Når jeg først er inne på å klippe fra media, tar jeg en sak som står i sterk kontrast til forrige post om mikrofinans. VG gir oss i dag listen over verdens ti mest luksuriøse reisemål, og fordi som ikke har nok med å overleve fra dag til dag kan jo dette være et interessant tema. Her er i alle fall lista, og mine vurderinger av hvert enkelt sted.

1. Heli-skiing i Canada: Ta med ski og helikopteret bringer deg opp i fjellheimen i Canadas villmark.
Snø er snø, og en hvilken som helst norsk nedoverbakke duger for meg. Og hva er gleden av å kjøre ned en fjellskrent når du ikke har svetta en dråpe for å komme deg opp dit. Forøvrig er det kaldt der det er snø.

Min anbefaling: Glem det

2. Gorilla-trekking i Uganda: Vandringstur i gorillaens landskap i Uganda.
Dette er bra og ikke bra. Hvem vil vel ikke inn i Virunga-parken på grensen mellom Uganda, Rwanda og Kongo? Det er bare et par priser å betale: Prisen for å slippe inn i parken er ganske stiv, og prisen for økosystemet rundt Virunga-fjellet er også ganske stiv. Det som har skjedd med dyrelivet i Afrika de siste 40 årene er for meg den store menneskeforskyldte økokrisen.
På den annen side gjør ugandiske myndigheter det eneste rette. Setter du prisen for en safari i Virunga-området for lavt, vil konsekvensene for mlljøet bli enda større. Tenk dere en bastion hasjrøykende, reggae-lyttende dopere forsøple og forfylle utallige teltleirer rundt et av Afrikas vakreste fjell.

Min anbefaling: Du må gjerne dra, men vit hvorfor du drar dit.

3. Trekking i Atlas-fjellene: Vandretur i Nord-Afrikas lengste fjellkjede.
Rimelig å komme dit, rimelig å bo der. Trekking er morsommere i varmere strøk enn hutrende ved foten av Valdresflya. Marokko må være et av den sentrale halvkules mest undervurderte reisemål. Og det er noe jeg sier uten selv å ha vært der.

Min anbefaling: Absolutt verd et forsøk.

4. Vandre-safari i Zambia
Dette er drømmesafarien. Jeg har humpet på halvdårlige veier i safaribilkø i Masai Mara, sovet blant løver i Amboseli mens det fremdeles var dyr der, og vært på Chobezi og sett hundrevis av elefanter bade noen meter fra båten. Men en fotsafari i Luangwadalen må være den optimale safari. Det er vakkert der, en anstendig dose dyreliv, og Zambia er et takknemlig land å besøke. Ingen spektakulære byer, men farger, folk og livsanskuelse er på toppen av lista. En definituv must på denne lista.

Min anbefaling: Et must. Obligatorisk.

5. Reise til Sydpolen
Hva i huleste vil folk der? Sydpolen er det ekstreme uttrykk for ekstrem egoisme. «En hver med respekt for seg selv har vært på Sydpolen».
Det er langt dit, det er dyrt hvis du skal helt inn til polen, og hva er det egentlig å se der? Noen arbeidsbrakker, et par en gedigen haug med is? Mer interesant som reisemål om noen år når isen har forsvunnet.

En mer interesant tur er reise med Hurtigruta fra Chile ned til Antarktis og så tilbake igjen via Kapp Horn og Ildlandet. Koster ikke mer enn 40 000 kroner i tillegg til fly til Chile.

Min anbefaling: Hva i huleste skal du der?

6. Vulkan-rundtur på Island
Alle jeg har snakket med forteller at Island har vært en fantastisk opplevelse. Reykjavik er Stavanger på Speed og med god smak, vulkanene verd å se, og villmarksfølelsen ute på steppene av et annet format enn det du får i Norge. Vet jeg hva jeg snakker om her? Langt i fra, men jeg har lyst til å reise til Island. Tror jeg har råd til det også. Bare Norwegian får etablert en rute fra Stavanger snart.

Min anbefaling: Hvert fall én gang i livet.

7. Dykking på øyene Turks og Caicos i Vestindia.
Liker du dykking? Noen av verdens mest spektakulære områder for dykking. Men du får de samme opplevelsene langt rimeligere ved Rødehavet og utenfor Borneo. Koster nok masse gryn, men det er gryn du kan anvende langt bedre andre og kulturellt mer spennende steder enn på Tyrkia-øya i Karibien.

Min anbefaling: Dette får du mer igjen for andre steder.

8. Snøscooterkjøring nord for Polarsirkelen, i Finland.
Eller snøscooterkjøring nord for Polarsirkelen i Norge… eller Sverige. Men hvorfor Finland? Bedre hjemmebrent, høyere fartsgrenser eller større kultur for bruken av denne miljøvandalen. Som med Virunga (nummer 2): Dette har jeg råd til, men jeg vet ikke om hvor lurt det er. En opplevelse for folk med behov for adrenalinkikk. Ut fra mottoet ta bare bilder, legg bare igjen fottrykk er dette en type virksomhet du godt kan spare meg for.

Min anbefaling: Mest for store gutter med liten hjerne.

9. Fjellkatring i Dunn´s River Falls på Jamaica
Om jeg ikke har peiling på noen av de andre stedene, er dette det jeg vet minst om. Men det er alltid et paradoks for meg at folk skal reise til de fattigste stedene i verden for å leve ut sin egen narsisisme. Så lenge det fører til penger i lomma til lokalbefolkningen er det vel greit.

Men skulle jeg først vært i den lykkelige tilstand å skulle oppholde meg på Jamaica en måneds tid, hadde jeg i alle fall ikke kastet bort tiden med å henge i tau langs Dunn’s River!

At Dunn’s River er et vakkert sted er jeg overbevist om, men det er mye annet jeg ville gjort der annet enn å klatre. Jeg ville mye heller brukt tiden i en av Kingstons reggaebuler, chilla’n litt på en av strendene eller alle de andre tingene du kan gjøre på Bob Marleys barndomsøy. Deltatt i en bandekrig for eksempel…

Min anbefaling: Jamaica, ja! Klatring: Nei!

10. Hesteridning i Karibien-området.
Hva er det med Karibien? Dette er den tredje av ti steder i denne delen av verden. Sikkert fordi britene bruker Karibien som vi bruker Kanariøyene. Attraksjonen her er vel helst for britisk middelklasse som vil være britisk overklasse. For, igjen: Hvor mye annet kan du ikke gjøre i Karibien enn å … sitte på en hest? Det har de utallige enger for på den grønne øya. Denne opplevelsesreisen forutsetter en viss interesse for hest.

Min anbefaling: Ehh… javel.

Listen er basert på en britisk undersøkelse. Det som slår meg, er hvor oppnåelige de fleste av disse luksusreisene er. Det forteller vel mer hvor overstadig formuende en hvilken som helst fastlønna nordmann faktisk er. En rask titt på lista viser at 7 av 10 opplegg kommer innenfor et standard feriebudsjett for en hvilken som helst norsk eiendomsmegler. Det sier vel også noe om forskjellen i levestandard mellom gjennomsnitts-Ola og Average-Jim.