Så var det sagt…

Under African Skies

Turen går til Afrika igjen.

Denne gangen til Zambia, Botswana og Sør-Afrika. Det kan virke mer imponerende enn det faktisk er. Du rekker ikke over mye på fjorten dager. Selve reisen stjeler fire dager. Opp, ned, ned, opp, fram og tilbake. Skal du til et annet kontinent, så krever det både reiser, overganger og tilpasninger. I praksis betyr det at det bare blir smakebiter, og Sør-Afrika blir bare en bro-overgang, selv om vi får tid til å besøke både Soweto og Apartheid-museet i Johannesburg på de to nettene vi skal bo i Egoli/joburg/Jozi/Johannesburg. Kjært barn har mange navn. Vi kommer stort sett til å oppholde oss i Livingstone og sovne til lyden av Musi-O-Tunya, med overnattingsturer til Makomba i Southern Province og Chobe Nasjonalpark i Botswana. Det høres bra ut, men det er ikke så mye man rekker.

Siden sist har det skjedd en del i Afrika.

• Valget i Kenya i desember skapte en kristesituasjon landet ikke har vært vitne til siden frigjøringen. Den er stort sett løst nå, og ting går igjen nokså normalt.
• Zimbabwe har gjennomført valg, med samme resultat som Kenya. Mugabe tapte valget men tilkjempet seg makten. Men det har vært stille omkring menneskerettighetsbrudd i landet. Man har enda ikke funnet en løsning på maktfordelingen mellom sittende Mugabe og valgets egentlige vinner, tiltredende statsminister Morgan Swangirai. Siste nytt fra landet med en innflasjon som måles med 19 nuller er at man seriøst diskuterer muligheten for å dele landet i to regioner: Masjona og Matabele etter landets to store stammer.
• Sør-Afrika har sparket sin sittende president. Dvs. partiet hans sparket Thabo Mbeki, og ingen er i stand til å huske navnet på interimpresidenten. Mange beskylder ANC for å misbruke sin posisjon. Mange av de som satt i Mbekis regjering har brutt med ANC og startet sitt eget politiske parti. I mellomtiden posisjonerer Jakob Zuma seg for å verta makten i landet ved neste valg. Mange sier: Søren også, selv i Sør-Afrika. Andre ser dette som et sunnhetstegn for et demokrati der ANC hadde tilrevet seg en unødvendig stor plass.
• På veien ned flyr vi over Kongo. Verden har oppdaget at vår tids største tragedie utspiller seg i dette ressursrike landet akkurat nå. Ingen steder i verden blir flere mennesker skadet, voldtatt og drept enn i de vakre områdene rundt Kivu-sjøen på grensen mot Rwanda, Burundi og Uganda. Man hevder at det er bølgene etter folkemordet i Rwanda som fremdeles slår innover regionen, og at de nå ikke kan holdes igjen.”Verden har oppdaget..” Denne konflikten har pågått siden 1994, og er et resultat av flere faktorer: Kampen om naturrressurser, etterdønningene etter konflikten mellom tutsier og hutuer, samt de nesten umulige forsøkene på å reise seg etter Mobutus vanstyre i et av verdens minst framkommelige land.
• I Darfur, Tchad og SAR er tingene slik de har vært i noen år. Det samme gjelder i Somalia. Ingen tegn til forbedringer.

To bøker om et par av de største tragediene benytter begge betegnelsen “Devil” i tittelen. Romeo Dallaires Shake Hands with the Devil er en beskrivelse av folkemordet i Rwanda. Brian Steidle skriver fra Darfur boken The Devil came on Horseback. Har djevelen slått seg ned i Afrika?Skal man følge tradisjonene fra vestlig misjonsvirksomhet, og ta dagens nyhetsbilde alvorlig, så kan det virke sånn.

Men sannheten er kanskje en helt annen? Det går mye bedre i Afrika. 18 land har innført demokrati de siste ti årene, det foregår en økonomisk vekst (eller har gjort) i en del afrikanske land som bare det fins maken til i Kina. Det fins mennesker som ser på Afrika som den verdensdelen med størst vekstpotensiale. Som en skribent sa det: Det fins 900 millioner potensielle forbrukere på det afrikanske kontinentet.

Nød lærer naken kvinne å spinne. Initiativ og innovativitet flommer over bak mediabildet. Gjennomsiktighet og moderne teknologi er med på å bidra til politiske institusjoner i Afrika ikke lenger tørr gjøre som de vil - i fare for å miste ansikt og posisjon. Se hva som skjedde med Kibaki og Odinga i Kenya. Mugabe i Zimbabwe…

De som rammers minst av den globale finanskrisen er de som ikke er en del av den. Flesteparten av disse bor i Afrika…

Ingen steder i verden vokser turismen mer enn i Afrika. Mosambik. Angola, Kenya, Zambia er eldoradoer for mennesker som vil se verden på nytt.

Og så videre.

Turen går til Afrika igjen. Det meste er sikkert likt det som var i fjor. Men som de afrikanske vindene blåser gode nyheter mot oss. Det er bare å lytte på de rette stedene:

White African • African Loft • My Heart’s in Accra • AfriGadget

Jeg drar nå hvertfall, og satser på å fortelle om det jeg ser.

View Larger Map

Blog Action Day: Hvem skriver om fattigdom?

Som nevnt, i dag er det Blog Action Day. For å vise at dette er noe som engasjerer, lager jeg her ei liste over blogginnlegg om temaet som jeg kommer over i løpet av dagen. Kilder er Bloggrevyen, RSS-feeds og tilfeldige blogger jeg kommer over. Skriver du om temaet i dag, men ikke står på lista mi? Legg igjen en kommentar, og jeg skal få deg med!

Sist oppdatert 16. oktober kl. 18:15

Vindstille: Mikrofinans mot fattigdom
Junkfood Junkie: Fattigdom i Norge - fremdeles tabu 
Laila: Fattigdom i Norge
Jan Ivar Vik: Life is no game
Tanketom: Alle monner gjer ein stor å
Revolusjonært roteloft: Blog Action Day! La oss snakke om fattigdom
Tor Amundsen: Finanskrisedikt
Avil: A4-livskompetanse (via Vibeke)
Hildring: Blog Action Day: Stand up! 
Graylady: Fattigdom 
Tors blogg: Fattigdom
Randi: Rik eller fattig…
Idas tanketank: Fattigdom
Cato Halleraker: Blog Action Day 08
Problematisk: Blog Action Day ‘08: Fattigdom
GCI Communiques: blog action day 2008 - join us today
Ting jeg tenker på: Vil ikke være fattig
Lothiane: Fattigdom i Bloggeland
Giktbloggen: Kreftmedisinen innabords. Og litt om fattigdom.
Psykisk: Diagnose: Fattigdom
White Zulu: Poverty (Mitt eget bidrag)
Majann: Blog Action Day - Fattigdom..på mange plan?
Ting jeg tenker på: Vil ikke være fattig
Whales are hotels: Blog action day ’08
Aleksander: Trade, not aid
Sann i Oslo: Blog Action Day
Thoughts of a Viking: Blog Action Day ‘08
Tankespeil: Blog Action Day ‘08
Distand Daily: O fim da pobreza está nas suas mãos blog action day (portugisisk tekst)
Kamilla K: BLOG ACTION DAY 2008
Rescue Me: Flere artikler…?
Good Indeed: Blog Action Day
Rabbagast: Blog Action Day: Tre som behøver hjelp
I fell from the Moon: Technology against Poverty
My Opera: Blog Action Day today
Syltegeek: Blog Action Day - Skaff deg et liv
Indregaard: Fattigdom

I tillegg er det flere som har registrert seg, men uten å ha skrevet noe.

Du kan jo forsåvidt svare på denne undersøkelsen:

Blog Action!

En liten utfordring og påminnelse på morrakvisten. I dag er det Blog Action Day . Jeg skrev om dette forrige uke, så det er ingen grunn til å gjenta det jeg skrev da. Men utfordringen er herved gitt, og jeg minner om at temaet for årets Blog Actin Day er Fattigdom.

Eksempel til skrekkerfølgelse

– Rapport fra en fullstendig bortkastet fototur

Jeg blir så lei av fine bilder!

Alle sammen tar fine bilder. Det er jo ikke så rart, med alt det fine utstyret du nå har som overflødiggjør fotografen. Det er bare å knipse, og Steve McCurry kan bare gå hjem og legge seg. Jeg leser en del fotoblogger. Folk tar utrolig fine bilder. Men hva er poenget? Å nei du. Hør her:

I går dro min bror fotografen og jeg på enda en tur for å vise fram for omverdenen at vi har fint fotoutstyr. Ingen ting var mer naturlig enn å velge Stavangers hjertepuls, Mosvannet, for der er det mange folk som kan se oss mens vi står krokete rundt et kamerastativ eller med hodet i bagen på jakt etter enda et av våre fine og svæææææære objektiver. Drit i bildene, bare utstyret er i orden, sier nå jeg. 

Nå pleier min bror fotografen å være flinkere til å rapportere fra disse turene enn det jeg er. Jeg syns det er en tilfredsstillelse i seg selv at jeg tar svært så gode bilder uten at andre må se de. Det viktige er som sagt at utstyret er i orden. Min bror fotografen, derimot, trenger nok å kompensere litt med å vise fram bildene sine. Han har nemlig ikke så fint og svææært utstyr som jeg har.

Så hvordan gikk safarien? Joda, det ble fort mørkt, og noe jeg ikke var klar over, var sammenhengen mellom lys (sollys) og farge. Skal man fotografere høstblader på trærne, er det lurt å gjøre det mens det fremdeles er lyst. En annen ting som kan være greit å vite, er hvordan teknikken fungerer på det fine kameraet ditt. Eller hvordan et avansert fotostativ med makrofunksjoner fungerer.

Visste du for eksempel at hvis du har kameraet stående på stativ for å ta bilde i svarte natta, så vil billedstabiliseringsfunksjonen faktisk bevege kameraet, slik at bilder ikke blir skarpe? Ja, faktisk kan det være en god ide å slå av billedstabilisering når du bruker lang lukker og kameraet står på stativ.

Og så var det dette med stativet da. Det er utrolig gøy å ha et stativ som er så avansert at du kan ha beina stående midt på stien, mens makroarmen på stativet kan gjøre at kameraet henger i lufta ca. en halvmeter inne i en mørk busk sånn at du kan ta bilder av kronblader i skyggen av et tre etter solnedgang ca en time etter mørkets frembrudd. En morsom ting med avansserte stativ, er f.eks. å finne ut hvordan du endrer vinkel, eller hever eller senker kameraets høyde. Eller finner ut hvilken knapp som gjør hva, og hvor den hersens knotten som ramla av da du skrudde for langt ut havna - også det i mørke uten lommelykt med månen gjemt bak en sky i tillegg.

Det ble en strålende fotosafari ved Mosvannet. Så mens Broderen kasta bort tiden med å ta bilder, brukte jeg den på å tukle med utstyret.

Jeg sier det igjen: Hvem bryr seg om fine bilder, bare utstyret er i orden? Hvem bryr seg om sånne bilder som broderen tar, når du kan få fram ting som disse?

[Vis som slideshow]

Er det ikke dette man kaller perler for svin, eller svin for perler eller noe i den durumen?

Jeg har landa… igjen

Jf. saken her og her … osv. om oppdatering og rydding av blogg, så har jeg gleden av å fortelle at jeg er ferdig! 

I denne omgang, ja!

kommer til å være første kommentar fra Broderen. Men det er faktisk sant. Endelig har jeg klart å lande på et design som jeg tror jeg kan leve med en lang stund. Mye er egensnekret med den, men sjelettet heter Statement og er hentet Blog Oh Blog!, og greie som de er, er temaet helt gratis. 

Hvorfor dette temaet?

• Det er ryddig og oversiktlig.
• Teksten kommer veldig godt fram.
• Jeg kan beholde headeren, og samtidig manipulere fargene ved hjelp av Coda.
• Det inneholder et javascript som på en svært elegant måte viser ferskeste innlegg, kommentarer og arkiv øverst i sidemargen.
• Det er enkelt å manøvrere bakover og framover i tid på bloggen.
• Det virker profft utformet, i tråd med min ryddige og kvalitetsorienterte personlighet (Neste kommentar fra Broderen: 

Jadda!)

Og mange grunner til.

Men nå er det din tur. Hvor levedyktig tror du dette designet er? Beste måten å finne ut det på, er gjennom en avstemning. Vi elsker jo avstemninger, gjør vi ikke…?

Så får vi se hvor mange timer det tar før jeg finner fram et nytt design som jeg heller vil ha….

Det hjelper ikke å tvinne tumlene i lomma

Når verden går i mot, og alt håp synes ute har man to muligheter. Enten grave seg ned og håpe at ting går over, eller å prøve å få skikk på sakene.

AfriGadget, en av en rekke svært interessante og oppegående bloggere med Afrika som boltreplass, skriver i dag om kolobusapene på Kenyakysten. På grunn av høy trafikk er denne sjeldne apetypen i fare for å bli utryddet. Så hva gjør man? Jo. i stedet for å tvinne tummer og si ai ai a, mens man ser den ene apen etter den andre forsvinne på vei mot utryddelse under diverse bilhjul på de farefulle og trafikkerte kystveiene, tar man alt man finner av tau og bygger taubroer over veiene.

Derfor skal du ikke bli overrasket hvis du plutselig ser noen hvite og blåsvarte småkryp svinge seg midt over veien uten et tre eller noe annet å holde seg fast i neste gang du kjører langs Diani Beach. Med en enkel ide og tiltakslyst klarer man å motarbeide utryddelsen av disse morsomme dyrene.

Ideen har også spredd seg til Zanzibar, der man har prøvd å redde en annen aperase på samme måte - desverre med mindre hell, siden de zanzibarske apene ikke er så kjappe i svingene som kolobuskompisene på fastlandet. Også i Australia har man prøvd ut metoden, men her for å redde enfolidge koalabjørner, som tror at australsk asfalt er plassert der for å at man kan leke på den.

All ære til afrikansk drivkraft!

Bilder og mer informasjon på sidene til AfriGadget.

I det herlige år 1962

Alle har vel hørt om Jägermeister, men nå tror jeg det er på tide å innføre et nytt ord i det norske språk: Taggermeister. Og den som har æren av å være inspirator til dette nye begrepet er taggermeisteren himself, Kverulanten Joakim. Han har nemlig tagget meg atter en gang, og med det fått fart på denne bloggen igjen. Vel blir dette noe helt annet og langt mer useriøst enn det denne bloggen egentlig er tenkt å være, men hva gjør man vel ikke for en taggermeister og en så dyktig blogger som KJ (Kverulanten Joakim)?

Herrens år…

Joakim har nemlig utfordret meg til å fortelle om hva som skjedde i “Herrens år (da jeg ble født”. Om han da tenker på i det Herrens år, altså den religiøse måten å datere mitt fødselsår på, eller om han tenker på fødselsåret til Herren Geir vet jeg ikke, men jeg antar at det er det siste. Hvordan de kvinnelige leserne av bloggen hans oppfatter dette er jeg også litt usikker på, men formuleringen kan helt klart mistolkens av den som vil mistolke det slikt. Enten er man religiøs fanatiker, eller så er man mannsjåvinist. Og er det noe jeg er 100% sikker på, så er det at KJ verken er det første eller det siste.

Så til saken

Utfordringen fra KJ var altså:

Nå utfordrer jeg Nina, Petter, Geir og Ståle til å fortelle oss hva som skjedde det året de ble født.

Nå syns jeg det er ganske storforlangende av en ung mann med klar hjerne og tilgang til frisk luft å forvente at en mann i fritt forfall skal klare å huske så langt tilbake, men jeg setter meg likevel fore å fortelle om hele ti ting som skjedde i Herren Geirs fødselsår 1962. Og la det være sagt med en gang: Det året jeg ble født var et nøkkelår av paradigmiske proporsjoner. Jeg nevner bare i ti fleng, og jeg gjør det uten å konferere med Wikipedia.

1. Brasil vant fotball VM i Chile ved å slå Tsjekkoslovakia (et land som eksisterte på den tiden, og som var en sammenslåing av Tsjekkia og Slovakia - ja, rare ting skjedde da jeg ble født) 3-1 i finalen i Santiago de Chile
2. Grisebukta. Kruchev slo skoa i bordplata i FN, og Kennedy var et tastetrykk unna å starte 3. verdenskrig.
3. Beatles slo gjennom med den sangen som jeg først husker fra min egen barndom, den berømte schlägeren «Lovlobido»
4. Jeg ble født
5. West Side Story vant Oscar for beste film (skrekk og gru)
6. Marylin Monroe ble funnet død (definitivt på topp 10-lista av historiens viktigste verdensbegivenheter)
7. Rwanda og Burundi oppnår selvstendighet fra Belgia.
8. Alistair MacLean gav ut Golden Rendezvous, som var den første thrilleren jeg leste som trettenåring i Kenya i 1975.
9. Vi, dvs. moderen og faderen, opplevde den første EF-striden.
10. Marie Simonsen ble født: Å steike, jeg som trodde hun var ti år eldre enn meg minst. Begynner jeg å bli så gammel?

Jeg lover: Jeg brukte ikke Wikipedia til å finne ut alt dette. Jeg husker alt slik det skjedde fra første dag.

Hvis det er andre der ute som trenger hjelp til å huske hva som skjedde det året de ble født, så må de bare ta kontakt med meg.

Noen som bør klare det på egen hånd, er de to superbloggerne Majann og Erik.

Ooo, for ein deilige by

Me e så heldige her i Stavanger, for me e så dejlige her i denne byen.

Me feire oss sjøl, for ikkje sei at me tilber oss sjøl, her i denne deilige byen.

Me e best i denne byen. Me e faktisk ein suksess-historia her i Stavanger, for me e de rigaste i landet, og det tatte til og med i det rigaste landet i verden. Så me feire ko dyktige me e, og kor goe me e.

Me e den byen i landet med flest husstandar som tjene meir enn ein million i året. Drid i de som bur aleina og som ikkje får ver me på dansen, så lenge som eg og kånå har råd t eit hus og ein bil, og kan investera overskuddet i enda ein bil og eit hus og ei leilighed som me kan leia ud te studentane. Ska sjå, me betalte jo 5,7 milllioånar kronar for kåken, det va ei goe investering, tjente godt på den ja.

Me e jo kulturhovedstad for heile Europa i år, og Bob Dyllan va på besøk og Oljemessa va jo ein suksess som me feira med enda eit fyrverkeri, og har du sett stadion, den beste i landet.
Og så e det jo så deiligt med adle dei internationelle forbindelsene, så eg og kånå kan dra til Shanghai på weekendshopping t helgjå, og neste helgj ska me t Nev Yårk på konsert, for d fortjene me. Så ska me roa’n litt, og dra på hyttå, om det bli den på fjelle eller den ved sjøen veit eg ikkje endå, men då ska me planleggja førjulsturen til Mauritius - elle va det Sekskhellane?

Så me må ta å feira oss sjøl me eit durabeli fyrverkeri, for me fortjene det her i denne deilige byen.

Enda eit fyrverkeri.

E det forresten nogen som har sett gollkalven? Me sku ha dansa rundt an.

Hyllest til en fin fyr

Vi skriver 18. august, og det er den dagen jeg har lovet å være tilbake bloggekjøret. Ut fra tilbakemeldinger å dømme, så har det vært en tung ventetid for mange som nå gleder seg over at det er liv i leiren igjen. Hei til dere, begge to!

Men i dag handler det verken om meg, store livsspørsmål, fotografering eller fjas og mas. Jeg har faktisk mer lyst til å dirigere trafikken i retning min bror, som dere ser i et lykkelig øyeblikk her.

Foto: C’est moi

Det er faktisk 43 år siden denne fyren omtrent med samme mimikk og utstrakte hender sprengte vei nesten to måneder før ønsket ankomsttid og brølte ut:

Hello World!

Det er i hvertfall det jeg ser for meg. Dette kunne vært en anledning til å komme med en rekke gode og mindre hyggelige avsløringer fra et langt og begivenhetsrikt liv, men fyren fyller ikke rundt, så det får da heller vente. Men dette vil jeg si før dere header over til min bror fotografens egne sider og legger igjen hyldningsdikt og digitale gaver:

Heldig er den som har noen man deler nesten alle interesser med, rik den som har noen man alltid føler seg verdsatt av, glad den som har noen som tar en akkurat som en er, innbitt er den som har noen man kan konkurrere med om å være best. Lykkelig den som har Ståle til bror!

Gratulerer med dagen, din gjøk!

Til slutt, før dere forsvinner over til bruttern og gir ham den hyllesten han fortjener, et lite inntrykk av hvordan han aller best liker å få tiden til å gå.

Foto: C’est moi

Stille fra vestkysten

Hvis noen lurer paa hvorfor det er saa stille her fra vestkysten, saa er det bare aa si at i dag er jeg svinaktig solbrent - lukter sproe bacon i hele huset. Inten vits i blogging naar det er saann. Men I’ll be back.

Den egentlige nyheten fra Apple … Push me to the limit

Det tok visst 1 minutt for Netcom å kvitte seg med nettbutikklageret av iPhones 3G. Det er morro at Norge nå endelig kan være med på denne bølgen, folk få kontakt med sitt egentlige jeg og få orden på sitt digitale liv. Det koster jo bare 1000 kroner måneden, så det må jo være verd det. Og hvis du lurer: Jeg er ikke misunnelig (jo, det er jeg, men jeg har ikke samvittighet verken til å stå i kø en hel natt eller bruke så mye penger på noe jeg kan få til på andre måter).

Men den egentlige nyheten fra Apple i dag er ikke iPhone 3G, men noe som jeg kommer til få en helt annen nytte av: Nemlig MobileMe - eller Push-teknologi

Som alle nye ting, tar det tid å få det stømlinjeformet. Men det Mobileme skal løse for meg, er det store synkroniseringsproblemet, som er som følger: Forskjellige duppedingser krever oppfølging, og samme informasjon bør ligge på alle sammen.

Til nå har jeg måttet koble til den ene duppedingsen med den andre, og så synket det manuelt med alle de feil som da oppstår. Push-teknologien er sånn at med en gang du gjør en endring, så sendes endringen til MobileMe som sender oppdateringen videre til en av de andre duppedingsene. På den måten er alltid alle ferske oppdateringer oppdatert på min oppdaterte duppedings.

Hva oppdateres?

• Bokmerkene mine i nettleseren
• Alle kontaktene mine
• Kalenderen min
• E-posten
• Filene mine (hvis jeg vil)

Hva betyr så dette?

• I praksis fører det til at når jeg har oppdatert en kontakt, så er kontakten oppdatert uansett duppedings.
• Har jeg lest en mail, så er mailen lest uansett duppedings.
• Har jeg lagt inn en avtale, så er avtalen oppdatert uansett duppedings.
• Har jeg endret et bokmerke på en duppedings, så er den endret uansett duppedings.
• Og er jeg langt vekke fra mine duppedingser, så har jeg likevel tilgang til det på en internettduppedings.

Jeg er spesielt spent på filene mine. Nå går det jo den veien at de fleste dokumentene våre vil bli skrevet i online tekstbehandlere som docs.google.com eller acrobat.adobe.com. Men enda en god stund sitter jeg og jobber med lokale filer. Men MobileMe lar meg ha filene mine liggende på en sikker filtjener et sted borte i jordskjelvlandet California, og jeg kan jobbe direkte mot det i stedet for å ha en kopi av en fil på den stasjonære duppedingsen min og en på den bærbare duppedingsen. Og er jeg på tur til Antarktis uten noen duppedingser i det hele tatt, kan jeg koble meg til på en nettkafé og ha tilgang til filene mine derfra også.

Om dette kommer til å virke? Jeg er veldig spent, for hvis hastigheten er god, og ting ikke skjærer seg, så slipper jeg å bekymre meg for dobbelt- og trippeltarbeid, og får en enklere hverdag - også uten en iPhone 3G. Og i tillegg behøver jeg ikke lenger sove dårlig om nettene av frykt for virus og backuptabber. Det tar MobileMe seg av (ikke tabbene altså) - for alt unntatt bildene og musikken min. Men der har jeg jo en harddisk i bakhånd.

Ikke sant dette var en mye viktigere nyhet enn at Norge endelig har fått seg iPhone 3G?

Jeg skal fortelle hvordan dette går når jeg har prøvd ut hvordan dette går. Ønsk meg lykke til.

Ryddemodus i Bloggeby

Jeg er i ryddemodus.

Først kjelleren, nå bloggen. Brodern og jeg diskuterer bloggdesign og bloggfokus. Han på sin side har valgt å ha tre helt adskilte blogger, en reise- og fotoblogg, en vofseblogg og en litteraturblogg. Han velger ryddig design, klare linjer og laaaaaaaaaaaaaaange lister med oversikt over det som er relevant for bloggens tema - ingen ting annet. Han har fått seg en trofast leseskare et godt stykke fra det som VG Nett har, men likevel ganske så bra med treff hver dag. Forskjellige folk leser de forskjellige bloggene hans, og alt har et tydelig fokus.

Ulempen med Broderns blogger, er at han må administrere tre forskjellige Wordpress-installeringer. Det betyr tre forskjellige innlogginger, tre forskjellige oppdateringer, flere ting å administrere. Det blir mer tungvindt og kryssbehandle ting som kan være av felles interesse for de tre bloggene. Det tar tre ganger så mye plass på sørveren som en enkeltblogg tar. (Ikke helt, men i prinsippet….) Det er også mindre rom for å skrive om alt mulig på så fokuserte blogger som de Brodern har. Velger han nytt tema, må han sannsynligvis foreta en ny Wordpress-installering.

Den bloggen du er inne på nå, derimot, er helt annerledes. Jeg har én blogg, skriver om mange tema, og har besøkende som stikker innom i hytt og pine, alt etter hvor interessant de syns pingen min på Bloggrevyen er, i tillegg til de faste som jeg setter pris på og som jeg også følger til gjengjeld. Tilsammen har jeg omtrent samme antall treff som Brodern har.

Broderns dom over min blogg, er at jeg skriver om interessante ting i rykk og napp, at jeg favner bredt og vidt, men at bloggen både designmessig og innholdsmessig mangler fokus. Spennende lesning, men like kaotisk som hodet mitt etter en halv uke i løsemiddelhelvetet. Sidekolonnene består av alt mulig rart, fra de obligatoriske linklistene til informasjon som ikke en gang er interessant for min egen mor.

Jeg fikk Majann til å designe siden for meg. Fargevalget, headeren og litt til er det hun som står for. Jeg er veldig godt fornøyd med det hun har gjort, selv om jeg har herpa det til etter hvert. Til herpinga mi sier hun at jeg kanskje kjører for mye hvitt.

Frr har vært innom bloggen min og skrev

Jeg så bortom igjen for sikkerhets skyld: ingen grunn til ommøblering, synes jeg.

I bloggposten “Så er det beklaget” skriver samme Frr:

Profesjonelle bloggere vanligvis går for 2 kolonner, fordi det gir en best mulig kombinasjon av informasjon og ryddighet.

Jeg kjører tre kolonner, og har vurdert å ha fire. sånn at jeg får plass til enda mer unødvendig og uoversiktlig informasjon med på min allerede kaotiske side.

Jeg har inntrykk av at folk liker å komme inn på siden min, noe som har med kombinasjonen av innhold, fargevalg og duppeditter å gjøre. Det skal være en liten oppdagelsesferd å klikke seg rundt på en god blogg. Eksempel? Thailand’s Lost Boy eller Sudanese Thinker, som begge er som små fjellvandringer i ukjent men kulørt landskap.

Jeg tror Majann, Brodern og Frr alle har rett, og treffene på siden min tyder på at det ikke er så galt. Men jeg vil rydde. Spørsmålet er bare: Hvordan bør jeg ha det?

Broderns poeng med fokus er viktig. Så hva skriver jeg om? Kultur, Personlig, Foto, Data, blogging og internett, Solidaritet og miljø, Reiseliv, Afrika… Noe annet? Skal jeg følge Broderns eksempel, blir det 7 ulike blogger. Det går ikke, så jeg får satse på en kategoribasert blogg, der folk selv kan velge hva de vil lese om.

Frr syns ikke jeg bør gjøre noe. Da må det altså ikke så mange endringer til. Men trenger jeg alle duppedittene i sidekolonnene? Hva syns folk er interessant der? Selv om et bloggbesøk skal være en liten oppdagelsesreise, vet jeg selv at det er begrenset med tid jeg bruker på å lese gjennom all denne tilleggsinformasjonen som fins der ute i sidekolonneverdenen.

Majann har valgt gode farger. De må jeg beholde. Det samme gjelder vel headeren?

Men jeg vil gjerne høre hva folk syns.

• Hvordan kan jeg lage én blogg som samtidig ivaretar flere interesser og samtidig har fokus?
• Kan besøkende abbonnere på bare ét av temaområdene i bloggen?
• Kan sidekolonnen tilpasses forskjellige kategorier og endres avhengig av hvilken kategor/tema jeg bruker.
• Hva har dere brukt og hva har dere hoppa glatt over i sidekolonnene min?
• Bør jeg forenkle bloggen slik proffene gjør, og bare kjøre 2 kolonner?
• Eller skal siden bare være en salig kakofoni som nå.

Takk for innspill! Bloggdesign er ikke enkelt. Bare sjekk Frr’s blogg for tiden. Den skifter design oftere enn jeg skifter sokker.

Bloggen min bekjemper klimaendringer

Pretensiøs tittel, ikke sant?

Men ved å legge inn lappen under inn som en del av bloggen min, har noen sørget for å stryke 350 amerikanske pund (?), eller ca. 160 kilo CO2 fra det som slippes ut i atmosfæren. Eller som det står på hjemmesiden til Brigther Planet:

You did it! 350 bloggers rose to the challenge, offsetting over 122,500 pounds of CO2. Due to popular demand, we’re keeping the campaign going. Post the badge on your site and we’ll offset 350 pounds of carbon in your name! 350 pounds! That’s like flicking off 100 lightbulbs for a day. Or going two full weeks without your car!

Jeg har skrevet om 350.org tidligere i innlegget Meningen med livet? Svaret er 350. Nyere forskning viser at grensen for hvor mange co2-partikler per 1 000 000 ikke må overstige 350 for at ikke klimaet skal endres. Og dette er et tall som ikke har noe med om disse partiklene havner der pga. menneskelig aktivitet eller endringer i solens aktivitet. Pr. i dag er andelen co2-partikler 350/1 mill., og med den slakke kildekritikken jeg bedriver, så er det likevel et alt for høyt tall.

Menneskeskapt eller ikke. her er en oppfordring til å sjekke ut noen sider og foreta en enkelt handling som kan få en betydning for klimaet.Jeg har et mål og et ønske om å trekke dette arbeidet inn i det jeg gjør som lærer på folkehøgskole. Organisatorene bak 350-prosjektet ønsker å gjøre dette til en global greie, og ønsker at tallet 350 skal bli det mest omtalte tallet i verden. Mitt bidrag er altså opplysning til dere som leser dette her, et forsøk på å trekke det inn i undervisningen min, og kanskje mest ambisiøst av alt så har jeg meldt meg som oversetter at prosjektet, slik at det også får sider i norsk språkdrakt.

En av deltagerne i prosjektet,Brighter Planet, har en kalkulator der du kan måle karbonfotavtrykket ditt og lage den personlige klimarapport. Det kan jo være en interessant øvelse for noen og enhver. Til opplysning må det jo sies at i følge Min Kvote, bruker en nordmann gjennomsnittlig 8 tonn co2 i året, mens Brighter Planet sin prognose for amerikanske borgere ligger på 23 tonn. Resultatene av din personlige klimatest vil derfor komme nokså forskjellig ut i en norsk og i en amerikansk test.

Så her er linkene fra det fryktelige Amerika, samt utfordringen:

No Impact Man
Brighter Planet
350.org

Og her er oppgaven: Gå til <a href=”http://350.brighterplanet.com”>Brighter Planet</>, finn fram lappen, og legg den ut på din blogg.

Out of this world

Er du her og lurer på hva dette er?

Dette er en oppdatert liste over blogger fra Afrika sør for Sahara, og fra Sørøst-Asia, samlet av Global Voices Online.
Global Voices Online er et nettsted som arbeider for å drive fram, pleie og forsterke den globale online-samtalen - og som de selv sier: Belyse steder og mennesker som andre media ofte overser (Fritt oversatt fra Global Voices sin egen hjemmeside:

Global Voices aggregates, curates, and amplifies the global conversation online – shining light on places and people other media often ignore.

Du kan selv velge kriterier og sette opp en RSS-feed med blogger fra land, regioner og verdensdeler som du selv ønsker å følge med på. Det er som regel samfunnsbevisste bloggere som trekkes inn. Som døråpner til bloggarbyene i land som Kambodsja, Zambia eller Guatemala er dette et spennende verktøy, og undertegnede har allerde knyttet kontakter med bloggere i Kambodsja som vi skal benytte oss av på neste studietur dit i mars 2009.

Dette anbefaler jeg.

Geir - Bostavelig talt

Bruttern var frekk nok til å tagge meg på en meme jeg hadde håpt jeg skulle slippe unna. Poenget er at jeg skal beskrive meg selv med et adjektiv fra hver bokstav i det norske alfabetet.

Så jeg skal brette meg selv ut for hele verden?

var min første tanke. Min andre tanke noterte jeg på bloggen til min frekke bror:

tror jeg skal skåne verden for mer enn en beskrivelse for hver bokstav…

Tredje tanke: Jeg får vel gjøre det da… og sender utfordringen videre til Mariann, som alltid er offer for mine utordringer, Tor Amundsen som aldri har blitt utofrdra før, men som nå som eier av Norges beste fotballblogg får æren av å ha blitt tagga av meg, xMas som jeg langt fra er sikker på syns at sånne ting er så veldig interessante, men jeg er fast leser av bloggen hans - så derfor syns jeg han skylder meg en… Skal vi se: Hvem er det som biter på sånne ting da? Jo, Ane og Prikkerom, to av elevene mine som faktisk er glimrende skribenter og som har blogger flere enn jeg burde lese ;-. Here’s to you!

A: Absurdist
B: Balansert
C: Common Sense
D: Dreven
E: Embu er et fint sted i Kenya
F: Fotogen…..
G: Gal og global
H: Hårete
I: Infam
J: Jovial
K: Konsekvent inkonsekvent
L: Latterlig
M: Makelig
N: Nyfiken
O: Olympus
P: Pragmatisk
Q: Queer (Nei, ikke sånn queer)
R: Reisegal
S: Samvittighetsfulll
T: Tankefull
U: Ung til sinns
W: White Zulu
X: Hvordan kan noen komme på å beskrive seg selv ved et ord som begynner på X? Eneste jeg kommer på er xenofob, og det er jeg definitivt ikke!
Y: Ytringsfri
Z: Zøvning (klokka er snart ett,, jeg skulle lagt meg for en time siden)
Æ: e trønder æ
Ø: Ønskedrømmer
Å: Åpen

Sånn. Og her kom det ikke med at jeg er Afrikakjenner, foretrekker reiselitteratur og spesielt forfattere fra de såkalte Commonwealth-landene, at jeg liker musikk fra Sør, at Arsenal er laget, at Kierkegaard er min yndlingsfilosof, at… ja, det var visst leggetid ja.

Det vakreste på flere lysår?

Jeg var en av de få som hadde gleden av å se og høre Bob Dylan på Viking Stadion fredag for åtte dager siden.

(Det var nærmere 20 000 til stede, men de aller fleste var “til stede” for å varme seg i solen ved ølteltet bak på stadion, ta bilder av seg selv med Bob i bakgrunnen med mobilkameraet med 2 megapixler, eller for å snakke med naboen og med de andre som hadde fått gratisbilletter fra et eller annet oljefirma som har alt for mye penger å bruke på sosiale tiltak for folk som allerede er overbetalte nok fra før. Deres glede lå helt andre steder enn i det som skjedde der framme på scenen, men det forstod dere vel ut fra starten på innlegget….)

Mitt forhold til His Bobness stammer fra to 70-tallsplanter, Street Legal med den overjordisk vakre Senhór, og Desire med den like esoterisk nydelige One more cup of Coffee, samt Bootleg-plata med Mr. Bojangles-versjonen som Boby ikke vil vedkjenne seg. I tillegg selvsagt de tre platene med Gospeljoy fra slutten av 70-. og begynnelsen av 80-tallet: Slow Train Coming, Saved og Shot of Love, ikke akkurat høydepunkter i Rockehistorien, på tross av den nydelige balladen Every Grain of Sand - men likevel ikke så gale plater.

Men altså: På konserten, som jeg hadde gleden av å overvære, sang Bob en sang jeg aldri hadde hørt før, men som viste seg å være så ulidelig vakker at jeg bare må dele den med dere nå på en lørdagskveld før jeg løper ut i Stavanger-kvelden. Den heter Workingman’s Blues #2 og er postmoderne sosialisme på et så høyt plan at alt som heter markedsøkonomi bare visner hen som en solsikke uten sol å vokse på, og teksten overgår det meste av selv det Mira Craig klarer å levere…

Trykker du på linken kommer du til iTunes Music Store, og der kan du høre et ett-minutters utdrag av hele herligheten, som egentlig er på 6:07 minutter vakrere enn noen jeg har hørt innenfor musikkbransjen på noen lysår.

Denne sangen har fått meg til å kjøpe hele plata Modern Times, og jeg forstår hvorfor Rolling Stone Magazine kåret den til årets album i 2006.

Apropos filming

Som en oppfølging av mitt innlegg om sportsjournalister i etterkant av John Pelus infame, ondsinnede og infernalske juks og fanteri, lureri og helerivirksomhet i kampen mellom Rosenborg og Viking, viser jeg her noe som må være hentet fra Erik Hamréns nye treningsøkter med RBK.

Via Larko.

Åpningstider og stengningstider

En tur på kjøpesenteret i går, like før de stengte, så jeg et skilt jeg aldri har sett før. Jeg tror heller ikke jeg har sett noe lignende, og syns at måten å si det på var noe å tenke på.

Amfi Madla (Det gamle Madlatorvet) holder stengt fra kl. 20 til kl 10, i helgene fra 18.

Smak på setningen og tenk på alternativet, eller det som pleide å stå:

Åpningstid fra 10 til 20.

Jeg vet ikke om dere merker forskjellen, men på Madla i kjøpesterke Stavanger, der handling har erstattet opium må altså folk informeres om den begrensede tiden i døgnet der senteret faktisk er stengt.

Bare en liten observasjon for dagen…

Ut i min hage

Jeg legger ikke ut så mange bildene her på bloggen. Det blir mest med pratet. Men etter at Randi har skrytt på seg den reneste Amazonasjungelen i hagen sin (i Houston har hun visst både bedårende skilpadder, ekle øgler og glupske krokodiller), måtte jeg nesten ta en tur ut i min hage for å se om det var noe liv å snakke om der. Dette var det jeg fant. En liten ublomstra valmue er da noe det også, selv om akkurat denne varianten ikke er den som gir best rus.

Foto: C’est moi

For de med tekniske interesser:
Olympus E-3
Sigma 105mm Macro
Blender: f2.8
Lukker: 1/1000
ISO: 100
Eksponeringskompensasjon: -0,7
Hvitbalanse: 5122 Kelvin

Hva er en god råkonverterer?

Gamle kamerainnstillinger
Jeg har stort sett tatt mine 25 000 arkiverte bilder i jpeg-format, og har ikke våget meg inn på råformatet av flere grunner. Råformat krever maskiner som takler en konverteringsprosess uten å ta opp kampen med verdens skilpadder. Filstørrelsen på råformatsbilder blir så store at de spiser opp lagringskapasiteten din. Men nå er ikke lenger det virkeligheten. ORF-filene, som er det råformatet jeg bruker, lager filer på 12 megabyte, og med min nye iMac og Aperture/Lightroom går konverteringsprosessen som hakka møkk. Nå koster også harddisker på en halv terrabyte under tusenlappen også, så det skal bli en god del bilder før jeg går tom for lagringsplass.

Tidligere fotograferte jeg med noen faste innstillinger på kameraet, og brukte JPEG-formatet som gav filstørrelser på ca 1,5 - 2 megabyte pr stykk. Etter mye prøving og feiling fant jeg ut at jeg var mest fornøyd med følgende innstillinger satt som standard:

Mine standardinnstillinger
Kvalitet: Fine
Størrelse: Large
Fargemetning: +2
Skarphet: -2
Kontrast: -2
Fargebias: Vivid (Levende)

Hvitbalansen har stort sett stått på auto. Altså et bevisst valg etter en god del eksperimentering med mine Olympus-kamera, og det som både har gitt meg de beste resultatene out of camera og i etterarbeid.

Klar for råformatlivet?
Men nå har jeg altså hoppa over på råformatsbilder. For de uinvidde så er råformat (RAW) bilder som ikke blir bearbeidet av den lille datamaskinen som fins inne i alle digitale speilreflekskameraer, men som lagres slik sensoren fanger opp lyset som treffer det. Fordelen med råformat er at det blir fanget opp mer informasjon som du kan bruke til å bearbeide i ettertid, og den informasjonen som fanges opp blir ikke tolket ferdig for deg av prosessoren i kameraet. Som eksempel: I et jpeg-bilde, stilles hvitbalansen . måten hvit/gråfargen i et bilde gjengis - inn på forhånd, og du er i stor grad låst til de innstilingene du valgte på forhånd. I råformat kan du bestemme hvitbalansen etter at bildet er tatt og lagret på datamaskinen, og sjangsene for å få best mulig gjengitte farger er større.

I det forrige innlegget mitt, Når er råformat råformat, kan dere se hvordan farger gjengis ulikt av ulike programmer etter at billedfilen er lastet opp på datamaskinen. Jeg ble overrasket over at en ubehandlet råfil kunne gjengis så ulikt i forskjellige billedbehandlingsprogrammer. Jeg har nemlig levd i den villfarelsen at et råformatsbilde er et råformatsbilde, og at det er datamaskinens fargeinnstillinger som avgjør hvordan bildet gjengis. Men dengang ei. De fire programmene jeg har testa dette på gir nokså forskjellige ut av boksen-resultater. I mine øyne er Aperture det programmet som klart best gjengir fargene slik jeg opplevde de da bildet ble tatt.

Aperture best?
Men betyr det at Aperture er det beste råkonverteringsprogrammet? Det fins nemlig en flora av slike programmer der ute. Men skulle en tro fotopressen, så fins det bare to og et halvt alternativ (et halvt fordi Aperture bare fins for Mac), nemlig Adobes Lightroom og Photoshop, i forskjellige utgaver, samt Apple Aperture. Men listen er betydelig lenger, der de viktigste er Nikon Capture, Bibble Pro, RAWshooter, Cature One, DxO og Adobe Camera RAW. I tillegg kommer de jeg har nevnt før, Ligthzone og produsentspesifikke programmer som Olympus Studio.

Noe av utfordringen med råformatsfiler, er at de stort sett er proprietære, dvs. at det ikke fins et felles format. Dermed kan f.eks. ikke Olympus sine ORF-filer leses av Canon’s råbehanldingsprogram. Da Olympus E-3 ble gitt ut, støttet ikke Aperture og Lightroom det nye ORF-formatet, osv. Første bud blir derfor å finne ut hvilke programmer som ikke kan lese råformatsfilene dine. Det andre blir å finne ut hvilke som dekker dine behov, og til slutt om du i det hele tatt har råd til bruke tid og penger på dette.

Hvilket råformatprogram klarer å gjengi Daxán på beste måte? Foto: C’est moi

Men hva er det beste råformateringsprogrammet? Der har jeg ingen svar, bare et stort spørsmål og en liten påstand: For de aller fleste vil Lightroom og Aperture dekke mer enn behovene. Men hadde jeg kunnet bruke Lightrooms filarkiveringsløsning på Apertures filbehandlingsløsning, så hadde det vært det idelle programmet for meg. Men det går ikke. Hva er det da som går? Hva er et godt råformateringprogram? Hva anbefaler dere? Jeg åpner for diskusjon hvis noen er interessert.