Så var det sagt…

Kunnskap

Foto: C'est moi

Joakim har vært en ivrig pådriver med sine fotoutfordringer. Denne gangen har han satt i gang en runde rundt temaet “kunnskap”, og er en av tre som ble utfordra på akkurat dette. Ettersom jeg driver med undervisning, skulle jo det være nok av ting å ta fra i hverdagen.

Men jeg velger å ta turen til Kambodsja. Denne kvinnen er 75 år gammel enke som alene oppdrar tre barn i en liten landsby utenfor Phnom Penh. Hun har overlevd sult, fattigdom og folkemord, sett familiemedlemmer bli drept i krig eller dø av HIV/AIDS. Nå har hun aleneansvaret for tre små barn, uten støtte fra andre enn godhjertede bistandsarbeidere. I landsbyen er det nemlig ingen som stoler på hverandre, sårene etter Røde Khmer-perioden er fremdeles for dype. Ingen vet hvem som er venn eller fiende. Når hun dør, er det ingen til å overta anvaret for de små barna.

Kunnskap kan måles i karakterer og leste bøker. Kunnskap kan også måles i øynene til vise mennesker som har sett mye - slik som denne modige kvinnen i en liten kambodsjansk landsby.

Jeg sender stafettpinnen videre til Inger Johanne, Simen og Selsius, som alle er faste gjester på min fotoblogg, og som både tar gode bilder og vet en god del om kunnskap.

Tempelet som kan utløse en krig - eller ikke?

Preah Vihear har vært et nyhetstema de siste ukene. Kort sagt handler saken om at både Thailand og Kambodsja krever rettighetene til land omkring tempelområdet som ligger omtrent ti mil inn i landet fra den nordlige grensen mellom de to landene.

Bakgrunn
Siden en FN-resolusjon fra 1962 har området vært regnet som kambodsjansk territorium. De siste par årene har det blitt gjort forsøk på å listet opp Preah Vihear-templene UNESCOs verdensarvsliste. Det har foregått drøftinger mellom de to landene om framgangsmåten, men da Kambodsja for noen uker siden søkte om verdensarvstatus på egen hånd uten å vente på Thailand, ble det nok for den stolte storebroren i vest, og en 700 stor thailandsk kontingent slo seg til inne på kambodsjansk område. UNESCOS godkjennelse segmentrer Preah Vihear som kambodsjansk, og vanskeliggjør ønsket fra Thailand om igjen å gjøre provinsen Preah Vihear til en del av Thailand. Som mottrekk har står nå 1000 tidligere Røde Khmer-soldater vakt over området. Spenningen i området er stor.

Sjå sværare kart!

Mer bakgrunnsmateriale hos BBC World

En lokal presentasjon av saken på Preah Vihear Multimedia News

Artig liten krig?
Bekymrede meldinger tikket inn på sms i går om at Startsiden (ikke vits å følge linken) kunne fortelle om trussel om krig. Det er en melding jeg tror vi kan ta med en stor klype salt. For en artig liten krig de har fått seg, kan vel være en rask tanke her fra den andre siden av jordkloden, men det hadde vært interessant å sett våre reaksjoner hvis svenskene plutselig fant ut at Halden og Fredriksten festning var verd å ta vare på.

Er du interessert i se mer av dette tempelet som nå er en av de store nyhetssakene på verdensveven, så kan dere ta en titt på fotografen John Vink sine bilder fra området.

Facsimilie av John Vinks bilder fra Preah Vihear.

Powered by Qumana

Hva hadde du gjort hvis Burmas ledere ble invitert til Norge?

Tenk deg at du hadde fått et brev fra myndighetene der du ble bedt om å møte på Gardermoen for å hylle Myanmars store leder når han kommer til Norge. Hva hadde du gjort?Dette er det faktiske dilemmaet til den kambodsjanske bloggeren Borin, som skriver:

This morning I received a letter from up above, assign me to go to air port tomorrow before 9.30am. I am part of thousand people who are assigned to greet the GREAT LEADER OF BURMA. This is against my wills, I am a person who believe in human rights, democracy, and freedom. To me Burmese leaders is not in the position where people should give respect, but they are just a gang of criminals, who will do every thing to hold on to power. Help me: Should I join them or not?

Hva slags råd bør han få? Jeg hadde ikke vært i tvil om hva jeg hadde gjort her i Norge: Sendt brevet til nærmeste politiske journalist og møtt opp på flyplassen sammen med alle jeg hadde klart å samle, og stilt opp i røde T-skjorter.Borins dilemma er om han i det hele tatt skal møte opp, eller om han skal holde seg vekke av frykt eller for samvittighetens skyld. En tredje løsning som jeg foreslår er neppe aktuelt.Noen ganger slår det meg hvor dritheldig jeg er som lever under de forholdene som jeg gjør, og om hva demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet faktisk betyr for meg. Så det er nesten så jeg ikke tørr innrømme hva jeg tenkte da jeg skrev en kommentar til Borin. Den tanken som slo meg var nemlig følgende:

Slipper jeg inn i Kambodsja neste gang jeg skal dit hvis myndighetene leser hva jeg skriver….

Kambodsja: Klart for rettsoppgjør

BBC melder i dag at man har blitt enige for rammene omkring et rettsoppgjør etter folkemordet i Kambodsja 1975-1979. Dermed er det klart for rettsoppgjør, som vil begynne i 2008 og vare i tre år, i følge denne artikkelen.

Blogged with Flock

Hvordan yte Phnom Penh rettferdighet?

Phnom Penh er ikke en lett by å få inn i blodet.
Det yter ingen by rettferdighet å se den første gang om kvelden fra vinduet i en 45-seters buss, og særlig ikke en by hvor alt stenger kl. 21 og det ikke er noe å feste øynene på annet enn svake lys og konturer av bygninger det ikke er lett å forstå seg på.

Vi har kjørt fem timer i buss, stoppet et par steder for å gjøre det nødvendige, handle på et marked på et tilfeldig stoppested, og spise grillede edderkopper i Kompon Thom, kjører vi Riverside til hotellet som venter på oss. Vel, hotell kan det ikke kalles, men et gjestehus i en sidegate til NN, promenadengaten som strekker seg et par kilometer fra bybroen og ned mot der Tomle Sap-elven og Mekong møtes.
Les mer »

19. mars 2007: Tuktuk og pingpang i Phnom Penh

Så sitter jeg i Phnom Penh. Hvor lang tid bruker du på å lære deg å skrive Phnom Penh (PP) riktig? Jeg klarte det femte dagen.

PP er først og fremst et varmt sted. Svetten renner i strie strømmer. Sitter derfor med servietter og tørker av svette fra bord og tastatur sånn at ikke alt skal kortslutte.
Vi skriver allerede 19. mars og jeg har vært på tur i 12 dager. Ikke mye blogging fra denne kanten, men det henger som alltid sammen med at er man på tur, så er man på tur. Dagene går i et, og når man endelig setter seg ned foran et tastatur har hodet tatt kvelden, og alt som fingertuppene klarer å taste er tomhet og jag etter vind.

Les mer »

Reiseruta i Thailand og Kambodsja

Om en uke har jeg ganske sikkert tatt egne bilder av dette området. Hvis du er interessert i å vite hvilket program vi har, så kan du jo sjekke reiseruta vår.

Bangkok og Angkor Wat neste

Snart skal dette stedet føres inn på kontoen «been there, done that». Bildet er lånt fra et portugisisk nettsted. Fotografgen skal snart få det tilbake…

Reis til Angkor Wat før det er for sent, sier Jens Risnæs.

Og dermed framskynder vi tilstrømingen av turister de neste årene. Og dermed tar jeg nå dette rådet til meg. Onsdag setter jeg meg på flyet igjen. Denne gangen er det Kambodsja som er målet, i tillegg til den faste stoppen i Bangkok. Skulle tro det var en lengre ekspedisjon jeg skal på, slik folk omtaler turene jeg er på. Men det er snakk om tre uker. Reiseruta er Bangkok, Aranyaprateth og Siem Reap, Phnom Penh, Sihanoukville, alle de mest besøkte stedene i Kambodsja. Turen avsluttes med noen dager i Hua Hin og Krabi.
Det er bare å følge med. Som vanlig legger jeg ut reiserapporter av kortere eller lengre format, av større eller mindre lesbarhet. Det får du på disse sidene. Elevene legger ut sine inntrykk på de gale og globales egne sider. Bilder blir lagt ut på elevenes og mine smugmug-sider.
Har jeg forventninger? Vanskelig å si. Kambodsja har opplevd en helt forferdelig nærhistorie som enda visstnok preger landet. Angkor Wat er alle små Indiana Jonesers drømmeby, men nå overtråkket av turister. Jeg ser for meg at jeg blir både skuffa og positivt overraska.
Tiden får vise hva jeg faktisk vil oppleve.