Jeg er i ryddemodus.

Først kjelleren, nå bloggen. Brodern og jeg diskuterer bloggdesign og bloggfokus. Han på sin side har valgt å ha tre helt adskilte blogger, en reise- og fotoblogg, en vofseblogg og en litteraturblogg. Han velger ryddig design, klare linjer og laaaaaaaaaaaaaaange lister med oversikt over det som er relevant for bloggens tema - ingen ting annet. Han har fått seg en trofast leseskare et godt stykke fra det som VG Nett har, men likevel ganske så bra med treff hver dag. Forskjellige folk leser de forskjellige bloggene hans, og alt har et tydelig fokus.

Ulempen med Broderns blogger, er at han mÃ¥ administrere tre forskjellige Wordpress-installeringer. Det betyr tre forskjellige innlogginger, tre forskjellige oppdateringer, flere ting Ã¥ administrere. Det blir mer tungvindt og kryssbehandle ting som kan være av felles interesse for de tre bloggene. Det tar tre ganger sÃ¥ mye plass pÃ¥ sørveren som en enkeltblogg tar. (Ikke helt, men i prinsippet….) Det er ogsÃ¥ mindre rom for Ã¥ skrive om alt mulig pÃ¥ sÃ¥ fokuserte blogger som de Brodern har. Velger han nytt tema, mÃ¥ han sannsynligvis foreta en ny Wordpress-installering.

Den bloggen du er inne på nå, derimot, er helt annerledes. Jeg har én blogg, skriver om mange tema, og har besøkende som stikker innom i hytt og pine, alt etter hvor interessant de syns pingen min på Bloggrevyen er, i tillegg til de faste som jeg setter pris på og som jeg også følger til gjengjeld. Tilsammen har jeg omtrent samme antall treff som Brodern har.

Broderns dom over min blogg, er at jeg skriver om interessante ting i rykk og napp, at jeg favner bredt og vidt, men at bloggen både designmessig og innholdsmessig mangler fokus. Spennende lesning, men like kaotisk som hodet mitt etter en halv uke i løsemiddelhelvetet. Sidekolonnene består av alt mulig rart, fra de obligatoriske linklistene til informasjon som ikke en gang er interessant for min egen mor.

Jeg fikk Majann til å designe siden for meg. Fargevalget, headeren og litt til er det hun som står for. Jeg er veldig godt fornøyd med det hun har gjort, selv om jeg har herpa det til etter hvert. Til herpinga mi sier hun at jeg kanskje kjører for mye hvitt.

Frr har vært innom bloggen min og skrev

Jeg så bortom igjen for sikkerhets skyld: ingen grunn til ommøblering, synes jeg.

I bloggposten “SÃ¥ er det beklaget” skriver samme Frr:

Profesjonelle bloggere vanligvis går for 2 kolonner, fordi det gir en best mulig kombinasjon av informasjon og ryddighet.

Jeg kjører tre kolonner, og har vurdert å ha fire. sånn at jeg får plass til enda mer unødvendig og uoversiktlig informasjon med på min allerede kaotiske side.

Jeg har inntrykk av at folk liker Ã¥ komme inn pÃ¥ siden min, noe som har med kombinasjonen av innhold, fargevalg og duppeditter Ã¥ gjøre. Det skal være en liten oppdagelsesferd Ã¥ klikke seg rundt pÃ¥ en god blogg. Eksempel? Thailand’s Lost Boy eller Sudanese Thinker, som begge er som smÃ¥ fjellvandringer i ukjent men kulørt landskap.

Jeg tror Majann, Brodern og Frr alle har rett, og treffene på siden min tyder på at det ikke er så galt. Men jeg vil rydde. Spørsmålet er bare: Hvordan bør jeg ha det?

Broderns poeng med fokus er viktig. SÃ¥ hva skriver jeg om? Kultur, Personlig, Foto, Data, blogging og internett, Solidaritet og miljø, Reiseliv, Afrika… Noe annet? Skal jeg følge Broderns eksempel, blir det 7 ulike blogger. Det gÃ¥r ikke, sÃ¥ jeg fÃ¥r satse pÃ¥ en kategoribasert blogg, der folk selv kan velge hva de vil lese om.

Frr syns ikke jeg bør gjøre noe. Da må det altså ikke så mange endringer til. Men trenger jeg alle duppedittene i sidekolonnene? Hva syns folk er interessant der? Selv om et bloggbesøk skal være en liten oppdagelsesreise, vet jeg selv at det er begrenset med tid jeg bruker på å lese gjennom all denne tilleggsinformasjonen som fins der ute i sidekolonneverdenen.

Majann har valgt gode farger. De må jeg beholde. Det samme gjelder vel headeren?

Men jeg vil gjerne høre hva folk syns.

• Hvordan kan jeg lage én blogg som samtidig ivaretar flere interesser og samtidig har fokus?
• Kan besøkende abbonnere pÃ¥ bare ét av temaomrÃ¥dene i bloggen?
• Kan sidekolonnen tilpasses forskjellige kategorier og endres avhengig av hvilken kategor/tema jeg bruker.
• Hva har dere brukt og hva har dere hoppa glatt over i sidekolonnene min?
• Bør jeg forenkle bloggen slik proffene gjør, og bare kjøre 2 kolonner?
• Eller skal siden bare være en salig kakofoni som nÃ¥.

Takk for innspill! Bloggdesign er ikke enkelt. Bare sjekk Frr’s blogg for tiden. Den skifter design oftere enn jeg skifter sokker.

Popularity: 13% [?]

Pretensiøs tittel, ikke sant?

Men ved å legge inn lappen under inn som en del av bloggen min, har noen sørget for å stryke 350 amerikanske pund (?), eller ca. 160 kilo CO2 fra det som slippes ut i atmosfæren. Eller som det står på hjemmesiden til Brigther Planet:

You did it! 350 bloggers rose to the challenge, offsetting over 122,500 pounds of CO2. Due to popular demand, we’re keeping the campaign going. Post the badge on your site and we’ll offset 350 pounds of carbon in your name! 350 pounds! That’s like flicking off 100 lightbulbs for a day. Or going two full weeks without your car!

Jeg har skrevet om 350.org tidligere i innlegget Meningen med livet? Svaret er 350. Nyere forskning viser at grensen for hvor mange co2-partikler per 1 000 000 ikke må overstige 350 for at ikke klimaet skal endres. Og dette er et tall som ikke har noe med om disse partiklene havner der pga. menneskelig aktivitet eller endringer i solens aktivitet. Pr. i dag er andelen co2-partikler 350/1 mill., og med den slakke kildekritikken jeg bedriver, så er det likevel et alt for høyt tall.

Menneskeskapt eller ikke. her er en oppfordring til å sjekke ut noen sider og foreta en enkelt handling som kan få en betydning for klimaet.Jeg har et mål og et ønske om å trekke dette arbeidet inn i det jeg gjør som lærer på folkehøgskole. Organisatorene bak 350-prosjektet ønsker å gjøre dette til en global greie, og ønsker at tallet 350 skal bli det mest omtalte tallet i verden. Mitt bidrag er altså opplysning til dere som leser dette her, et forsøk på å trekke det inn i undervisningen min, og kanskje mest ambisiøst av alt så har jeg meldt meg som oversetter at prosjektet, slik at det også får sider i norsk språkdrakt.

En av deltagerne i prosjektet,Brighter Planet, har en kalkulator der du kan måle karbonfotavtrykket ditt og lage den personlige klimarapport. Det kan jo være en interessant øvelse for noen og enhver. Til opplysning må det jo sies at i følge Min Kvote, bruker en nordmann gjennomsnittlig 8 tonn co2 i året, mens Brighter Planet sin prognose for amerikanske borgere ligger på 23 tonn. Resultatene av din personlige klimatest vil derfor komme nokså forskjellig ut i en norsk og i en amerikansk test.

SÃ¥ her er linkene fra det fryktelige Amerika, samt utfordringen:

No Impact Man
Brighter Planet
350.org

Og her er oppgaven: GÃ¥ til <a href=”http://350.brighterplanet.com”>Brighter Planet</>, finn fram lappen, og legg den ut pÃ¥ din blogg.

Popularity: 19% [?]

Er du her og lurer på hva dette er?

Dette er en oppdatert liste over blogger fra Afrika sør for Sahara, og fra Sørøst-Asia, samlet av Global Voices Online.
Global Voices Online er et nettsted som arbeider for å drive fram, pleie og forsterke den globale online-samtalen - og som de selv sier: Belyse steder og mennesker som andre media ofte overser (Fritt oversatt fra Global Voices sin egen hjemmeside:

Global Voices aggregates, curates, and amplifies the global conversation online – shining light on places and people other media often ignore.

Du kan selv velge kriterier og sette opp en RSS-feed med blogger fra land, regioner og verdensdeler som du selv ønsker å følge med på. Det er som regel samfunnsbevisste bloggere som trekkes inn. Som døråpner til bloggarbyene i land som Kambodsja, Zambia eller Guatemala er dette et spennende verktøy, og undertegnede har allerde knyttet kontakter med bloggere i Kambodsja som vi skal benytte oss av på neste studietur dit i mars 2009.

Dette anbefaler jeg.

Popularity: 18% [?]

Bruttern var frekk nok til å tagge meg på en meme jeg hadde håpt jeg skulle slippe unna. Poenget er at jeg skal beskrive meg selv med et adjektiv fra hver bokstav i det norske alfabetet.

SÃ¥ jeg skal brette meg selv ut for hele verden?

var min første tanke. Min andre tanke noterte jeg på bloggen til min frekke bror:

tror jeg skal skåne verden for mer enn en beskrivelse for hver bokstav…

Tredje tanke: Jeg fÃ¥r vel gjøre det da… og sender utfordringen videre til Mariann, som alltid er offer for mine utordringer, Tor Amundsen som aldri har blitt utofrdra før, men som nÃ¥ som eier av Norges beste fotballblogg fÃ¥r æren av Ã¥ ha blitt tagga av meg, xMas som jeg langt fra er sikker pÃ¥ syns at sÃ¥nne ting er sÃ¥ veldig interessante, men jeg er fast leser av bloggen hans - sÃ¥ derfor syns jeg han skylder meg en… Skal vi se: Hvem er det som biter pÃ¥ sÃ¥nne ting da? Jo, Ane og Prikkerom, to av elevene mine som faktisk er glimrende skribenter og som har blogger flere enn jeg burde lese ;-. Here’s to you!

A: Absurdist
B: Balansert
C: Common Sense
D: Dreven
E: Embu er et fint sted i Kenya
F: Fotogen…..
G: Gal og global
H: HÃ¥rete
I: Infam
J: Jovial
K: Konsekvent inkonsekvent
L: Latterlig
M: Makelig
N: Nyfiken
O: Olympus
P: Pragmatisk
Q: Queer (Nei, ikke sånn queer)
R: Reisegal
S: Samvittighetsfulll
T: Tankefull
U: Ung til sinns
W: White Zulu
X: Hvordan kan noen komme på å beskrive seg selv ved et ord som begynner på X? Eneste jeg kommer på er xenofob, og det er jeg definitivt ikke!
Y: Ytringsfri
Z: Zøvning (klokka er snart ett,, jeg skulle lagt meg for en time siden)
Æ: e trønder æ
Ø: Ønskedrømmer
Ã…: Ã…pen

SÃ¥nn. Og her kom det ikke med at jeg er Afrikakjenner, foretrekker reiselitteratur og spesielt forfattere fra de sÃ¥kalte Commonwealth-landene, at jeg liker musikk fra Sør, at Arsenal er laget, at Kierkegaard er min yndlingsfilosof, at… ja, det var visst leggetid ja.

Popularity: 29% [?]

Jeg var en av de få som hadde gleden av å se og høre Bob Dylan på Viking Stadion fredag for åtte dager siden.

(Det var nærmere 20 000 til stede, men de aller fleste var “til stede” for Ã¥ varme seg i solen ved ølteltet bak pÃ¥ stadion, ta bilder av seg selv med Bob i bakgrunnen med mobilkameraet med 2 megapixler, eller for Ã¥ snakke med naboen og med de andre som hadde fÃ¥tt gratisbilletter fra et eller annet oljefirma som har alt for mye penger Ã¥ bruke pÃ¥ sosiale tiltak for folk som allerede er overbetalte nok fra før. Deres glede lÃ¥ helt andre steder enn i det som skjedde der framme pÃ¥ scenen, men det forstod dere vel ut fra starten pÃ¥ innlegget….)

Mitt forhold til His Bobness stammer fra to 70-tallsplanter, Street Legal med den overjordisk vakre Senhór, og Desire med den like esoterisk nydelige One more cup of Coffee, samt Bootleg-plata med Mr. Bojangles-versjonen som Boby ikke vil vedkjenne seg. I tillegg selvsagt de tre platene med Gospeljoy fra slutten av 70-. og begynnelsen av 80-tallet: Slow Train Coming, Saved og Shot of Love, ikke akkurat høydepunkter i Rockehistorien, på tross av den nydelige balladen Every Grain of Sand - men likevel ikke så gale plater.

Men altsÃ¥: PÃ¥ konserten, som jeg hadde gleden av Ã¥ overvære, sang Bob en sang jeg aldri hadde hørt før, men som viste seg Ã¥ være sÃ¥ ulidelig vakker at jeg bare mÃ¥ dele den med dere nÃ¥ pÃ¥ en lørdagskveld før jeg løper ut i Stavanger-kvelden. Den heter Workingman’s Blues #2 og er postmoderne sosialisme pÃ¥ et sÃ¥ høyt plan at alt som heter markedsøkonomi bare visner hen som en solsikke uten sol Ã¥ vokse pÃ¥, og teksten overgÃ¥r det meste av selv det Mira Craig klarer Ã¥ levere…

Trykker du på linken kommer du til iTunes Music Store, og der kan du høre et ett-minutters utdrag av hele herligheten, som egentlig er på 6:07 minutter vakrere enn noen jeg har hørt innenfor musikkbransjen på noen lysår.

Denne sangen har fått meg til å kjøpe hele plata Modern Times, og jeg forstår hvorfor Rolling Stone Magazine kåret den til årets album i 2006.

Popularity: 28% [?]

Som en oppfølging av mitt innlegg om sportsjournalister i etterkant av John Pelus infame, ondsinnede og infernalske juks og fanteri, lureri og helerivirksomhet i kampen mellom Rosenborg og Viking, viser jeg her noe som må være hentet fra Erik Hamréns nye treningsøkter med RBK.

Via Larko.

Popularity: 25% [?]

En tur på kjøpesenteret i går, like før de stengte, så jeg et skilt jeg aldri har sett før. Jeg tror heller ikke jeg har sett noe lignende, og syns at måten å si det på var noe å tenke på.

Amfi Madla (Det gamle Madlatorvet) holder stengt fra kl. 20 til kl 10, i helgene fra 18.

Smak på setningen og tenk på alternativet, eller det som pleide å stå:

Ã…pningstid fra 10 til 20.

Jeg vet ikke om dere merker forskjellen, men på Madla i kjøpesterke Stavanger, der handling har erstattet opium må altså folk informeres om den begrensede tiden i døgnet der senteret faktisk er stengt.

Bare en liten observasjon for dagen…

Popularity: 25% [?]

Jeg legger ikke ut så mange bildene her på bloggen. Det blir mest med pratet. Men etter at Randi har skrytt på seg den reneste Amazonasjungelen i hagen sin (i Houston har hun visst både bedårende skilpadder, ekle øgler og glupske krokodiller), måtte jeg nesten ta en tur ut i min hage for å se om det var noe liv å snakke om der. Dette var det jeg fant. En liten ublomstra valmue er da noe det også, selv om akkurat denne varianten ikke er den som gir best rus.

Foto: C’est moi

For de med tekniske interesser:
Olympus E-3
Sigma 105mm Macro
Blender: f2.8
Lukker: 1/1000
ISO: 100
Eksponeringskompensasjon: -0,7
Hvitbalanse: 5122 Kelvin

Popularity: 39% [?]

Gamle kamerainnstillinger
Jeg har stort sett tatt mine 25 000 arkiverte bilder i jpeg-format, og har ikke våget meg inn på råformatet av flere grunner. Råformat krever maskiner som takler en konverteringsprosess uten å ta opp kampen med verdens skilpadder. Filstørrelsen på råformatsbilder blir så store at de spiser opp lagringskapasiteten din. Men nå er ikke lenger det virkeligheten. ORF-filene, som er det råformatet jeg bruker, lager filer på 12 megabyte, og med min nye iMac og Aperture/Lightroom går konverteringsprosessen som hakka møkk. Nå koster også harddisker på en halv terrabyte under tusenlappen også, så det skal bli en god del bilder før jeg går tom for lagringsplass.

Tidligere fotograferte jeg med noen faste innstillinger på kameraet, og brukte JPEG-formatet som gav filstørrelser på ca 1,5 - 2 megabyte pr stykk. Etter mye prøving og feiling fant jeg ut at jeg var mest fornøyd med følgende innstillinger satt som standard:

Mine standardinnstillinger
Kvalitet: Fine
Størrelse: Large
Fargemetning: +2
Skarphet: -2
Kontrast: -2
Fargebias: Vivid (Levende)

Hvitbalansen har stort sett stått på auto. Altså et bevisst valg etter en god del eksperimentering med mine Olympus-kamera, og det som både har gitt meg de beste resultatene out of camera og i etterarbeid.

Klar for råformatlivet?
Men nå har jeg altså hoppa over på råformatsbilder. For de uinvidde så er råformat (RAW) bilder som ikke blir bearbeidet av den lille datamaskinen som fins inne i alle digitale speilreflekskameraer, men som lagres slik sensoren fanger opp lyset som treffer det. Fordelen med råformat er at det blir fanget opp mer informasjon som du kan bruke til å bearbeide i ettertid, og den informasjonen som fanges opp blir ikke tolket ferdig for deg av prosessoren i kameraet. Som eksempel: I et jpeg-bilde, stilles hvitbalansen . måten hvit/gråfargen i et bilde gjengis - inn på forhånd, og du er i stor grad låst til de innstilingene du valgte på forhånd. I råformat kan du bestemme hvitbalansen etter at bildet er tatt og lagret på datamaskinen, og sjangsene for å få best mulig gjengitte farger er større.

I det forrige innlegget mitt, Når er råformat råformat, kan dere se hvordan farger gjengis ulikt av ulike programmer etter at billedfilen er lastet opp på datamaskinen. Jeg ble overrasket over at en ubehandlet råfil kunne gjengis så ulikt i forskjellige billedbehandlingsprogrammer. Jeg har nemlig levd i den villfarelsen at et råformatsbilde er et råformatsbilde, og at det er datamaskinens fargeinnstillinger som avgjør hvordan bildet gjengis. Men dengang ei. De fire programmene jeg har testa dette på gir nokså forskjellige ut av boksen-resultater. I mine øyne er Aperture det programmet som klart best gjengir fargene slik jeg opplevde de da bildet ble tatt.

Aperture best?
Men betyr det at Aperture er det beste råkonverteringsprogrammet? Det fins nemlig en flora av slike programmer der ute. Men skulle en tro fotopressen, så fins det bare to og et halvt alternativ (et halvt fordi Aperture bare fins for Mac), nemlig Adobes Lightroom og Photoshop, i forskjellige utgaver, samt Apple Aperture. Men listen er betydelig lenger, der de viktigste er Nikon Capture, Bibble Pro, RAWshooter, Cature One, DxO og Adobe Camera RAW. I tillegg kommer de jeg har nevnt før, Ligthzone og produsentspesifikke programmer som Olympus Studio.

Noe av utfordringen med rÃ¥formatsfiler, er at de stort sett er proprietære, dvs. at det ikke fins et felles format. Dermed kan f.eks. ikke Olympus sine ORF-filer leses av Canon’s rÃ¥behanldingsprogram. Da Olympus E-3 ble gitt ut, støttet ikke Aperture og Lightroom det nye ORF-formatet, osv. Første bud blir derfor Ã¥ finne ut hvilke programmer som ikke kan lese rÃ¥formatsfilene dine. Det andre blir Ã¥ finne ut hvilke som dekker dine behov, og til slutt om du i det hele tatt har rÃ¥d til bruke tid og penger pÃ¥ dette.

Men hva er det beste råformateringsprogrammet? Der har jeg ingen svar, bare et stort spørsmål og en liten påstand: For de aller fleste vil Lightroom og Aperture dekke mer enn behovene. Men hadde jeg kunnet bruke Lightrooms filarkiveringsløsning på Apertures filbehandlingsløsning, så hadde det vært det idelle programmet for meg. Men det går ikke. Hva er det da som går? Hva er et godt råformateringprogram? Hva anbefaler dere? Jeg åpner for diskusjon hvis noen er interessert.

Popularity: 42% [?]

Jeg burde egentlig vite dette, men jeg gjør det ikke. Jeg har tatt et bilde av vår trivelige internatleder Bjørg Marit, og tenkte jeg skulle fikse det sånn at hun kunne få det og bli glad - for, ja: Det er et ganske ok bilde.

Det jeg aldri har tenkt på før, men som jeg oppdaget da jeg importerte bildet, som er tatt i råformatversjonen ORF (Olympus Raw Format), var at bildet i råversjonen ser annerledes ut om det åpnes i Ligtzone, Ligthroom, Aperture eller Olympus Studio, fire forskjellige programmer som kan lese råformatsbilder og bearbeide de. Sånn ser bildene ut i de forskjellige versjonene. Trykk på bildet for å se det i større versjon. 

Bjørg Marit i Lightzone-versjon

  Bjørg Marit i Lightroom-versjon

 Bjørg Marit i Aperture-versjon

 Bjørg Marit i Olympus Studio-versjon.

Foto: C’est moi

Den som kan gi meg en god forklaring, skal få en digital kopi av dette bildet. 

Popularity: 44% [?]

Jeg er inne i en stim med tall nå, og her er dagens tall.

“365″

Tallet 365 er det antall dager et menneske kan leve på den maisen som trengs for å fylle opp tanken på en biodrivstoffdrevet SUV. Alt dette i følge Worldwatch Institute, som sendte meg denne opplysningen på e-post i dag morges.

Ha en fin dag!

En tank med biodrivstoff fra denne karen er nok til å mettte meg i et helt år. Foto: barun patro og StockExpert

Popularity: 30% [?]

I følge Hitch-Hiker’s Guide to the Galaxy, er svaret pÃ¥ spørsmÃ¥let om meningen med livet 42. No Impact Man er ikke enig:

Han mener at det vil ta for lang tid å vente på at senatorer og bedriftsledere skal forandre måten vi behandler kloden på, og trekker fram tallet 350. Han skriver:

350. I should write it 350 times. We should all write it 350 times. Everyone on the earth should get out a pen, write down the number 350, and send it to their head of state. 350 times.

 

Tallet “350“er det antall partikler per million CO2 som planeten kan tÃ¥le for Ã¥ unngÃ¥ forandringer i klimaet. Den fremste amerikanske klimaforskeren, James Hansen og Ã¥tte andre klimaforskere har studert tidligere klimaendringer, og kommet fram til at

“hvis menneskeheten vil beholde en planet lik den sivilisasjonen utviklet seg pÃ¥ og som alt liv pÃ¥ jorden er tilpasset til, sÃ¥ tyder paleoclimatiske indisier og de pÃ¥gÃ¥ende klimaendringer pÃ¥ at CO2 mÃ¥ reduseres fra det nÃ¥værende 385ppm til maks 350ppm.”

(NB! Hansen bruker ordet “bevis” - evidence. Om dette gjelder antall partikler totalt eller antall partikler forÃ¥rsaket av mennesker sies det ingen ting om.)

Som en følge av dette har en rekke miljøaktivister satt i gang kampanjen 350, se www.350.org. Initiativtakeren heter Bill McKibben, og han skriver, og mÃ¥let til kampanjen er “ene og alene Ã¥ spre dette tallet verden rundt de neste 18 mÃ¥nedene gjennom kunst og musikk og alle slags pÃ¥funn, med det hÃ¥p at man dreier post-Kyoto-forhandlingene i en retning tilpasset virkeligheten.

Jeg stoler på No Impact Man i halvblinde, og tror ikke at alle amerikanere er naive og ensporede populister, men det kan hende at norske klimaforskere og politikere vil le meg rett i ansiktet når jeg nevner James Hansen og Bill MkKibben, jeg har aldri hørt navna før, og de kan være miljømessige eventyrere uten noen form for cred i seriøse fagmiljøer. Men jeg regner med at den norske blogosfæren raskt vil sette meg på plass hvis så skulle være tilfelle. Men hvis nå alt stemmer - og ting tyder jo på det - så kan det være en god tanke på å følge både No Impact Man og å sette seg inn i 350-kampanjen. 

 

Hvis du trenger inspirasjon til å leve litt mer grønt, anbefaler jeg at du tar mer titt på No Impact Man sin blogg.

• Ja, han er amerikaner.
• Ja, han er en eksentrisk New Yorker.
• Ja, han tar det helt ut.
• Ja, det kan virke enkelt innimellom.

Men man kommer ingen vei hvis man hele tiden skal skule til alle sider. Det gjør ikke No Impact Man. Målet hans er følgende:

For one year, my wife, my 2-year-old daughter, my dog and I, while living in the middle of New York City, are attempting to live without making any net impact on the environment. In other words, no trash, no carbon emissions, no toxins in the water, no elevators, no subway, no products in packaging, no plastics, no air conditioning, no TV, no toilets…

Les resten her.

 

E det sånn du vil ha det? Foto: StockXchange

Popularity: 37% [?]

En av elevene mine har fått meg til å droppe alle Coka Cola-produkter i solidaritet med regnskogen og verdens drikkevannskilder. Kate Yvonne har en god agenda, og selv om jeg må ofre Fanta Exotique, så skal jeg holde ut. Enda mer mat til tanken er disse faktaopplysningene som havna i RSS-feeden min i dag.

Du vet ikke hva som skjuler seg i en Cola. Foto: Publig Domain.

• I mange amerikanske delstater har UP-patruljene med seg to gallons med Cola for Ã¥ fjerne blod fra veien etter trafikkulykker.
• Du kan legge en T-bonesteik i en bolle med Cola, og i løpet av to dager vil den være vekke.
• For Ã¥ fjerne avsondringer pÃ¥ bilbatterier, kan du tømme en boks med Cola over terminalpunktene for Ã¥ fjerne uhemsket.
• For Ã¥ løse opp en rusten skrue: Dynk en klut i Cola og legg den rundt den rustne skruen i et par minutter.
• For Ã¥ steke en skinke kan du tømme en boks med Coka Cola i stekepanen, legge skinka i aluminiumsfolie og steke i vei. Tretti minutter før skinka er klar, kan du fjerne folien og la kraften fra skinka blande seg med Colaen og fÃ¥ en smakfull saus.
  
• For Ã¥ fjerne fettflekker fra klær: Bland en boks med Cola sammen med klærne, tilfør vaskemiddel, og vask pÃ¥ vanlig mpte. Colaen fjerner fettflekkene. Cola fjerner ogsÃ¥ veistøv fra bilruta di.
• Den aktive bestanden i Coka Cola er fosforsyre. Den fjerner en spiker pÃ¥ fire dager. Fosforsyre trekker ogsÃ¥ kalsium fra beinmasse, og er en hovedÃ¥rsak til beinskjørhet.
• For Ã¥ frakte Coka Colasirupskonsentrat, mÃ¥ lastebilene ha skilt der det stÃ¥r “Farlig materiale”, ellers forbeholdt spesialavfall.
• Coka Cola-distributører har brukt Cola for Ã¥ vaske motorene pÃ¥ lastebilene i snart 20 Ã¥r.

Fikk du lyst på Cola nå? Det skal visst i følge en kommentator være vanlig å legge skinke i Cola for å mørne kjøtt.

Og dermed har vi fÃ¥tt enda mer ammunisjon i kampen mot globale næringslivskrefter, og oppfordrer alle til Ã¥ drikke vann - rent vann uforsudlet av Coka Cola-kompaniet ;-). Hvis da disse “fakta” er til Ã¥ stole pÃ¥.

Kilde til alle disse hyggelige oppslyningene kommer verken fra Wikipedia eller Encyclopedia Brittanica, men fra en britisk blogger i Thailand, Whatismat, Thailand’s Lost boy.

 

Popularity: 44% [?]

Ja, i dag feirer vi poden, som ikke må forveksles med iPoden.

Jeg, som aldri rakk å konfirmere meg selv, må bare innse at tiden tar meg igjen, det er ikke lenger jeg som er ung og pen, men den lille krabaten som nå står like rak og rank som jeg brude gjort på tross av min middelmådige alder.

Jeg er stolt som en hane, og skal gjøre hva jeg kan for at fyren du ser på dette bildet skal få en dag han aldri glemmer. Jeg sier bare Tjo og Hei!

Popularity: 38% [?]

Ingen stor sak i dag, men jeg sitter og hører på en CD jeg kjøpte for fem år siden (eller var det ti?). Plata er en kompilasjonsgreie og heter Brazilian Love Affair, stort sett moderne brasiliansk teknojazz (hvis det fins). Jeg bruker iTunes som avspiller, men i tillegg har jeg en lang stund vært medlem av Last.fm, en musikkversjon av Facebook, der musikkinteresserte kan hooke seg på hverandres spillelister, diskutere musikk og gjøre stort sett det du har lyst til med din digitale musikkbank. Du registrerer deg som bruker, laster ned et program som heter Last.fm,, og kjører dette programmet samtidig med at du kjører iTunes. Nede til høyre i sidemenyen min vil du se en widget kaldt Lyttevaner, og der ser du hvilke artister jeg har spilt oftest den siste uken. Det er Last.fm-programmet mitt som mater denne widgeten med informasjon.

Men det jeg likte veldig godt i dag, var at jeg plutselig oppdaga at mens Last.fm kjører i bakgrunnen, så viser den

• Navnet pÃ¥ lÃ¥ta som spilles
• Navnet pÃ¥ CD-en som lÃ¥ta kommer fra.
• En beskrivelse av artisten, og det en utfyllende og god beskrivelse.

Det ser sånn ut:

Den sangen jeg hørte på het Hero, remix 4, og ble spilt av ei gruppe ved navn Azymuth. Jeg har ikke peiling på hvem det er, men det visste tydeligvis Last.fm. Så nå vet jeg at bandet ble stiftet i 1973 og har holdt det gående siden den gang, blant en rekke andre nyttige og unyttige opplysninger.

Og i det jeg skriver dette, svitsher iTunes over på Souhern Man med Neil Young, og Last.fm oppdaterer på et øyeblikk informasjonen og mater dette opp mot lista mi. Og blir Neil Young spilt tilstrekkelig med ganger den neste uken, så vil du se det på widgeten min.

Jeg syns alt dette er veldig kult. Og nå håper jeg at du melder deg på, sporer opp geirsan og legger meg til som venn, og så kan vi dele enda mer musikk enn jeg kan via widgeten min her på siden.

Om jeg får ekstra mye spam med tilbud om å kjøpe musikk? Nei. Ikke noe problem så langt.

Sånn ser hovedvinduet av Last.fm-klienten ut når jeg spiller en låt av Neil Young. Bildet er courtesy av dataskjermen min.

Popularity: 36% [?]

Poden konfirmerte seg i dag, og jeg satt der som en blanding av stolt hanne og sippete kjerring. Det skulle bli noe sånt som en sippete hane. Sikkert et interessant skue, men det betyr veldig lite i denne sammenhengen. Det jeg kjenner på som det heter så fint, er at det var en bra ting at poden konfirmerte seg i Imikirken i Stavanger.

Hjelp!

roper noen.

Sekt

sier andre.

Er ikke det sånne karismatiske greier?

mumler noen igjen. Men den som tok kaka, var hun som sa:

Hvis de begynner å hyle og skrike, så går jeg.

Vedkommende som sa det, satt helt til slutt, og syntes dette var riktig så fine greier. Og det syns jeg også. For hva handler konfirmasjon om?
I IMI handlet det om hver enkelt konfirmant. De fikk skjermtid, de opptrådde med dans og trommeshow, de ble nevnt ved navn, de ble bedt for av lederne sine, pastor Martin snakket til konfirmantene i en tale som kanskje var litt lang, og hver enkelt kvisetryne måtte personlig gi et mumlende og tydelig ja til at de ønsket å ha et forhold til det som konfirmasjonen handler om.

Her tar jeg ikke stilling til selve innholdet i konfirmasjonen, men til det faktum at konfirmasjonen handlet om de unge, flotte, fine menneskene som stod der framme og som hadde jobba sammen en hel vinter, de fikk både oppmerksomhet, plass og armbredde. All honnør til IMI-folka som har gjort alt de kan for at dette året ble en fin opplevelse for min gode sønn Erik.

Det som ikke fortjener honnør derimot er de utenomjordiske meldingene som min samme gode sønn kommer inn til meg med nå utpå kvelden.

NN fikk 37 000 kroner i gaver, Rock Band og klokke.

En annen én - men han er litt soss altså - fikk 59 000 kroner.

Men det vanlige er 40 000 kroner, i tillegg til Londonturer, utstyr og hele greia.

Jeg er ikke struts, har ingen behov for å stikke hodet i sanden. Selv IMI-pastoren innrømmer at konfirmasjon handler om penger. Og penger må de få lov til å telle. Men konfirmasjon, borgelig, kirkelig, whateverlig, var vel aldri tenkt å markere for unge, håpefulle mennesker hvilken del av klasseskillesamfunnet de tilhører. For som min sønn fortalte meg:

En av de fikk 7000 kroner og en sykkel.

Og med det forteller vi våre unger at all praten om fellesskap, ansvar. solidaritet, likhet i Guds øyne ikke betyr det døyt med en gang vi stikker hodet ned i pengesekken.

Dette har du ingen ting med

er det kanskje noen som tenker.

Jo, det har jeg, og har ikke folk vett til å forvalte de pengene de strør rundt seg med, så holder ihvertfall ikke jeg kjeft.

Nå er vi ikke ferdig med feiringen hjemme hos oss. Selve festen blir om ei drøy uke. Og noe av det jeg skal bruke tiden på, er å få Poden til å skjønne hans verdi ikke bekreftes eller måles av kroner eller gavekort.

Hvor mye han får? Det har dere ingen ting med.

Hvem vet hva poden ser i glasskula? Foto: C’est moi

Geir - still fuming søndag kveld kl. 22:26

Popularity: 41% [?]

For dere som liker galluper som ikke er påtrengende, så har jeg nå laget en ny. Denne gangen gjelder det fotografering, og spørsmålet er: Hva slags digitalt speilreflekskamera bruker du? Min policy på dette området er relativt klar, jeg velger meg Olympus. Men det er jo ikke det eneste saliggjørende, så nå lurer jeg altså på hva leserne av bloggen min faktisk bruker når de trykker på avløserknappen.

Popularity: 42% [?]

Jeg bare lurer: Overførte en fil på 405 Mb til min iDisk-konto i går kveld. Da jeg skulle laste den ned i dag, tok det 20 sekunder å laste filen ned.

Er det rekord på en standard bredbåndlinje på 10 Megabit? For dere som ikke vet det, så er iDisk og .mac Apple sin løsning for online lagring, filutveksling osv.

Hvis dette er framtida for online lagring, så tror jeg Apple har skutt gullegget.

Popularity: 39% [?]

Jeg var person nummer to som kommenterte Majanns blogg-innlegg “Pay it forward”. Dermed skal jeg fÃ¥ noe av henne i løpet av det første Ã¥ret, enten noe hun har laget eller kjøper til meg. Jeg foreslÃ¥r iPhone…

NÃ¥ betaler jeg videre. De tre første som kommenterer denne bloggen, og som følger opp pÃ¥ sin egen blogg, fÃ¥r en ting av meg som jeg enten har laget eller som jeg kjøper. (Nei, det blir ikke et digitalt bilde via mail eller noe sÃ¥nt…)

Popularity: 39% [?]

Som tittelen tyder på, så smiler jeg i skjegget i dag. Det hjelper jo at jeg er nybarbert, men det er ikke den viktigste grunnen til at jeg smiler lettere enn vanlig.

Fra lørdag arrangerer linja mi fotoutstilling. Etter et år med knipsing så kameraene lukter svidd, står vi igjen med et sted mellom 50 og 70 000 bilder. Alt for mange, sier du, og det er jeg helt enig i. Så jeg ba elevene om å se gjennom alt de hadde, plukke de tre bildene de var mest fornøyd med, og så sette sammen en utstilling. Så sagt og gjort, og lørdag er vi klar.

Det er ganske blandet erfaring de fjorten elevene har med fotografering, fra å ikke vite hvor på-knappen på kameraet var, til å trikse og fikse med blender, lukker. lysmåler og alt det andre som dagens moderne digitalkameraer flekser med på en måte som får garvede proffer til å plukke på kinnskjegget. Med spriket i bakgrunn vil også resultatet være sånn hafa hafa. Men med så mange bilder i bagasjen er det likevel ikke vanskelig å finne noen bilder som gjør seg - og i blant bilder som det oser kvalitet av.

Det er bare å ta en titt på disse eksemplene:

[Show as slideshow]

Men hva jeg smiler sånn for? Jo, jeg fikk full uttelling på markedsføringen. Utstillingen omtales både i Stavanger Aftenblad og på de to største fotosidene på det norske nettet. Om ikke vi blir nedrent av utstillingsracere, så vet hvertfall deler av fotofolket at det fins ei linje på Solborg som driver med foto på et ikke så aller verst nivå.

Her finner du forøvrig flere av bildene som årets elever har tatt.

Popularity: 46% [?]