Close

Crash – Beste film på mange år?

crash_050605_big.jpg

To av hovedpersonene i Crash i den avgjørende scenen. Men hvem som er skurken og hvem som er protagonisten skal vi ikke si noe om.

Film er flukt, film er dagdrømmer, det er eskapisme og realisme, sannhet og løgn, sterke farger og dype rystelser. Film er å bli flyttet vekk i tid og rom til steder der bitene til slutt alltid faller på plass – på tross av alle odds mot at det skal skje. En god film er en film som tar deg med vekk og lar hverdagen forbli hverdag noen stakkals øyeblikk.

Men på torsdag crasha en film inn i hjernebarken som verken var flukt, tidsfordriv eller annen eskapisme. I to timer smalt Los Angeles gateliv inn i synsfeltet, med et knippe hverdagshistorier som var like virkeligetsnære som en tur på bussen til byen. En rekke forskellige skjebner, tilsynelatende uavhengig av hverandre, usminkete historier, virkelige mennesker som kunne ha levd i Bergen – for å omskrive en av anmeldelsene av filmen.

Crash er en fragmentarisk film der flere løse historier flettes sammen etterhvert som tiden går – en dog ikke i kronologisk rekkefølge. Som en rekke andre filmer begynner også denne filmen med slutten – uten at vi får vite helt hva som har skjedd. At ulike historier nærmer seg hverandre og møtes i et klimaks er heller ikke nytt. Men det som gjør denne filmen spesiell er at mange av scenene kunne vært klippet ut av en hvilken som helst episode i et hvilket som helst hjem – i Los Angeles eller Bergen. Du klarer heller ikke å bestemme hvem som er god eller ond, eller om noen er det – om det fins svart eller hvit i en by der motsetningene mellom svarte og hvite er en av de store spenningene.

Filmes tittel er «Crash». Vi røper ikke mye ved å si at Crashet både er symbolsk og at det beskriver selve den kulminerende episoden der trådene knyttes sammen – der det virkelig går opp for deg at det er umulig å dømme menneskene som lever sine stakkarslige liv i den amerikanske metropolen.

Jeg var henrykt etter to timer med Johnny Depp i Finding Neverland, utlada etter En langvarig forlovelse, og slått ut etter Million Dollar Baby. Men ingen av de kan måle seg med Crash. Ingen ting kan måle seg med virkeligheten – dens henrykkelse er av det mer smertefulle slaget, men har så mye større impakt.

Terningkast blir meningsløse på sånne filmer.

0 Comments on “Crash – Beste film på mange år?

Erik da Bob from Kamel-land
11. april 2006 at 8:12 am

joho ! alle kan mÃ¥le seg med Crash…

Svar
geirsan
13. april 2006 at 8:37 am

Hvordan vet du det? Har du sett filmen?

Svar
Raul Leonardo
15. april 2006 at 11:19 am

Jeg så Crash i går. Synes det var bra, men vet ikke hvor bra jeg synes den var.

Svar
geirsan
15. april 2006 at 1:44 pm

Kanskje det som gjør den bra er at den er annerledes….? Har jo ikke sett den flere ganger, sÃ¥ muligens jeg mener noe annet ved andre gangs gjennomsyn?

Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *