Er det patetisk når folk over 40 står på barrikadene og roper høyt om ting de er opptatt av? Er det grunn til å reagere når debattanter godt på vei inn i sin andre ungdom skriker opp fordi de brenner av engasjement for plagsomme ting som miljøet og rettferdigere fordeling av godene?
Tove Nilsen syns det. Hun syns det er flaut når folk over 40 engasjerer seg i TV-debatter. Hun syns det at sånt er pinlig. Det sa hun rett ut på Store Studio mandag kveld i hyggelig samtale med Anne Nymoen og Per Sundnes.
Jeg kjenner ikke Tove Nilsen, men av en eller annen grunn slår det meg at hun kanskje tenker på Petter Stordalen i hans åletrange jeans og spisse platåsko. Petter Stordalen er over 40, han snakker varmt og engasjerende, og han burde kanskje vært litt mer beskjeden.
Tove Nilsen var ung og radikal for tretti Ã¥r siden. Hun syns det var greit Ã¥ være barrierestormer da. Men nÃ¥ har hun vokst fra det. Hun vil lene seg tilbake og observere, og selvsagt uttrykke seg – men en mer rolig og reflektert mÃ¥te. For andre mÃ¥ter er jo patetiske for oss over 40.
Smak litt pÃ¥ ordet «patetisk». I klassisk musikk hentyder ordet til engasjement og sorg. Hva Tove la i patetisk da hun brukte det pÃ¥ TV er jeg jommen meg i tvil om – men jeg tror faktisk jeg foretrekker engasjementet for og sorgen over alt det som blir ødelagt i vÃ¥r vakre verden fra folk over 40 enn snusfornuften til sofasatte mennesker som er redd for Ã¥ stikke fram nesen i frykt for bli stemplet som patetiske av sofaradikalere som Tove N.
—
En ting jeg alltid er fascinert av, er hvordan enkelte forfattere, Tove Nilsen inkludert Рog kanskje spesielt Tove Nilsen, klarer ̴ snakke uendelig om sine fiktive universer som om det var det mest betydningsfulle i verden.
Du blir vel kanskje litt sånn rar av å sitte inne i et innestengt og røykfyldt rom oppslukt i dine egne fantastier der i grenselandet mellom det som fins i hodet og det som faktisk eksisterer. Sånn var det på Store Studio i går kveld også. Tove snakker sterkt og med innlevelse om noe jeg ikke klarer å huske nå 12 timer senere. Men betyr det noe for meg?
Jeg lurer på hvem som engasjerer mest folk om viktige spørsmål om framtid og utvikling: Radikale Tove Nilsen eller kapitalisten Petter Stordalen? Den som sitter og mumler i sin krok, eller han som står på bordet i TV-studioet og roper?
basecamparen
8. desember 2006 at 1:42 amTakk for sist forresten, kanskje du hugsar at vi hadde ei lita ordveksling hos Per Kristian for nokre dagar sidan?
Nei, takke meg til Petter Stordalen. Kan hende vaknar barrikadestormaren i nokre av sofaradikalarane den dagen dei oppdagar at dei er ein del av eldrebylgja, at verda har endra seg sidan sist, og goder dei har teke som sjølvsagde ikkje lenger er ein menneskerett. Då trur eg ein vil ha det betre med seg sjølv dersom ein har våga å være litt patetisk.
geirsan
8. desember 2006 at 9:25 amBasecamper: Den ordvekslingen gikk meg nok hus forbi, for jeg kjenner bare til Per Kristian via bloggen hans.
Men takk for støtte til mine synspunkter, og ja: Du sier det som om jeg skulle sagt det selv – eller i hvertfall slik jeg skulle ønske at det var.
NÃ¥ skal jeg lese bloggen din.
basecamparen
8. desember 2006 at 11:33 amOppklaring:
Skulle kanskje uttrykt meg klarare. Det var altsÃ¥ via kommentarfeltet til «Tankar i utlegda» at vi «møttest».
geirsan
8. desember 2006 at 3:44 pmA ha, nÃ¥ er jeg med. Ufattelig hvor treigt det kan gÃ¥ oppe i topplokket av og til, ja kanskje helt tanketomt der oppe, for Ã¥ referere til debatten vÃ¥r (I http://perkristian.wordpress.com/ under overskriften «DÃ¥ Jonas og Carl kuppa showet»)