Jeg har bare lyst til å dele noe fint med dere.

Jeg har oppretta fotoblogg, og det er morro gett. Noe av det som er fint med det, er at jeg kommer i kontakt med folk som syns fotoblogger er en fin ting. En annen fin ting med fotoblogger, er at de er språkuavhengige. Det går å an å sette pris på sider om publikanten skriver på gassisk. mongolsk, gregoriansk og til og med svensk. Det er nemlig bildet som utgjør fortellingen.

Og jeg har lyst til å dele én av de fine fortellingene som blir fortalt, nemlig fotobloggen til Ichiro. Ichiro er japaner fra Japan, skriver ikke så mye om bildene han tar, og konsentrerer seg om rolige bilder i svart/hvitt.

Har du hørt historien om det trankvile Asia? Om fred og harmoni og Yin og Yang, Zen og sjel? Ichiros bilder oser av alt som kan få et bankende hjerte til å roe seg, en bevende streng til å stå stille, og gi bivåneren, som i dette tilfelle er meg, men som snart bør bli deg, til å chille ned.

Anbefalt så det ljomer!

Popularity: 5% [?]

Jeg begynner å få fart på fotobloggen min. Som sagt måtte de beste bildene mine få et eget utstillingsvindu, og ikke drukne i fotoalbumet mitt eller midt mellom annet fanteri her på siden. Hyggelig om dere tar en tur innom og legger igjen en kommentar og masse skryt!

Dagens bilde fra White Zulu. Foto: c’est moi.

Popularity: 35% [?]

Hvis noen kaster 20 000 kroner etter meg og sier at nå skal jeg reise fritt og hemningsløst, så hadde jeg bestilt billett til Makassar, utforsket hele Sulawesi, for så å avslutte turen i området rundt Manado. Men først hadde jeg tatt kontakt med tjetjep.

Det er flere grunner til at jeg hadde valgt Sulawesi.

• Smak på navnet, f.eks. Det må jo ha vært på en av øyene rundt Sulawesi King Kong kom fra.
• Hvor mange kjenner du som har vært på Sulawesi? Nemlig.
• Joseph Conrad og Gavin Young har også litt av ansvaret. To forfattere som har skrevet bøker fra området, Conrads Almayer’s Folly omhandler Saba og Sarawak på Borneo, men det var blant annet denne boken som fikk Gavin Young til å skrive In Search of Conrad, den eneste boken jeg har kommet over hvor en av de store reiseforfatterne faktisk besøker Sulawesi.
• Har du hørt om Torafolket? Oppe i fjellene i innlandet nord for Makasar bor de døde i egne huler, og blir tatt med på fest, eller likvending, i ny og ne, eneste parallell fins på Madagaskar.
• Sulawesi del av det tidligere Nederlandske handelsimperiet, hvem har ikke hørt om Krydderøyene, seilskuter av tre, perledykkere, hus på påler og i farvannet rundt Bandasjøen verdens navle for sjørøvere?

Kort sagt, jeg hadde dratt til Sulawesi.

Tjetjep skulle vært med som fascilitator. Jeg kjenner ham ikke, men bildene hans taler for seg. Det å ha med seg en kjentmann som kan vise meg snarveiene, i tillegg til at fyren kan ta bilder og vet veien til de gode motivene må være en god ting. Jeg dumpa tilfeldigvis borti tjetjep gjennom en av de nye web 2-reisesidene på Nettet. Et bilde dukket opp på siden, og det linket igjen til tetjeps Flickr-konto. Tjeptjep påstår at han ikke kan ta bilder. Jeg foreslår at du besøker Flickr-siden hans og selv gjør deg opp en mening om den saken. Lysten til å reise til Sulawesi har ikke blitt mindre av den grunn.

Hvilket reisemål som står på andreplass på lista? Gabon. Men det kan jeg komme tilbake til ved en senere anledning.

Sulawesi - alle reiserdømmers mor?

View Larger Map

Popularity: 35% [?]

Jeg skriver en god del om fotografering her, og innimellom drypper det inn med et bilde eller to. Men når tar hobbyen sin på alvor, og gjerne vil at folk skal se de beste bildene. bør en nesten ha egen fotoblogg. Så nå også jeg.

På www.whitezulu.com finner du de bildene jeg mener har såpass kvalitet over seg at de fortjener å utstilles i all sin prakt.

Hvorfor White Zulu? Forklaringen finner du på fotobloggen.

Hvordan fotobloggen forholder seg til de andre fototingene mine?

Saker og diskusjoner om fotografering finner du fremdeles her. I sidekolonnene vil jeg fremdeles beholde noen thumbnails (fins det ikke et godt norsk ord for det?) med tilfeldige bilder fra billedalbumet som jeg og Brodern har sammen (Fra Verdal til Verdas ender). Jeg kommer fremdeles til å legge ut noen bilder her, men da i sammenheng med et tema som passer til bildene.

White Zulu er altså utstillingsrommet mitt. Dere som lurer på hvordan dette passer inn med oppryddingen i hærværende blogg, så har dere rett i at dette bare blir enda mer å holde styr på. Men når jeg lærer meg mer differensiering av bloggoppsett, så ender alt tilbake på denne bloggen.

Men herved er altså White Zulu erklært åpen for almuen.

Popularity: 38% [?]

Mannen ville forhøye livsforsikring før bryllypsferden med sin kone. De skulle til Australia på dykkertur.

Dagbladet forteller historien denn helgen.

I tillegg ville han at kona skulle gjøre ham til enearving. Obduksjonen viste ingen ting som tyder på at kvinnen led av noe som kunne forårsake kollaps under vann. Det var heller ikke noen tekniske feil på utstyret.

Bildet som følger artikkelen i Dagbladet viser hvor uvirkelig dødsfallet er. I bakgrunnen ser vi den livløse kvinnen, mens dykkerkolleger svømmer rundt i vannet uten tilsynelatende å merke noen ting som helst. For de som har prøvd noen dykk, virker det nesten usannsynlig at noe slikt skal kunne ha skjedd. God sikt i vannet, lett å ta affære hvis noe skulle oppstå. Ekkel sak.

Men at bildet blir brukt til allmen forlystelse er også ekkelt. Har vi virkelig behov for å se den døende kvinnen forsvinne i blå bakgrunn i stort format på Dagbladets nettside? Ja, jeg vet det vises langt verre ting fra kriger og katastrofer verden rundt, men jeg trenger ikke se dette bildet for å forstå saken. Er det avstanden til hendelsen, sakens makabre natur som vekker kikkeren i oss eller allmenn opplysning som gjør at redaksjonen velger å vise bildet? Ville du likt at bildet ble vist hvis du var involvert? Er det greit for kvinnen selv at bildet blir publisert verden over?

Ved å vise til saken hos Dagbladet, er jeg bare med på å forsterke kikkernes runddans?

Jeg bare spyr.

Popularity: 39% [?]

Jeg skriver jo litt om fotografering her, og har etter hvert rota meg borti en gjeng med bloggere som liker å ta bilder og som samtidig tar en tur innom bloggen min nå og da. Det liker jeg;-). Mange av dere tar ganske gnistrende bilder som er vel verd en visitt. Men hvorfor ikke prøve seg i en større sammenheng?

Den matnyttige fotosiden Fotopia har i dag laget en oversikt over fotokonkurranser i 2008. Hele 11 forskjellige konkurranser blir beskrevet i artikkelen, og du kan konkurrere i alt fra Pilsner Urquell International Photography Awards 2008 til Interfotos neste debutantutstiller. Hvorfor ikke lese artikkelen som du finner her, og prøve seg i konkurranse med noen tusen andre som driver med akkurat det samme som du driver med?

Popularity: 38% [?]

Hvis du er blant de som studerer folks blogger med forstørrelsesglass, så vil du se at det har kommet en ny liten detalj øverst i høyre sidekolonne. Vidunderet ser slik ut:

Vi legger ut bilder på Nettet fordi vi vil at folk skal se de. I morges kom jeg tilfeldigvis borti en slags fotoportal som hjelper deg til nettopp det. Gjennom Frame not included fant jeg en link til en side som heter Cool Photoblogs (CP). Og det er linken til CP og til min lenge glemte profil der som skjuler seg bak de nesten uleselige knappene. Cool Photoblogs er et nettverk av folk som blogger om foto, eller bruker bloggen sin til å legge ut bilder. Denne bloggen tilfredsstiller begge kravene.

Jeg har ikke brukt CP mye, men den viktigste forskjellen i forhold til f.eks. billeddelingssider som Flicrk og Smugmug, er at helheten kommer i fokus. Dessuten kan du søke på fotoblogger etter land, og pr. dato er det ca. 30 norske som har registrert bloggene sine. Hver enkelt blogg kan gis ratingen cool eller poor, og du blir plassert på ei liste etter hvor mange poeng du får.

Hvem er dette for? Vanskelig å si, enda - jeg har prøvd ut siden litt for lite, men ut fra de jeg har tatt en titt på - G8 - Frame not included - 33 Suid for å nevne noen, så har bloggene et ganske så høyt nivå. Dette er ikke for de som vil vise familesnapshots. Så får tiden vise om min egen blogg har noe på Cool Photoblogs å gjøre…..

Popularity: 40% [?]

Jeg legger ikke ut så mange bildene her på bloggen. Det blir mest med pratet. Men etter at Randi har skrytt på seg den reneste Amazonasjungelen i hagen sin (i Houston har hun visst både bedårende skilpadder, ekle øgler og glupske krokodiller), måtte jeg nesten ta en tur ut i min hage for å se om det var noe liv å snakke om der. Dette var det jeg fant. En liten ublomstra valmue er da noe det også, selv om akkurat denne varianten ikke er den som gir best rus.

Foto: C’est moi

For de med tekniske interesser:
Olympus E-3
Sigma 105mm Macro
Blender: f2.8
Lukker: 1/1000
ISO: 100
Eksponeringskompensasjon: -0,7
Hvitbalanse: 5122 Kelvin

Popularity: 54% [?]

Gamle kamerainnstillinger
Jeg har stort sett tatt mine 25 000 arkiverte bilder i jpeg-format, og har ikke våget meg inn på råformatet av flere grunner. Råformat krever maskiner som takler en konverteringsprosess uten å ta opp kampen med verdens skilpadder. Filstørrelsen på råformatsbilder blir så store at de spiser opp lagringskapasiteten din. Men nå er ikke lenger det virkeligheten. ORF-filene, som er det råformatet jeg bruker, lager filer på 12 megabyte, og med min nye iMac og Aperture/Lightroom går konverteringsprosessen som hakka møkk. Nå koster også harddisker på en halv terrabyte under tusenlappen også, så det skal bli en god del bilder før jeg går tom for lagringsplass.

Tidligere fotograferte jeg med noen faste innstillinger på kameraet, og brukte JPEG-formatet som gav filstørrelser på ca 1,5 - 2 megabyte pr stykk. Etter mye prøving og feiling fant jeg ut at jeg var mest fornøyd med følgende innstillinger satt som standard:

Mine standardinnstillinger
Kvalitet: Fine
Størrelse: Large
Fargemetning: +2
Skarphet: -2
Kontrast: -2
Fargebias: Vivid (Levende)

Hvitbalansen har stort sett stått på auto. Altså et bevisst valg etter en god del eksperimentering med mine Olympus-kamera, og det som både har gitt meg de beste resultatene out of camera og i etterarbeid.

Klar for råformatlivet?
Men nå har jeg altså hoppa over på råformatsbilder. For de uinvidde så er råformat (RAW) bilder som ikke blir bearbeidet av den lille datamaskinen som fins inne i alle digitale speilreflekskameraer, men som lagres slik sensoren fanger opp lyset som treffer det. Fordelen med råformat er at det blir fanget opp mer informasjon som du kan bruke til å bearbeide i ettertid, og den informasjonen som fanges opp blir ikke tolket ferdig for deg av prosessoren i kameraet. Som eksempel: I et jpeg-bilde, stilles hvitbalansen . måten hvit/gråfargen i et bilde gjengis - inn på forhånd, og du er i stor grad låst til de innstilingene du valgte på forhånd. I råformat kan du bestemme hvitbalansen etter at bildet er tatt og lagret på datamaskinen, og sjangsene for å få best mulig gjengitte farger er større.

I det forrige innlegget mitt, Når er råformat råformat, kan dere se hvordan farger gjengis ulikt av ulike programmer etter at billedfilen er lastet opp på datamaskinen. Jeg ble overrasket over at en ubehandlet råfil kunne gjengis så ulikt i forskjellige billedbehandlingsprogrammer. Jeg har nemlig levd i den villfarelsen at et råformatsbilde er et råformatsbilde, og at det er datamaskinens fargeinnstillinger som avgjør hvordan bildet gjengis. Men dengang ei. De fire programmene jeg har testa dette på gir nokså forskjellige ut av boksen-resultater. I mine øyne er Aperture det programmet som klart best gjengir fargene slik jeg opplevde de da bildet ble tatt.

Aperture best?
Men betyr det at Aperture er det beste råkonverteringsprogrammet? Det fins nemlig en flora av slike programmer der ute. Men skulle en tro fotopressen, så fins det bare to og et halvt alternativ (et halvt fordi Aperture bare fins for Mac), nemlig Adobes Lightroom og Photoshop, i forskjellige utgaver, samt Apple Aperture. Men listen er betydelig lenger, der de viktigste er Nikon Capture, Bibble Pro, RAWshooter, Cature One, DxO og Adobe Camera RAW. I tillegg kommer de jeg har nevnt før, Ligthzone og produsentspesifikke programmer som Olympus Studio.

Noe av utfordringen med råformatsfiler, er at de stort sett er proprietære, dvs. at det ikke fins et felles format. Dermed kan f.eks. ikke Olympus sine ORF-filer leses av Canon’s råbehanldingsprogram. Da Olympus E-3 ble gitt ut, støttet ikke Aperture og Lightroom det nye ORF-formatet, osv. Første bud blir derfor å finne ut hvilke programmer som ikke kan lese råformatsfilene dine. Det andre blir å finne ut hvilke som dekker dine behov, og til slutt om du i det hele tatt har råd til bruke tid og penger på dette.

Hvilket råformatprogram klarer å gjengi Daxán på beste måte? Foto: C’est moi

Men hva er det beste råformateringsprogrammet? Der har jeg ingen svar, bare et stort spørsmål og en liten påstand: For de aller fleste vil Lightroom og Aperture dekke mer enn behovene. Men hadde jeg kunnet bruke Lightrooms filarkiveringsløsning på Apertures filbehandlingsløsning, så hadde det vært det idelle programmet for meg. Men det går ikke. Hva er det da som går? Hva er et godt råformateringprogram? Hva anbefaler dere? Jeg åpner for diskusjon hvis noen er interessert.

Popularity: 58% [?]

Jeg burde egentlig vite dette, men jeg gjør det ikke. Jeg har tatt et bilde av vår trivelige internatleder Bjørg Marit, og tenkte jeg skulle fikse det sånn at hun kunne få det og bli glad - for, ja: Det er et ganske ok bilde.

Det jeg aldri har tenkt på før, men som jeg oppdaget da jeg importerte bildet, som er tatt i råformatversjonen ORF (Olympus Raw Format), var at bildet i råversjonen ser annerledes ut om det åpnes i Ligtzone, Ligthroom, Aperture eller Olympus Studio, fire forskjellige programmer som kan lese råformatsbilder og bearbeide de. Sånn ser bildene ut i de forskjellige versjonene. Trykk på bildet for å se det i større versjon. 

Bjørg Marit i Lightzone-versjon

  Bjørg Marit i Lightroom-versjon

 Bjørg Marit i Aperture-versjon

 Bjørg Marit i Olympus Studio-versjon.

Foto: C’est moi

Den som kan gi meg en god forklaring, skal få en digital kopi av dette bildet. 

Popularity: 65% [?]

• Du er på tur.
• Du har tatt noen bilder du gjerne vil redigere og legge ut på bloggen.
• Du har ikke med deg egen maskin med fotoredigeringsherlighetene du er vant med.
• Du syns at redigeringsprogrammet på internettkafeen suger.

Da er Picnik en interessant løsning. Dette er et gratis webprogram a la Google Docs som lar deg autofikse, rotere, croppe (beskjære), endre størrelse, fikse eksponering, justere farger, fjerne røde øyne og skarpe bildet ditt kjapt og fleksibelt før du legger det ut på bloggen din.

Programmet er raskt, smidig, gir deg de aller nødvendigste redigeringsmulighetene og i tillegg noen avanserte - og hvis du blir hekta, kan du få en proffversjon med en rekke forbedringer for skarve 120 kroner året.

Sikkert det samme som Adobe Photoshop Express, tenker du kanskje. Men der Express har fått masse kjeft for rettigheter og praktiske løsninger, anbefales Picnik av kanoner som Los Angeles Times, BBC, Time Magazine og meg.

Her er et eksempel på før og etter. Det tok meg et minutt og 12 sekunder å endre bildet til venstre til høyreversjonen. At resultatet er corny sier ingen ting om Picniks kvaliteter, bare muligheter. Bare innrøm det, dette er en god ide som gjør bærbar overflødig på lengre turer.

Les ellers hva den amerikanske bartemonsen og dataguruen Walt Mosberg sier om Picnik.

Fra en togstasjon i Guangzhou, Kina. Foto: C’est moi

P.S. En testtur av Photoshop Express også kan være hakka møkk. Programmet har en rekke redigeringsmuligheter, er kjapp i svingene og har et bra grensesnitt ikke ulikt Lightroom eller Elements.Det har også en annen fordel i forhold til Picnik, og det er at du kan lagre 2 gig med bilder. Hvis det fins synkemuligheter med en lokal maskin kan jo det vise seg å være en vinner. Men sjekk ut det med billedrettigheter før du tar det i bruk.

Popularity: 52% [?]

For dere som liker galluper som ikke er påtrengende, så har jeg nå laget en ny. Denne gangen gjelder det fotografering, og spørsmålet er: Hva slags digitalt speilreflekskamera bruker du? Min policy på dette området er relativt klar, jeg velger meg Olympus. Men det er jo ikke det eneste saliggjørende, så nå lurer jeg altså på hva leserne av bloggen min faktisk bruker når de trykker på avløserknappen.

Popularity: 51% [?]

Som tittelen tyder på, så smiler jeg i skjegget i dag. Det hjelper jo at jeg er nybarbert, men det er ikke den viktigste grunnen til at jeg smiler lettere enn vanlig.

Fra lørdag arrangerer linja mi fotoutstilling. Etter et år med knipsing så kameraene lukter svidd, står vi igjen med et sted mellom 50 og 70 000 bilder. Alt for mange, sier du, og det er jeg helt enig i. Så jeg ba elevene om å se gjennom alt de hadde, plukke de tre bildene de var mest fornøyd med, og så sette sammen en utstilling. Så sagt og gjort, og lørdag er vi klar.

Det er ganske blandet erfaring de fjorten elevene har med fotografering, fra å ikke vite hvor på-knappen på kameraet var, til å trikse og fikse med blender, lukker. lysmåler og alt det andre som dagens moderne digitalkameraer flekser med på en måte som får garvede proffer til å plukke på kinnskjegget. Med spriket i bakgrunn vil også resultatet være sånn hafa hafa. Men med så mange bilder i bagasjen er det likevel ikke vanskelig å finne noen bilder som gjør seg - og i blant bilder som det oser kvalitet av.

Det er bare å ta en titt på disse eksemplene:

[Show as slideshow]

Men hva jeg smiler sånn for? Jo, jeg fikk full uttelling på markedsføringen. Utstillingen omtales både i Stavanger Aftenblad og på de to største fotosidene på det norske nettet. Om ikke vi blir nedrent av utstillingsracere, så vet hvertfall deler av fotofolket at det fins ei linje på Solborg som driver med foto på et ikke så aller verst nivå.

Her finner du forøvrig flere av bildene som årets elever har tatt.

Popularity: 57% [?]

Jeg skjønner at jeg holder på å bli gammal, for nå lærte nettopp min fjorten år gamle niese meg en helt ny måte å publisere bilder på som jeg aldri har tenkt på var mulig, og som jeg ikke en gang hadde vurdert før hun viste meg det. Jeg, som har satt min ære og prestisje i å være i forkant av alt som skjer i den digitale sfære. Der røk den forestillingen. Akk smerte, men kanskje jeg får mer ut av å både bidra og å lære enn bare av å ivareta min egen stolthet?

Som alle sikkert vet, så er Scrapbooking ganske heit for tiden. Det samme gjelder blogging, og ikke minst fotografering. Så hvorfor ikke kombinere de tre. Og det er akkurat det www.scrapblog.com gjør. Her ser dere hvordan det ble da jeg lekte meg et par minutter med utgangspunkt i noen bilder jeg har liggende på Smugmug. Prøv det da vel. Det er ganske morsomt.

Popularity: 39% [?]

Selvsagt en tittel med en viss grad av kakofoni og lite innhold, men nå kan du faktisk konkurrere om årets profesjonelle speilreflekskamera. Hvordan? Meld deg på denne konkurransen, med det svært så Global Village-relaterte temaet “Global oppvarming”.

Les alt her, bli med og gjør oss stolte:

http://fotografi.no/wip4/tema_global_oppvarming/d.epl?id=154078

Popularity: 34% [?]

Oslo er en fin by om våren.

Jeg er bare på rask vei gjennom til Asker og viktigere aktiviteter enn en søndagsmeditasjon om hovedstaden.

En pertentlig mann på en tidlig formiddagstur. Grå i håra, sikkert godt over 70, pen bedehusjakke, kordfløyelbukse som er nystrøket, ecco-sko, Han går og kikker ned i søppelkassene på Oslo S og plukker med seg tomflasker som han putter opp i en plastpose fra bunnpris. Hva er historien hans egentlig?

I gangveien ned til Spor 8 står ei asiatisk jente ved glassdørene og spiser en keban. Kebab til frokost på en jernbanestasjon?

Ved siden av meg på perrongen sitter ei dame og hakker løst på laptoptastaturet. Blogger hun?

Det er nesten ingen folk ute i Oslo på en solfylt søndag morgen, men hver og en av de er verd et bilde. Alle sammen har en Life Story å fortelle.

Fotografen Ken Oppran blir intervjuet på foto.no. Et par uker tidlgiere har han ti sider med dokumentarbilder fra byggigen av det nye operahuset. Han sier:

Tar du bilde av folk, skal du kunne gå tilbake til dem etterpå og vise det frem uten at de blir forbannet på deg.

Operaen er et fantastisk bygg. Lorin Mazaal dirigerer operaorkesteret denne helgen, og sammenligner det med de nye operahusene i Beijing og i Valencia. Noen sammenligner det med det mer berømte storebroren i Sidney. Det fremstår som et tempel. Lørdag ettermidag e det et tempel for tilbedelse, hundrevis av mennesker fyller de hvite flatene. Søndag morgen nesten ingen, men de som er der bruker tiden til å meditere. Arkitektur kan noen ganger løfte deg ut av virkeligheten og ta deg inn i en ny dimensjon. Jeg lurer på slektskapet til biblioteket i Alexandria. Det er litt rart å stå på toppen av Operahuset i hovedstaden i landet som er på toppen av historiens mest komplekse sivilisasjon.

Hvor lenge kommer den til å være det?

Popularity: 50% [?]

Og med det røk ideen om å lage en daglig tanketom post mot slutten av året. Skrivesperra tok meg, og den delen av hjernen som hadde ansvar for å skrive tomme tanker var helt tom. Noe av grunnen skyldes vel at jeg har brukt en knapp arbeidsuke nå i romjula til å oppdatere jobbens nye hjemmeside. Det krever en viss kreativ kapasitet, og når kreativiteten må konkurrere med kampen mellom Everton og Arsenal (der Arsenal selvfølgeig vant 4-1), så vinner fotballen.

Men jeg har nå rukket å oppdatere bloggen til versjon 2.3.2 av Wordpress, og selv om jeg ergrer meg over at jeg ikke husker hvilken fil som sørger for norske datoer og riktig tekst i sidepanelet, så må jeg si at det gikk greit.

Hmmm. Dette interesserte cirka ingen av dere.
———-

I år har det klikka skikkelig for meg.

Skremmende utfordring: Som tittelen sier, handler det om fotografering. Jeg har skrevet litt om det i år, og brukt enda mer tid på å utvikle interessen videre. Det har faktisk gått så langt at fra å være en tidkrevende hobby, så har det utviklet seg til å bli jobb. Fra august kunne jeg nemlig titulere meg som fotolærer. Det er en skremmende tanke, fotografering er in, folk kjøper kamera over en lav sko, det florerer av tidskrifter om digital foto, nettsteder ditto, og trykksverten brukt på annonser for digitalkamera hos Japan Foto, Elkjøp, Expert osv. har felt mange trær i år. Og antall søkere som ville lære foto hos meg i år var nesten ubehagelig høyt. Så det gjelder å levere varene. Og med det bakteppet at dette er noe folk er opptatt av og har greie på, så krever det en del av deg som skal undervise folk om temaet.

Til dere som er interessert i hva vi driver med, så har vi en blogg og en fotoside for å vise ansikt.

Kamera- og objektivtester: Jeg har vel bare meg selv å takke siden jeg har valgt å bruke Olympusplattformen. Ja, det fins plattformer innen foto også. Men mens det på datafronten handler om Windows, OS X, Linux og Unix, står fotokampen om Canon og Nikon som standarproduktenem, og Olympus, Pentax, Sony pluss et par til (Panasonic og Samsung) på den digitale speilrefleksfronten. Og det som har frustrert meg, er hvordan de to stores dominansen til de to store stenger dørene for en hvilken som helst debatt omkring en tredje vei, som Oly, Pentax et al representerer. Jeg skal ikke ta denne debatten helt ut nå, men har tenkt å skrive mer om det senere. Men det er slående hvordan markedskrefter og økonomisk styrkei et lite land som Norge styrer folks valg. Og her har jeg en oppgave til dere: Gå inn på en hvilken som helst nettbutikk og sjekk ut referansene som oppgis: Din Side-tester og TV2 hjelper deg.

Det svenske tidsskriftet Digital Foto har et grelt eksempel på hvordan dette fungerer. I utgave nr. 11, 2007 tester de 8 forskjellige “standarzoomar”. Ved siden av hverandre står fem objektiver tilpasset Nikon/Canon-objektiver. Dernest følger et Pentax, et Olympus, og et Sony-objektiv. Tre av objektivene får “Bra Køp”-betegnelsen, mens de tre siste ikke får noen utnenvelser i det hele tatt. Det er bare et lite problem med dette: De fire første objektivene ligger i 4 - 5000 kronersklassen, objektivene fra de tre små koster 2000 kroner hver.Man utelater å nevne at både Pentax, Olympus og Sony har objektiver i samme prisklasse som de fem første og i samme prisklasse. Digital foto sammenligner altså de rimeligste objektivene til Olympus, Pentax Sony med mellomklasseobjektiver fra de andre.

Er dette et problem? Ja. Hva vil du som kunde gjøre hvis du står foran et valg mellom Canon/Nikon og Olympus/Pentax/Sony og ser at objektivene til de første får en helt annen behandling? Du velger Canon/Nikon, gjør du ikke? Det er også et problem, fordi svært gode løsninger ikke vurderes for det de er verd. Og det er spesielt synd når man ser hva slags omtaler og priser anerkjente kåringer som TIPA og EISA gir ute i Europa, eller hva slags vurderinger seriøse tidsskrift som POP Photo og WhatDigitalCamera gir i den engelskspråklige verden.

Til slutt en myte som må avlives: Canon/Nikon-objektiver er rimeligere enn andre objektiver, og det fins flere av de. Ja, det fins flere av de, men pris/kvalitet viser seg at f.eks. Nikon og Olympus står helt likt i forhold til hverandre - noe jeg fant ut da jeg skulle kjøpe objektivsett for Canon, Nikon og Olympus til bruk i klasserommet.

Jeg skulle skrive mer, men jeg tror dette holder for i dag.

Popularity: 35% [?]

Det fine med makro-objektiver er at de er en snarvei til å en vakrere verden. Med en nærgrense på 2 cm og ekstreme muligheter til å trikse med dybdeskarpheten kan man nesten få følelsen av å stige ut på en annen klode når man lykkes med makrofoto. Ikke det at leken min med min Olympus E-500 og 35mm-linsa er fotografering fra en annen klode, men du verden så morsomt det er å leke med sånne linser.

Resten av bildene ligger som vanlig på Smugmug-siden som min bror fotografen og jeg deler. Gjeldene bilde er forøvrig en lek med lukkeren på nattoget ved Lysaker.

Popularity: 28% [?]

Et bilde er ikke ferdig før de er ferdig. Denne formuleringen vil jeg siteres på hvis den blir brukt. Så sann er den nemlig, og den er spesielt sann når det gjelder bilder.

Som forrige post viste, var min bror fotografen og jeg på fotosafari på Jæren og resultatet så jo akkurat så bra ut som jeg hadde håpet. Sannheten er derimot at rett inn i kameraet så var ikke resultatet så lovende. Men etter en runde i Aperture var det mer å se på.

Til venstre ser dere en jpeg-versjon av et par av originalene, til høyre versjoner av de ferdige bildet bearbeidet i Aperture.

Så er det bare å håpe at bearbeidingen faktisk er bedre enn originalen…..

Resten av originalbildene finner dere forøvrig på Smugmugsidene til min bror fotografen og meg.

Popularity: 30% [?]

Det hender at jeg faktisk gjør noe ut av alt pratet om fotografering. I dag hadde min bror fotografen og jeg en ettermiddagstur ut til Sæle (han påstår det heter Sæle, jeg er sikker på at det heter noe annet). Det ble fortere mørkt enn vi hadde ønsket, men likevel ble det tid til en times knipsing i solrenninga. Av 60 bilder som ble tatt har jeg bearbeidet 11 som tåler en nærmere titt.

Resten av bildene finner du her.

Popularity: 38% [?]