Close

Meningen med livet del 2 – Hitchikers Guide to the Galaxy

Jeg slaktet Paolo Coelhos smørje av en roman ved blant annet å skrive at mens Alkymisten er kvasifilosofiens “meningen med livet”, så er Hitchikers Guide to the Galaxy er crazyhumorens svar på samme spørsmål.

Og mens Alkymistens svar er at ved å velge seg selv og følge sitt hjerte uansett hva man ellers måtte tenke, så er Haikerens svar «42». Jeg vet ikke om det ene svaret er noe bedre enn det andre, men for å svare på Haiker-vis: Hvorfor ikke?

HGG er en absurd historie, nærmere bestemt en absurd trilogi i fem deler. Eller hva sier du til åpningskapitlet, der du møter en soflete Arthur Dent, en hvilkensomhelst noksagt som i løpet av en rask formiddag opplever at huset blir meid ned av representanter for lokale byråkrater, og i neste omgang at hele kloden blir slettet av sine paraleller i det kosmiske.

Resten av boken – bøkene – er en reise fram og tilbake i tid, historier, fra og til planeter, til universets begynnelse og dets slutt, til jorden i forskjellige epoker og dimensjoner, mens Arthur hele tiden prøver holde tritt med seg selv og de stadig skiftende omgivelser. Hadde han ikke vært en tedrikkende engelskmann med overdose av common sense og hang til melankoli hadde han aldri klart det.

Gjennom sin reise gjennom tid og rom har han reisefølge av den manisk-depressive roboten Marvin, av reiseguide-forfatteren Ford Prefect, av galaksens abdiserte president som jeg ikke husker navnet pÃ¥, og en potensiell kjæreste som kanskje blir det og kanskje ikke ved navn Trillian – eller Trisha.. eller.

Av de absurde tingene som skjer? Et restaurantbesøk ved universets ende, restaurantbesøket avsluttes i det universet oppløses, en hval som henger i løse luften sammen med potteplanter, en romskip som drives fram av virkÃ¥lighetskraft, et møte med planetdesigneren Slartibartifart som har vunnet priser for designet av norske fjorder – et møte med Elvis i det hinsidige, eller pÃ¥ en annen planet i en annen dimensjon som til forveksling ligner Arthurs egen.

Som du skjønner, en absurd bok (jeg leste samleutgaven med alle fem bind i et bind…). Det er flere ting som skal til for at du skal like denne boken:

  • Sans for absurd humor.
  • En interesse for science fiction.
  • Mottagelighet for sprø ideer.
  • Evnen til Ã¥ tenke alvorlige tanker utfra totalt tøys.
  • ForstÃ¥else for at plotet ikke alltid er det viktigste.

    Det siste punktet er kanskje viktigere enn en skulle tro. Mens bokens styrke er innfallshumoren, så er det også ganske så tydelig at boken har blitt til gjennom innfall.
    Det er alt for mye ork Ã¥ gÃ¥ gjennom hele HGG’s tilblivelsesprosess her. Er du interessert i sÃ¥nne ting, kan du lese boken Don’t Panic av Neil Gaiman. Denne biografien om HGG’s forfatter Douglas Adams slÃ¥r fast mange ting, men en ting er helt klart – det forelÃ¥ ingen plan eller visjon bak HGG. Boken begynte som en radioserie, ble sÃ¥ til én bok som etterhvert ble til fem – og kvaliteten pÃ¥ de ulike delene er svært sÃ¥ blandede. Det er tydelig at Adams begynner Ã¥ gÃ¥ tom for ideer i 2. og 3. bok, men det tar seg opp igjen mot slutten. I hvertfall har trilogien i fem deler en helt klar og tydelig slutt, og det er ikke sÃ¥ tydelig at man vil fÃ¥ i løpet av leseprosessen.

    Men blandet kvalitet, ideer på tomgang, sprø innfall og totalt manglende logikk i oppbygningen, dette er en lettlest bok om crazy ting på en morsom måte som gjør folk som er i stand til å reflektere over slike ting i stand til å reflektere over slike ting som denne boken får folk som er i stand til det å reflektere over slike ting.
    Dette burde vel være klart for alle.

    Terningkast? Sikkert.
    —-
    P.S.
    Forøvrig er dette den tredje serien av bøker jeg leser etter Ringenes Herre, og Madama Ramotswes nr. 1 Detekivbyrå. Nå er jeg klar for korte bøker på 200 sider avslutning i første bok.
    D.S.

    NÃ¥ mÃ¥ jeg vel snart være ferdig…?

  • 0 Comments on “Meningen med livet del 2 – Hitchikers Guide to the Galaxy

    Raul Leonardo
    15. april 2006 at 11:23 am

    Har faktisk ikke klart å lese ferdig de bøkene ennå. Men jeg er på den tredje boken. Det jeg liker med de er at jeg plutselig bare begynner å le.

    Men det var sært at du sammenligner de med Alkymisten. Sier kanskje litt om hvor lite du liker filosofi delen av Alkymisten?

    «Terningkast? Sikkert.»

    .. Vil det si? Bra?

    Svar
    geirsan
    15. april 2006 at 1:42 pm

    Begge bøkene handler om meningen med livet, og i begge bøkene blir det vel egentlig opp til deg hva du vil gjøre ut av det… Samtidig er bÃ¥de haikeren og alkymisten folk pÃ¥ tur, og det er vel ved Ã¥ reise at man finner meningen med livet….;-)

    Terningkast er som boken, en absurd ide som ved ̴ si masse ikke sier noen ting som helst Рeller var det motsatt?

    Svar

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *