bloggen min

Graph Paper Press, produsenten av det temaet jeg bruker på denne bloggen, har skrevet en artikkel med tittel Ten common mistakes by photographers using WordPress. Nå syns jeg slike tipunktslister egentlig er en overfladisk og billig, til tider intetsigende måte å skrive artikler på, som regel er det ikke annet enn synsing fra en skribent som vet akkurat like mye eller lite som deg om et tema. Men akkurat denne gangen kan det være verd å høre på hva de sier, i og med at GPP er en av de fremste produsentene av fotobaserte tema til WordPress og brukt av mange av de fremste fotobloggerne rundt omkring. Heller ikke alle punktene på GPP sin liste er like interessante, men jeg henter fram noen som jeg faktisk syns det kan være greit å si noe om – først og fremst fordi jeg ikke har tenkt så mye på det selv, men ser at det de skriver kan være nyttig.

[EXPAND Les resten!]1. Ikke-lesbare bildefilnavn: Vil du at folk skal finne bildene dine, bør filnavnene inneholde beskrivende nøkkelord som f.eks. thailand_hai_spiser_apekatt.jpeg i stedet for DSSC_99023490.jpg. Innlysende, men enkelt å glemme. Jeg glemmer det hele tiden.

2. Tomme og -atributter: Når du legger inn et bilde i WordPress, kan du velge om du skriver inn en tittel på bildet, samt en alternativ tekst som kommer opp hvis det tar tid å laste inn et bilde. og gjør det enklere for søkemotorer å tolke hva bildet ditt handler om.

3. Skvisa bilder ved temaskifte: Noen ganger, kanskje alt for ofte, skifter vi tema på bloggene våre. Det vi glemmer, er at mange fototema krever bestemte bildeproposjoner. Disse proporsjonene endres ikke automatisk. Derfor kan det være lurt, ja, du må faktisk bruke innstikk som f.eks. Regenerate thumbnails, som automatiserer hele prosessen. Veldig greit når du har 800 bilder som må omformateres.

4. Ikke-cacha websider: Hæ? Ja, dette visste jeg ikke. Men hvis du har mange bilder på bloggen din, kan det ta lang tid å laste opp alt sammen hvis du ikke har en cacha versjon av siden. GPP anbefaler et innstikk som heter W3 Total Cache. Jeg har ikke prøvd det, men skal gjøre det nå. Men hvis dette stemmer, kan det forbedre brukeropplevelsen av bloggen din betraktelig, GPP nevner inntil 10 ganger raskere innlasting enn vanlig. Dette høres smart ut spesielt hvis du har mange store bildefiler på bloggen din, og/eller hvis bloggen din ligger hosta på en amerikansk sørver.

5. Vanskelig å få tak i deg: Kanskje ikke et stort problem for de fleste av oss, så tilgjengelige som vi er hele tiden. Men vil du at folk skal bruke deg som fotograf, eller at de skal kjøpe bilder du har tatt? Ta på deg en annens hatt og sjekk hvor vanskelig det er å hyre deg.

6. Endre størrelse på bilde før opplasting: Bilder i full oppløsning og med 100% kvalitet kan lastes ned. Hvis du er redd for at bildene dine skal misbrukes må du passe på å ikke legge ut versjoner som er større enn temaet ditt krever. Temaet mitt på denne bloggen krever at bildene skal kunne vises i max 950×950 oppløsning, ergo laster jeg ikke opp bilder i større format enn det, og kan være helt trygg på at at ingen av bildene mine kommer til å bli brukt som billboards på Times Square uten at jeg har godkjent det.

7. Glemme å velge fremhevet bilde: Nytt i WordPress 2.9 sånn cirka, så kan du velge å fremheve ett av bildene i en artikkel, og mange tema bruker denne funksjonen for å lage gallerier. Hvis du lurer hvorfor du ikke får til å lage gallerier f.eks., så er dette muligens grunnen. I temaet mitt har jeg en thumbnail-slider. Bildene derfra er bilder som jeg har markert for fremheving. Uten fremevede bilder hadde slideren sett ganske stygg ut. Comprendo?

8. Bruk av Flash: Flash kan se ganske fancy ut, men som regel er det både tungvindt å lage, ustabilt, og sinker bloggen din. Noen av de store fotografene bruker Flash og det ser veldig flott ut. Det betyr ikke at det er en god løsning for deg. Dessuten er det ikke mulig for søkemotorer å finne info fra Flash-sider, så for deg som sikler etter å få trafikk på fotobloggen din, så bør du droppe Flash. Nå har jeg stælt fælt fra GPP, men for å gjøre det godt igjen: Dra over til de og les den opprinnelige artikkelen i sin helhet. Der er det noen punkter til i tillegg. Jeg har forresten registrert bloggen min på Bloggurat.[/EXPAND]