Lyst på en liten latter? Matt Harding har danset de samme dansetrinnene i 42 land og foreviget det på teip. Hvordan det ser ut? Ta en titt. Til å begynne med kan dette virke som det rene vanvidd. men du verden for en kontaktskapende måte å bedrive reising på. Dette må da være meningsfullt tidsfordriv!

Where the Hell is Matt? (2008) fra Matthew Harding på Vimeo.

Fant filmen hos The Lost Boy.

Mer om Matt her og her.

Popularity: 1% [?]

Hvis noen kaster 20 000 kroner etter meg og sier at nå skal jeg reise fritt og hemningsløst, så hadde jeg bestilt billett til Makassar, utforsket hele Sulawesi, for så å avslutte turen i området rundt Manado. Men først hadde jeg tatt kontakt med tjetjep.

Det er flere grunner til at jeg hadde valgt Sulawesi.

• Smak på navnet, f.eks. Det må jo ha vært på en av øyene rundt Sulawesi King Kong kom fra.
• Hvor mange kjenner du som har vært på Sulawesi? Nemlig.
• Joseph Conrad og Gavin Young har også litt av ansvaret. To forfattere som har skrevet bøker fra området, Conrads Almayer’s Folly omhandler Saba og Sarawak på Borneo, men det var blant annet denne boken som fikk Gavin Young til å skrive In Search of Conrad, den eneste boken jeg har kommet over hvor en av de store reiseforfatterne faktisk besøker Sulawesi.
• Har du hørt om Torafolket? Oppe i fjellene i innlandet nord for Makasar bor de døde i egne huler, og blir tatt med på fest, eller likvending, i ny og ne, eneste parallell fins på Madagaskar.
• Sulawesi del av det tidligere Nederlandske handelsimperiet, hvem har ikke hørt om Krydderøyene, seilskuter av tre, perledykkere, hus på påler og i farvannet rundt Bandasjøen verdens navle for sjørøvere?

Kort sagt, jeg hadde dratt til Sulawesi.

Tjetjep skulle vært med som fascilitator. Jeg kjenner ham ikke, men bildene hans taler for seg. Det å ha med seg en kjentmann som kan vise meg snarveiene, i tillegg til at fyren kan ta bilder og vet veien til de gode motivene må være en god ting.

Jeg dumpa tilfeldigvis borti tjetjep gjennom en av de nye web 2-reisesidene på Nettet. Et bilde dukket opp på siden, og det linket igjen til tetjeps Flickr-konto. Tjeptjep påstår at han ikke kan ta bilder. Jeg foreslår at du besøker Flickr og tar en titt. Jeg tror både fototrangen og lysten til å reise til Sulawesi melder seg ganske raskt.

Hvilket reisemål som står på andreplass på lista? Gabon. Men det kan jeg komme tilbake til ved en senere anledning.

Sulawesi - alle reiserdømmers mor?

View Larger Map

Popularity: 3% [?]

I dag skifter jeg fokus fra foto til fly.

Har du noen gang tenkt:

Hadde vært fint å få varsel når flybillettene blir billigere?

I stedet for sjekke innom Kilroy, Kelkoo eller Superaver tre ganger i uken for å finne rimelige flybilletter, hadde det vært greit bare å skrive inn noen data på ei side, og så få tilsendt en e-post hver gang prisene endrer seg.

Nå fins denne løsningen. Gjennom Worldhum, en av de mest interessante reisesidene der ute på nettet, ble jeg gjort oppmerksom på Yapta . Yapta gjør akkurat det jeg nettopp beskrev, og på en skremmende enkel måte:
Du registrerer deg, skriver inn ønsket reiserute med datoer, krysser av for “Save to travel preferences”, og du får tilsendt via mail prisene etterhvert som de endrer seg på akkurat det eller de reisemålene du er interessert i.

Akkurat nå planlegger jeg studieturer i november og mars. Her er et lite utklipp fra hvordan siden ser ut akkurat nå:

Landprogrammet er i boks både i Zambia/Sør-Afrika og i Bolivia/Peru. Problemet er å få flybillettene ned på en pris som gjør turene økonomisk forsvarlige. Pr. i dag er billetter til det sørlige Afrika i dyreste laget, mens billettene til Sør-Amerika akkurat er innenfor grensen av det forsvarlige.

Siden søndag, da rutene ble registrert, har billettene steget på tre av alternativene, men til Hong Kong fra Stavanger har prisen gått ned med 600 kroner.

Er det noen haker ved dette opplegget? Økonomisk og praktisk sett ingen. Gjennom Yapta bestiller du billettene direkte hos flyselskapene, og ikke via en webreisebutikk. Den eneste ulempen er at det bare er ca 20 flyselskaper som er med på oversikten foreløpig. Dermed ramler noen av de rimelige mulighetene vekk, slik at du likevel må ta et sveip innom Kelkoo, Supersaver og Kilroy for sikkerhets skyld.

Men dette opplegget var likevel så bra at jeg var nødt til å fortelle videre om det.

Popularity: 9% [?]

Søndag ramla Rosenborg-spilleren John Pelu av seg selv i kampen mot Viking. Det er rimelig tvil om det var en bevisst handling fra Pelus side, eller om han rett og slett ikke klarte å holde seg på beina.

I Dagbladets kampreferat skriver journalisten at Pelu er juksemaker, VG følger opp og i dagens Dagbladet kommenterer Esten O. Sæther at Rosenborg må ordne opp - uten å fortelle at klubben har hatt en samtale med spilleren, og at Rune Bratset sterkt går ut og sier at Rosenborg tar avstand fra filming. Fotballpresidenten sier at dette er juks og luring, og oversender saken til et eller annet domsutvalg for å gi Pelu to kampers karantene.

Torbjørn Svendsen i Rogalands Avis skriver at spilleren “falt som en flyktning skutt i ryggen”, og Erik Hamrén, Rosenborgs nye trener kalles hallik fordi han ikke ville snakke om episoden like etter kampen.

Jeg antar at Torbjørn Svendsen vet alt hva som har foregått internt i RBK de siste dagene, og han har vel også full sikkerhet på at Pelu falt med vilje og ikke ved et uhell.

Jeg er meget provosert over forhåndsømmingen her, og syns det er svært så beklagelig at pressen på denne måten skal få lov til uhemmet og ubegrensa å forhåndsdømme en person som enda ikke har fått sin sak behandlet i de rette organer. I tillegg provoserer det at fotballpresidenten ikke klarer å skjelne mellom det å la fotballforbundets rettssystemet vurdere om det har foregått juks eller ikke, og det å si at her har det foregått juks.

Det verste jeg vet er mobben som ukritisk fyrer opp seg selv, og misbruk av makt, og i denne saken får vi en usalig kombinasjon av begge to. Jeg har sendt følgende kommentar/spørsmål til Rogalands Avis ifm at Torbjørn Svendsen skal ha nettmøte i morra, onsdag 3. juni.

Jeg går ut fra at du deler synet på at man ikke skal dømme folk men at man skal overlate til rettssystemet å gjøre det.

Jeg går også ut fra at det ikke er full sikkerhet på at bevisst lureri eller juks foregikk da Pelu fikk straffe mot Viking? Bilder fra hendelsen og spillerens uttalelser viser at det er en rimelig grad av tvil om hvorvidt det som skjedde var en bevisst handling.Man kan heller ikke spore at dette er et særtrekk ved Pelu som spiller, eller at Erik Hamréni sin trenerkarriere opptrer som hallik.

På hvilket grunnlag kan man da bruke begreper som “faller som en flytning skutt i ryggen” eller “juksemaker” om spilleren eller “hallik” om treneren? Spørsmålet mitt er: Er du enig i at i en hvilken som helst annen offentlig sammenheng så hadde slike betegnelser blitt karakterisert som ærekrenkelse og grunnlag for rettsforfølgelse?

Les hele kommentaren til Torbjørn Svendsen her.

Rogalands Avis sitt nettmøte kan du lese om her.

Hva jeg mener om saken? Kanskje han juksa, da skal han ta straffen. Hvis ikke, så må han få den beskjeden også. Men det gir aldri noen i dette samfunnet rett til å slenge rundt seg med injurierende og ærekrenkende påstander - være seg skyldig eller uskyldig.

Og hvorfor lage en stor sak ut av dette? Fordi jeg er tror at fotballartiklene er de mest leste artikler i norske aviser, og at de holdningene som gjenspeiles der også er de som smitter over på den gjengse norske leser. Derfor bør de samme regler gjelde for sportsjournalistene som for journalister i andre avdelinger.

Popularity: 29% [?]

Oslo er en fin by om våren.

Jeg er bare på rask vei gjennom til Asker og viktigere aktiviteter enn en søndagsmeditasjon om hovedstaden.

En pertentlig mann på en tidlig formiddagstur. Grå i håra, sikkert godt over 70, pen bedehusjakke, kordfløyelbukse som er nystrøket, ecco-sko, Han går og kikker ned i søppelkassene på Oslo S og plukker med seg tomflasker som han putter opp i en plastpose fra bunnpris. Hva er historien hans egentlig?

I gangveien ned til Spor 8 står ei asiatisk jente ved glassdørene og spiser en keban. Kebab til frokost på en jernbanestasjon?

Ved siden av meg på perrongen sitter ei dame og hakker løst på laptoptastaturet. Blogger hun?

Det er nesten ingen folk ute i Oslo på en solfylt søndag morgen, men hver og en av de er verd et bilde. Alle sammen har en Life Story å fortelle.

Fotografen Ken Oppran blir intervjuet på foto.no. Et par uker tidlgiere har han ti sider med dokumentarbilder fra byggigen av det nye operahuset. Han sier:

Tar du bilde av folk, skal du kunne gå tilbake til dem etterpå og vise det frem uten at de blir forbannet på deg.

Operaen er et fantastisk bygg. Lorin Mazaal dirigerer operaorkesteret denne helgen, og sammenligner det med de nye operahusene i Beijing og i Valencia. Noen sammenligner det med det mer berømte storebroren i Sidney. Det fremstår som et tempel. Lørdag ettermidag e det et tempel for tilbedelse, hundrevis av mennesker fyller de hvite flatene. Søndag morgen nesten ingen, men de som er der bruker tiden til å meditere. Arkitektur kan noen ganger løfte deg ut av virkeligheten og ta deg inn i en ny dimensjon. Jeg lurer på slektskapet til biblioteket i Alexandria. Det er litt rart å stå på toppen av Operahuset i hovedstaden i landet som er på toppen av historiens mest komplekse sivilisasjon.

Hvor lenge kommer den til å være det?

Popularity: 41% [?]

Halong Bay leder an i konkurransen om plass på den nye 7 underverker-listen. Foto: C’est moi.

Helt siden jeg først hørte om stedet har jeg drømt om Halong Bay.
Kalksteinsformasjonene ute i havet øst for Hanoi står på UNESCOS liste over beskyttelsesverdige landskaper.
Halong Bay er en av kandidatene på The New 7 Wonders liste over syv underverker som skal erstatte de gamle som ikke fins lenger, og i skrivende øyeblikk topper bukta lista.
Professoren min besøkte stedet på slutten av 80-tallet, og omtalte det som det vakreste han noen gang har sett.
Vietnam er på min topp 2-liste over de vakreste landene jeg har vært i, sammen med Sør-Afrika.

Men du kan drømme om mora til din beste venn også.

(more…)

Popularity: 55% [?]

Hanoi ligger ved to innsjøer, denne gir assosiasjoner til det sydlige Frankrike like mye som til det nordlige Vietnam. Felles er den franske arkitektoniske innflytelsen.
Foto: C’est moi.

Hanoi et sevende, merkelig sted. Den store innsjøen midt i byen er vakker, trærne og promenaden ruundt skuler en hektisk trafikk, en sky av mopeder i tusenvis.
Hanoi består av fem millioner mennesker, halvannen million pendlere, og to millioner mopeder.
For tre uker siden døde 300 mennesker på en dag i forbindelse med kinesisk nyttår. Om dette var på landsplan eller bare her i byen vet bare de som sjekker fakta.
(more…)

Popularity: 47% [?]

Cold as Christmas
Det er kaldt i Hanoi, bitende kaldt - i hverfall i forhold til forventningene. På programmet står Halong i morra, og at det blir muligheter for padling og bading. Badinga kan du bare glemme, for her er det snakk om titallet og ikke tjuetalletpå barometeret, og isolasjon er et fjernt konsept fra byggeskikker under andre himmelstrøk. Det er nesten så jeg blir bekymret for helsa til den norske ungdommen som jeg har med meg på tur. Det hjelper ikke de har opplevd den kaldeste vinteren på mange år her i det nordlige Vietnam.
(more…)

Popularity: 67% [?]

Det er tidlig morgen i Kennedy Town, folk hjemme har nettopp lagt seg i det jeg står opp for en dag der jeg skal se det virkelige Kina for første gang. Og det slår meg at Hong Kong må være en ypperlig port til det østige Asia.

Vi kom til Hong Kong i går kveld, 45 stykker på tre ukers reiseeventyr. I dag er gruppen delt i to, seksten jenter dro med hurtigbåt over til Macau kl. 06:30 får å fly til Bangkok og videre igjen til Hanoi. Vi for vår del skal 29 mann sterke om en times tid ut og finne en trikk for å komme oss til Kowloons jernbanestasjon for å ta toget til Guangzhou og Nanning, og busse videre via Friendship Pass til Hanoi der vi møter de andre i morra kveld.
(more…)

Popularity: 50% [?]

Alle vet det, men likevel glemmer vi det: Virkeligheten er langt mer sammensatt enn et raskt blikk på avstand skulle tilsi.

Dette gjelder også for Kenya. Meldingene derfra er dårlige om dagen. Parti mot parti, politiker mot politiker, stamme mot stamme, nabo mot nabo. Noen beskriver situasjonen som håpløs.

Da er det lett å glemme de gode kreftene. Som denne samlingen med kenyanske artister som gjør som norske artister: Står sammen, lager en musikkvideo og tar standpunkt mot elendet. Og den som tror at dette er unntaket tar feil. Kenya består først og fremst av mennesker som vil noe.

Popularity: 68% [?]

Fred er en sosialarbeider og en god venn i Nairobi. Som leder av klubbarbeidet i Maisha Mema opplever han den harde hverdagen i Soweto-slummen på kroppen. Men i disse dager er det ikke snakk om hverdager i Nairobi. Valget har forstyrret balansen, et av hjulene på vogna har falt av. Fred sender meg av og til artikler som jeg har frihet til å gjøre hva jeg vil med. De handler om livet i slummen, om forholdene i Kenya, og om veivalg. De fortjener å bli lest, derfor kommer jeg til å legge de ut både på min egen blogg og på bloggen til Global Village, linja jeg har ansvar for på Solborg. Vi snakker ofte om å la Afrika slippe til med sin egen stemme, uten fortolkninger fra oss i vest. Samtidig er Afrika en konstruksjon, noe som akademikere og lærde i Vesten har definert om én størrelse. Men på samme måte som Norge og Europa ikke er én og samme ting, eller Stavangerog Norge for den saks skyld, så er ikke Kenya og Afrika det samme, heller ikke Nairobi og Kenya. Fred har en stemme, den er hans egen , og den fortjenes å bli lyttet til.

Fred Oguttu er miljøarbeider i Maisha Mema-stiftelsen i Soweto Township i Nairobi. Han er utdannet arkitekt fra universitet i Nairobi.
Fred har besøkt Solborg Folkehøgskole i Stavanger flere ganger, og vil komme med jevnlige innspill i “Så var det sagt…”

 

 

When the smoke finally clears

As we go through our daily routines, we as a country are writing the pages of history with a title of which the rest of the world will have to apportion. The very ink that dries on the paper is of a wierd mixture of our blood, sweat, tears, and punctuated with sighs.

Of late there had been an awareness campaign going with a slogan that echoed the words,’I am proud to be a Kenyan!’ The question ringing around our motherland is, ‘are we?’

As a true story of sorts,the drama continues! The suspense that goes with it has made the otherwise before ignorant non-committal average citizen glued to their screens or radios, desperately itching for the sounding of a truce or a cease-fire. The horrors we have been exposed to in our living rooms, of man-eat-man, where the power of the machete or a sling thrown rock rules.The tragic comedy where a young man sets the country “a laugh” as he makes monkey faces only to be shot dead seconds later. The despair when after the ashes are sorted out, an old lady in a wheelchair disappears in a burnt down church shelter! A one role model who inspired many by beating the odds to prove that her disability was nowhere near inability…

I voted as a neutral, going against the grain, the obvious stereotypical expectation and chose to watch how matters would unfold. But close to a month later I have clearly been forced to take sides! It beats me why one has to be forcefully evicted from areas they always knew to be home, it hurts why all of a sudden couples engagements were thrown out of the window, all in the name of ethnicity, it’s embarassing to see shops razed down, looted, vandalized in a so called excuse for venting out pent up anger and frustrations…I take sides for the hurting,innocently displaced mourning and grieving Kenyans whose lives will never be the same again.

How would we explain all this to that family of barefoot children holding on to their only left belongings that what they left behind of their home is not a huge berbaque, where only weeks before they had celebrated Christmaswith a bonfire with grills and roasts everywhere? Will that woman who was sexually molested in the melee ever love again? When the child who was given birth to in the bush and not allowed to cry for fear of exposing their hide-away,grow up to speak out?You tell me.

Are there lessons to be learned? What do you see? If we here do not live to see the next light of day, what will you say of us? What will you pass on to your children and generations after you?

Of the countless lessons learnt, one going round as a result of the youth who gawked at a cop was, “never nyeff nyeff (make monkey faces or dare) at a cop, and that,especially so, if you are on the wrong end of the gun”

Truth too can never be hidden. its sole destiny is always to be released and set free, otherwise it erupts into a very costly and an unexplainably expensive aftermath…why is it so difficult for the truth to be told?

The rest they say is history. What we do with the truth is as important as what we are doing without being accorded the same truth!

A lot has been uncovered that was previously latent. Stuff that was left unattended to: lack of equity in social stratification,tribal animosity and the disturbing land ownership issues.

As we write or be part of history, read the story we leave behind…but in your reading be sure to note these few incidences that in spite of what we are going through, make me proud to be a Kenyan: - in one of our hotspot slums members of an opposing ethnic community saved a man from drowning in a fast flowing river. This man was from their rival community. after the ordeal, the saved man’s first statements were, “kenya is okay, let us live as one, there is no need to fight one another…” - in the rift valley, a friend kept his friend hidden until it became precariously dangerous for both. He chose to endanger his life for a friend, but when word started leaking out, he called the police who whisked the friend to safety. - and who said mass action demonstrations are a call for violence, thuggery and destruction? With no police in sight, members of another community took to the streets waving twigs, held a rally peacefully and went back home afterwards once their concerns had been aired! Talk about being civil.

As I sign off, its good to value freedom, normalsy and love.

Afrika, Fred Oguttu

Popularity: 62% [?]

Mor Norge er i hardt vær for tiden. Ikke bare sitter hun som rådgiver for Pepsi. Som alle vet er Pepsi en dårlig kopi av Cola, men dessuten inneholder det alt for mye sukker til å være godt for deg på en hverdag.

I tillegg kommer det for en dag at hun tar flerfoldig hundretusen kroner for å holde foredrag for de menneskene som er så fantasiløse at de gidder betale flerfoldige hundretusenvis av kroner for å høre henne snakke i en time om de tingene hun ellers har fortalt oss før på TV eller skrevet i en av sine laaaaaaaaaange bøker.

Men nå kommer det også for en dag at hun ikke betaler skatt av de 647 000 kronene hun mottar i pensjon hvert år for å ha markedsført Norge på en fremragende måte i flere tiår, samtidig som hun har vært statsminister og underholdningsartist på høyt nivå gjennom sine kranglerier med Far Norge, Kåre Willoch. At Gro gjør akkurat det samme som alle andre som benytter seg av skatteavtalen mellom Norge og Frankrike og på lovlig vis slipper å betale skatt verken til Norge eller Frankrike - se det har lite med saken å gjøre.

For nå stemmer hylekoret i. Gro tror hun er bedre enn oss. Solidaritetsdronningen driter i oss som ikke har vett til å ordne oss bedre. Miljødama og åndelig mor til Al Gore bor i et varmere land og slipper ut mindre CO2 enn oss andre gjennom å slippe å varme opp huset sitt i klimabehagelige Nice.

Gro burde begynne å blogge. Så kunne hun fortalt oss hva hun mener om alle disse tingene uten å måtte stå til rette for enspora journalister i Dagsrevyen, tanketomme nyhetsgribber i VG og Dagbladet, og samfunnstopper som Elisabeth Hartmann og andre som får alt for lite oppmerksomhet selv, og prøver å kompensere med å klage på andre.

Nei, kom deg inn i bloggosfæren, Gro, så får du en skikkelig dialog med folk som forstår seg på demokrati og meningsfrihet.

(Får jeg ikke treff eller kommentarer på dette blogginnlegget, kommer jeg aldri til å få det…;-S)

Popularity: 50% [?]

Krisen i Kenya ser ikke ut til å finne en rask løsning enda, på tross av Desmond Tutus helhjertede forsøk på torsdag og fredag.

Mental Acrobatics støtter Odinga, og rapportene har en høy standard. Sannhetsgehalten i det som blir skrevet er det vanskelig for meg å gå god for, men Mental Acrobatics gir i hvertfall et godt innblikk i konflikten sett fra den ene siden.

Global Voices - Kenya: Global Voices er en gedigen blogg-dugnad som samler bloggere fra hele verden, og blir ikke drevet ulikt Sonitus, den norske bloggportalen som faktisk ikke er så verst. Global Voices samler blogger etter regioner og land, og linken gir deg en oversikt over en rekke kenyanske bloggere som skriver fra hver side av gjerdet. De ferskeste bloggene fra Kenya finner du forøvrig hvis du kikker i sidepanelet under Global Voices - Kenya.

Trond Erlang havnet midt oppe i det ved å legge ferien sin til Kenya nå i jula. Interessant å se det fra den siden også.

Popularity: 48% [?]

“There can be no peace without Raila,”

“There is a clique of people around Kibaki trying to rob Kenyans of the election,” Mr Odinga later told his supporters after the results were announced.

In a speech, Mr Kibaki described the elections as “free and fair” and urged all political parties to “accept the verdict of the people”.

He said it was now “time for healing and reconciliation” to overcome issues dividing the nation and promised to form a “clean hands government” free of corruption.

Sitater fra de to presidentkandidatene etter valget i Kenya i romjulen. Har du hørt det før? Gode nyheter fra Afrika?

Presidentvalget i Kenya er gjennomført, og den sittende presidenten … blir sittende. Få timer etter kunngjøringen av valgresultatet blir han innsatt som president. Opposisjonens kandidat godtar ikke valgresultatet og planlegger egen innsettelse som “folkets president” i en av byens store parker.

EU’s valgobservatører uttaler at valgkommisjonen ikke har klart å stadfeste valgresultatet på en troverdig måte. Britiske myndigheter sier de er bekymret over uregelmessigheter valgobservatører rapporterer om.

USA gratulerer den sittende presidenten med gjenvalget.

Den sittende presidenten tenner et bål, og prøver å holde bålet i sjakk med politiske floskler. Den tapende opposisjonspolitkeren heller bensin på bålet.

I løpet av siste døgn har 13 mennesker blitt drept i urolighetene i Nyanzaprovinsen og ved kysten

Sittende president Mwai Kibaki representerer det etablerte, motkanidat Rail Odinga en afrikansk orangerevolusjon. Situasjonen er et dårlig utgangspunkt for Kibakis nye periode. I dag kommer etter all sannsynlighet Odinga til å bli arrestert for oppvigleri. Eksploderer Kenya? Vil tingene roe seg. Vil folket gjennom en langvarig protest tvinge gjennom en revolusjon som vi har opplevd i Ukraina, Tsjekkia og andre steder?

Det som er en kjensgjerning er at det ingen av kandidatene hadde et opplagt flertall i valget, og at resultatet gjerne kunne slått ut den ene som den andre veien. Det ble foreslått en omtelling, men valgkommisjonen kommer med sin erklæring før noen rekker å tenke seg om.

Gode nyheter ut av Afrika? Det sies at No news is good news. Det kommer mange nyheter fra Kenya i disse dager. Blir dette det valget som endelig fikk renset luften i Kenya, eller var det nå Kenya ble ført ut i kaos? Eller fortsetter Status Quo? Kommer Kibaki seg gjennom denne perioden stående, vil han framstå som en stor president.

Les alt om valget i Kenya her.

Faktaopplysningene i dette innlegget er hentet fra BBC.

Popularity: 52% [?]

Vi skriver 28. desember, og det er valg i Kenya. På den ene siden står kikuyuen og sittende president Mwai Kibaki. I hans femårige periode har veksten i BNP økt fra 0,9% i 2002 til over 6% i 2006. Med det har Kenya nærmet seg det samme vekstnivået til Kina, som ligger og vaker på rundt 10%.

Motkandidat er Rail Odinga, tidligere minister i Kibakis regjering, nå kandidat for opposisjonen, og Luo med røtter i fjellområdene mot grensen til Uganda og slettene ned mot Lake Victoria. Luoer og kikuyuer har som de mest dominerende stammene i Kenya kivet om makten siden begynneøsen av 60-tallet. Men nå er det altså Rail Odinga og Kibaki som kjemper den innbitte kampen om herredømme. Symptomatisk for striden kommer meldinger om at Odinga på torsdag ble nektet å stemme i sitt eget valglokale, myndighetene har sendt store politistyrker til de betente områdene i Rift Valley og mot Uganda, og valgobservatørene fra EU har bedt om at valglokalene i Odingas hjemmekrets måtte være åpne to timer lengre for at folk skulle få stemt.

VG’s rapport fra dagens valg har følgende overskrift:

Valget i Kenya preges av vold og kaos

VG Nett) Beskyldningene om juks hagler mellom de politiske rivalene i Kenya. Samitidig tyr tilhengerne til vold i kamp for sin presidentkandidat.

Kenyas opposisjonsleder fikk ikke stemme. Raila Odinga, opposisjonspartiet ODMs kandidat, hevder at den sittende presidenten Mwai Kibaki har beordret politiet til å delta i valgjuks.

Jeg var på en konferanse i regi av UD med den flotte tittelen “Nye bilder av Afrika”. Utgangspunktet for konferansen var en ydmyk og selvkritisk holdning til tidligere holdninger til Afrika, og et ønske om å få fram at det skjer ting i Afrika som bryter med de vante forestillingene. Gjennomsiktighet, demokratisering, økonomisk vekst og bedre struktur er nye signaler, og det skjer over alt i Afrika. Det er på tide at Afrika selv må definere bildene som kommer ut av kontinentet, man må slutte å snakke om Afrika som én størrelse, og som Mo Ibrahim prøvde å få fram:

Africa is normal.

Men bildene fra Kenya bringer ingen ting nytt med seg. Det er de gamle forestillingene som bekreftes og segmenteres. I hvertfall bringer ikke overskriftene nye inntrykk. Skal vi tro pressen, er ikke politiske ledere i dette snodige afrikanske landet er ikke med på å bryte ned de stereotype bildene av korrupte og voldsblinde politikere på avveie som styrer en lett manipulerbar folkemasse i akkurat den retningen man vil - basert på frykt, virkelighetsforenkling osv.

Tankene er likevel at skal det komme nye bilder fra Afrika, så må Afrika selv få bestemme. Møtet mellom EU og Afrika var et strålende eksempel på situasjonen. Gordon Brown møter ikke opp, Angela Merkels kritikk av Zimbabwes president og statsminister Robert Mugabe faller død til jorden fordi afrikas ledere er dritt lei av å være lakeier for europeiske snyltere. Som Tomm Kristensen skriver i “Afrika - En vakker dag”:

Vesten har mistet sin troverdighet.

Afrikanske ledere er ikke lenger interessert i å høre på europeere. Derfor går Robert Mugabe fri vestens kritikk av det vi formoder er et politisk vanstyre. Afrika er trøtt av Europa. Afrika må selv få ordne opp.

Signalene fra Sør-Afrika bekymrer oss også. Voldtekstsiktede og korrupsjonsaknlagene hagler mot ANC’s nyvalgte leder Jakob Zuma. Utseendemessig passer han inn i bildet av den svarte, afrikanske diktator som kranser omslaget av filmen “The Last King of Scotland“. Vi skjelver filantropisk mens vi hører Zuma si at han dusjet godt etter en hyrdestund med en HIV-smittet kvinne for å unngå å bli smittet.

Jo, det kommer meldinger ut fra Afrika. Meldingene skremmer oss. Meldingene om vekst er gode nyheter, men gode nyheter for hvem? Men det er som en av beboerne i Sowetoslummen i Nairobi sier:

Man spiser seg ikke mett på rundkjøringer.

Men skal vi ta Afrika på alvor og gjøre som det afrikanske kontinentet ber om, så må Afrika gå sin egen vei. Innblanding har lenge vist seg å være en dårlig framgangsmåte. Afrika er en vestlig konstruksjon. Kontinentet fortjener å bli tatt på alvor i alle sine avskygninger og variasjoner. Så kan vjjo hjuske ffølgende sitat fra en av deltagerne på konferansen:

Afrika ekisterer bare i våre hoder.

Afrika eller ikke. Uansett hva dette kontinentet er, så trenger det stabilitet. Det blir spennende å se om det blir Odinga eller Kibaki. Uansett, måtte den som gir Kenya stabilitet vinne.

Popularity: 43% [?]

60 kroner dekker husleia for en gjennomsnittsfamilie i en måned.
200 kroner dekker kost, personlig oppfølging og skolegang for 1 barn/ungdom i en måned.
700 kroner gir et foreldreløst barn et hjem og dekker alle utgifter i en måned.

Sjelden har jeg sett et solidaritetsprosjekt som treffer så godt akkurat der det gjelder å treffe. Sjekk ut hva elevene mine skriver om Maisha Mema på bloggen vår, og les mer om Maisha Mema på deres egen hjemmeside.

En støtte til Maisha Mema er en julegave jeg anbefaler. Du kan benytte koblingen nedenfor hvis du ønsker å gi penger direkte. Fristen for å benytte ChipIn denne gangen er julaften. God jul!

Popularity: 17% [?]

Gillian Gibbons, læreren som jeg skrev om i forgår, har allerede fått 15 dagers fengsel for å kalle en teddybjørn opp etter en av elevene i klassen. Problemet er at eleven har samme navn som Islams helligste person. Men nå pågår det store demonstrasjoner i Khartoums gater, der man krever dødsstraff for blasfemi.

- Dette er en arrogant kvinne som har kommet til vårt land, hevet sin lønn i dollar og lært våre barn hat for profeten Muhammed, sier imam Abdul-Jalil Nazeer al-Karouri.

Alt dette i følge Verdens Gang.

Det fins toleranse, og det fins grenser for toleranse. Men denne gangen er det ikke Khartoums mannfolk som bør påkreve seg retten til å føle vrede. Kan norske imamer snart være så greie å forklare sine sudanesiske brødre hva toleranse handler om?

Popularity: 21% [?]

Tenk deg at du hadde fått et brev fra myndighetene der du ble bedt om å møte på Gardermoen for å hylle Myanmars store leder når han kommer til Norge. Hva hadde du gjort?Dette er det faktiske dilemmaet til den kambodsjanske bloggeren Borin, som skriver:

This morning I received a letter from up above, assign me to go to air port tomorrow before 9.30am. I am part of thousand people who are assigned to greet the GREAT LEADER OF BURMA. This is against my wills, I am a person who believe in human rights, democracy, and freedom. To me Burmese leaders is not in the position where people should give respect, but they are just a gang of criminals, who will do every thing to hold on to power. Help me: Should I join them or not?

Hva slags råd bør han få? Jeg hadde ikke vært i tvil om hva jeg hadde gjort her i Norge: Sendt brevet til nærmeste politiske journalist og møtt opp på flyplassen sammen med alle jeg hadde klart å samle, og stilt opp i røde T-skjorter.Borins dilemma er om han i det hele tatt skal møte opp, eller om han skal holde seg vekke av frykt eller for samvittighetens skyld. En tredje løsning som jeg foreslår er neppe aktuelt.Noen ganger slår det meg hvor dritheldig jeg er som lever under de forholdene som jeg gjør, og om hva demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet faktisk betyr for meg. Så det er nesten så jeg ikke tørr innrømme hva jeg tenkte da jeg skrev en kommentar til Borin. Den tanken som slo meg var nemlig følgende:

Slipper jeg inn i Kambodsja neste gang jeg skal dit hvis myndighetene leser hva jeg skriver….

Popularity: 41% [?]

Larko skriver i dag om den britiske læreren Gillian Gibbons i Sudans hovedstad Khartoum. Da Gibbons ba klassen sin ved Unity High School om forslag på navn til den nye teddybjørn, foreslo en av elevene å kalle bamsen opp etter seg selv - og slik ble det. Teddybjørnens navn ble Muhammed.

I dag sitter Gibbons i arrest i Khartoum og risikerer å bli tiltalt for blasfemi mot Islam, alt sammen i følge BBC. I følge den sudanske ambassaden i London handler dette om storm i en tekopp, basert på “kulturelle misforståelser”.

Samtidig sier en lokal imam:

Islam respects other religions and indeed freedom of speech but demands that non muslims “respect their opnion and deal with them fairly.

Gillian Gibbons risikerer nå en heftig bot, seks måneder i fengel eller 40 piskeslag. Noe må man da tåle i ytringsfrihetens navn….

Popularity: 27% [?]

Dagbladet skriver i dag om forholdene rundt Mungiki-sekten i Kenya. I følge menneskerettighetsgruppen The Oscar Foundation skal over 8 000 sektmedlemmer, unge hasjrøykende dreadlockbærende ungdommer med utspring i Kikuyu-stammen og med tilholdssted i flere av Nairobis slummer, ha blitt drept av politiet siden 2002. Bare det siste halvåret skal 500 medlemmer ha blitt drept, i følge den nasjonale menneskerettighetskommisjonen. Politiet avviser de høye tallene som oppspinn. Samtidig beskyldes den religiøse sekten, som er involvert i kriminell mafiavirksomhet spesielt rettet mot matatuvirksomheten i Nairobi, for å ha kontakter inn i det politiske miljøet i Nairobi.

Det ingen betviler, er at Kenya generelt og Nairobi spesielt er et voldsomt samfunn uten at det kommer synlig frem når en besøker byen og landet en hverdag i oktober.

Les mer om saken på Dagbladet.

Popularity: 17% [?]