Så var det sagt…

Ooo, for ein deilige by

Me e så heldige her i Stavanger, for me e så dejlige her i denne byen.

Me feire oss sjøl, for ikkje sei at me tilber oss sjøl, her i denne deilige byen.

Me e best i denne byen. Me e faktisk ein suksess-historia her i Stavanger, for me e de rigaste i landet, og det tatte til og med i det rigaste landet i verden. Så me feire ko dyktige me e, og kor goe me e.

Me e den byen i landet med flest husstandar som tjene meir enn ein million i året. Drid i de som bur aleina og som ikkje får ver me på dansen, så lenge som eg og kånå har råd t eit hus og ein bil, og kan investera overskuddet i enda ein bil og eit hus og ei leilighed som me kan leia ud te studentane. Ska sjå, me betalte jo 5,7 milllioånar kronar for kåken, det va ei goe investering, tjente godt på den ja.

Me e jo kulturhovedstad for heile Europa i år, og Bob Dyllan va på besøk og Oljemessa va jo ein suksess som me feira med enda eit fyrverkeri, og har du sett stadion, den beste i landet.
Og så e det jo så deiligt med adle dei internationelle forbindelsene, så eg og kånå kan dra til Shanghai på weekendshopping t helgjå, og neste helgj ska me t Nev Yårk på konsert, for d fortjene me. Så ska me roa’n litt, og dra på hyttå, om det bli den på fjelle eller den ved sjøen veit eg ikkje endå, men då ska me planleggja førjulsturen til Mauritius - elle va det Sekskhellane?

Så me må ta å feira oss sjøl me eit durabeli fyrverkeri, for me fortjene det her i denne deilige byen.

Enda eit fyrverkeri.

E det forresten nogen som har sett gollkalven? Me sku ha dansa rundt an.

All Quiet on the Western Front…

Stor i ord…
Stor i ord, liten på jord sier alle snusfornuftige mennesker som på død og liv skal plassere folk i bås og fortelle de vår puslete og små de egentlig er.

Men denne gangen stemmer i hvertfall første del. Var det ikke jeg som lovte dyrt og hellig for halvannen uke siden at bloggen snart skulle våkne opp fra sommerdvalen og forgylle bloggosfæren med vise ord og kloke betraktninger?

Joda, jeg var jo tilbake med kraft i utspranget 18. august for å hylde min bror fotografen. Men et fislete forsøk to dager senere på å analysere amerikansk politikk og norsk journalistikk i et harselerende og ironisk innlegg om McCain og VG er siste krampeaktige livstegn fra vestkysten.

Og alle spør: Hva er det som skjer der borte i Stavanger?

Sirup

Har du noen gang sittet (suttet?) en sen kveld med en deadline hengende over deg, stilen som skal leveres til Lektor Andersen morgenen etter, oppgaven som professoren skal slakte på neste kollokvie, bokmanuset som skulle vært klart to dager før, og forlaget venter på mailen din med det banebrytende manuset.

Problemet er bare at det kommer ingen ting ut av hodet. Fingeren er limt fast i tastaturet, pennen henger fast i sirupen, hjernen er tom som en amerikansk filmpremiere, formuleringene sitter ikke, og innholdet du gjerne skulle tynt fram befinner seg på den andre siden av et svart høl. Det som proffene kaller for “skrivesperre”.

Egentlig skulle sommeren gitt masse tanker og overskudd, skrivelyst og lek med ord. For det er jo overskudd som gir skrivelyst, og uthvilt hjerne som får ideene til å boble fram. Men det gjør de altså ikke, på tross av tre måneder der jeg kunne sove så lenge jeg ville, drikke så mye kaffe som magen orket, trekke så mye frisk luft og suge inn gode inntrykk som skrotten har plass til.

Men det står altså bom stille.

Et Sargossahav av ålsaker

Det kan jo være mange grunner til denne fatale tilstanden:

• Prestasjonsangst? Begge dere som leser denne bloggen har jo forventninger som jeg ikke klarer oppfylle.
• Søvnunderskudd? Joda, loggboka forteller verken om tidlige kvelder eller sene morgener.
• Distraksjoner: Oppussing - et mareritt for en kreativ sjel.
• Konkurrerende oppmerksomhet: Opprettelsen av en fotoblogg.
• Fraværet fra datamaskinen er jo en logisk forklaring.

Hva søren skal jeg skrive om…

Men kanskje den egentlige årsaken er så enkelt som dette: Etterhvert som bloggen utvikler seg, blir den også mer personlig. Og ærlig talt så fins det grenser for hvor personlig jeg har lyst til å være overfor verdens befolkning, som i dette øyeblikk sitter og venter på at denne artikkelen skal publiseres. En personlig vinkling på ting er alltid bra, men hvor interessant er det egentlig om jeg foretrekker brunost eller gulost til salamien når jeg lager ostesmørbrød?

Og hvor mange ganger skal jeg fortelle at jeg syns det er fælt at VG misbruker bloggologien, eller at Bush er en busk og at for mye vei er en trussel mot strandsoden på Sri Lanka?

Kort sagt: Hva søren skal jeg skrive om?

Hildring skrev i sommer artikkelen What’s the point? Om blogging. Der analyserer han sin bloggaktivitet de siste månedene, og konkluderer både med at det stort sett er meningsløs aktivitet og at han ikke har tenkt å gi seg.

Jeg syns Hildring er en av de beste bloggene der ute, uavhengig av språk og tema, og jeg forstår til dels poenget hans. I hvertfall spørsmålet om hva vitsen med det er. Jeg kommenterte ikke innlegget hans, men jeg hadde tenkt å gjøre det. Det jeg hadde tenkt å skrive, var at jeg har tro på blogging som fenomen, og at det er viktig at folk som frr holder i live den gode debatten og viljen til å mene noe om ting. I tillegg driver han ekstrem god folkeopplysning, på tross av han

stort sett (har)vært opptatt av teknikaliteter rundt bloggingen, som videoblogging,layout og denslags. De store eksistensielle blogg-spørsmålene har jeg latt ligge, i alle fall offentlig

Men jeg skjønner hva han skriver om. Jeg skal ikke påstå at min bloggestillhet fra vestkyksten er et kritisk problem, men ordene sitter langt inne for tiden, på tross av at denne artikkelen nå er på snart 750 ord. Jeg har prøvd, skrevet om foto, bokanmeldelser, kommentarer til ting. Men på tross av forsøkene, så har det altså forblitt “all quiet on the western front….”

Og denne artikkelen er å betrakte som et tvangsforsøk på å komme i gang igjen

Hyllest til en fin fyr

Vi skriver 18. august, og det er den dagen jeg har lovet å være tilbake bloggekjøret. Ut fra tilbakemeldinger å dømme, så har det vært en tung ventetid for mange som nå gleder seg over at det er liv i leiren igjen. Hei til dere, begge to!

Men i dag handler det verken om meg, store livsspørsmål, fotografering eller fjas og mas. Jeg har faktisk mer lyst til å dirigere trafikken i retning min bror, som dere ser i et lykkelig øyeblikk her.

Foto: C’est moi

Det er faktisk 43 år siden denne fyren omtrent med samme mimikk og utstrakte hender sprengte vei nesten to måneder før ønsket ankomsttid og brølte ut:

Hello World!

Det er i hvertfall det jeg ser for meg. Dette kunne vært en anledning til å komme med en rekke gode og mindre hyggelige avsløringer fra et langt og begivenhetsrikt liv, men fyren fyller ikke rundt, så det får da heller vente. Men dette vil jeg si før dere header over til min bror fotografens egne sider og legger igjen hyldningsdikt og digitale gaver:

Heldig er den som har noen man deler nesten alle interesser med, rik den som har noen man alltid føler seg verdsatt av, glad den som har noen som tar en akkurat som en er, innbitt er den som har noen man kan konkurrere med om å være best. Lykkelig den som har Ståle til bror!

Gratulerer med dagen, din gjøk!

Til slutt, før dere forsvinner over til bruttern og gir ham den hyllesten han fortjener, et lite inntrykk av hvordan han aller best liker å få tiden til å gå.

Foto: C’est moi

Feriepause

Stille her fremdeles. Jeg kommer tilbake mer aktivt fra mandag 18. august.

Gjøk? Meg?

Eller var det Geek? Petter (kjent fra neppe.no) har tagga meg med spørsmålet om jeg er en geek. Her er svar på spørsmålet:

57% Geek

For de som ikke vet hva en geek er (meg innbefattet), så forklarer Wikipedia det slik:

Geek er slang for en person med sterk binding til et fagområde, ofte i form av en nerd hvis det er snakk om en it-geek. Det finnes flere varianter, og det kan nevnes hippiegeeks, darkgeeks, highgeeks, gadgetgeek, kulturgeeks, og egogeeks. De siste blir ofte oppfattet som wannabees av teknologisk orienterte geeks, men blir også koblet til geeks som i utstrakt grad er involvert i publisering på nettet. Distinksjoner oppstår og forsvinner på bakgrunn av strømninger i kulturen.

Så nå Bruttern, Majann, Jan Ivar, Erik: Noen av dere kommer til å slå meg, andre ikke…

Petter hadde flere gjøk-tester, og her er resultatet.

Friluftsliv

En kort samtale under hyttefrokosten:

Papsen: I dag må vi ut og ha frisk luft.

Poden: Vi kan jo bare åpne vinduet

Og slik går dagene…

Hva med litt personlig markedsføring?

Gunnar Andreassen besøkte nettopp siden min, så jeg besøkte hans. Der hadde han et gratistips som var så løye (Siddis for “morsomt”) at jeg bare må dele det med dere.
Trenger du et slagord (slogan) for det du driver med, bloggen din, firmaet, bilen eller deg selv? Da gir Gunnar følgende tips:

«Skal du lage et slagord? Da bare må du prøve Sloganizer! Den er helt gratis.»

Som sagt så gjort, jeg tok turen innom, og her er en fin liten knippe slagord Sloganizer foreslår for undertegnede:

Geir Ertzgaard is what the world was waiting for.

Det er jo forståelig. Eller hva med denne?

Geir Ertzgaard - If you love Geir Ertzgaard.

En løsning jeg forsåvidt kan si meg enig i:

Endless possibilities with Geir Ertzgaard.

Denne virker jo betryggende:

Geir Ertzgaard is your safe place in an unsafe world!

Ikke alle vil være enig med følgende, men jeg syns den ikke var så dum:

Everything is simple with Geir Ertzgaard

Denne likte jeg, og syns forsåvidt virker ganske opplagt:

Geir Ertzgaard makes your day.

Eller hva med å starte en folkebevegelse?

Geir Ertzgaard for the masses

.Eller det kan føles slik:

Be alive with Geir Ertzgaard.

Summa summarum kan det vel oppsummeres slik:

It must be Geir Ertzgaard

Har dere fått nok nå? Det er ihvertfall bra for egoet… Hvilken synes dere passer best?

Morrotag - Fem sanger som rekker!

Inni tagga meg, og glad er jeg for det. Denne gangen var det nemlig en skikkelig morromeme om musikk.

Lag en liste over fem sanger du hører på, som du liker akkurat nå. Uansett sjanger, det må bare være musikk du liker akkurat nå. Utfordre 5 nye på det samme.

Det var egentlig ganske greit, med det tekniske forholdet jeg har til musikk. Det er bare å sjekke last.fm-kontoen og iPoden min det, så får jeg en liste over de sangene jeg har spilt mest de siste ukene. Her er svaret, som verden har ventet på, med en liten kommentar til hvert YouTube-tyveri.

Resten følger når du åpner sceneteppet. Men før det vil jeg utvordre Malene Kleive, xMas (ja, sorry), Erik Drabløs, Martin Furnes og Elton John.

Les mer »

Årets sitat? En god sirkel…

Jeg dumpet tilfeldigvis borti den norskspråklige bloggen til Keera Ann Fox i dag, muligens etter å ha sett en kommentar av henne på no.it.os.mac.diverse (en newsgruppe for Mac-folk). Jeg må bare gjengi måten hun omtaler seg i About me-boksen på Budding Yogini:

Subject to change without notice. Generally becoming happier and happier with each passing day, which actually makes me very happy because I thought I was destined to be miserable.

Er det dette som kalles en god sirkel?

En generell oppdatering: Spamfilter, plugger, linker og statistikk

Spamfilter
frr skriver på Hildring om problemene sine med spamming. Enten følger jeg ikke med, eller så er Akismet så på golage med meg at han tar alt av drittposting som blir lagt inn på bloggen min. I skrivende stund har den tatt repern på 10,949 spamforsøk, et tall som faktisk ikke har økt så mye de siste par månedene.

Men som frr skriver, så tar dette båndbredde - uten at jeg merker konsekvensene til daglg - det som verre er, så kan det hende at noen misbruker bloggen til ting jeg ikke har greie på.

Så derfor gjør jeg som frr og installerer de samme pluggene som frr, dvs. Peters Custom Anti-Spam og Bad Behaviour, to verktøy som skal hindre angrep utenfra på bloggen min.

Eugenie var innom og skrev en kommentar forrige gang jeg prøvde med en sånn kommentarsperre. Da var det til hinder for svaksynte. Jeg vil gjerne ha tilbakemelding på om spamsperren også denne gangen gjør det vanskelig for folk å bruke bloggen min. Såpass greit fungerer det tross alt nå, at det ikke er viktig for meg å ha slike automatisk genererte kodegreier installert.

Plugger
Jeg har forøvrig installert et par nye plugger på bloggen min. I øvre venstre kolonne kan du se at det står «Hva skal jeg skrive om?», og navnet Skribit under.. Denne pluggen er et hobbyprosjekt fra den amerikanske jyplingen Paul Stamatiou, og gjør det mulig for deg, kjære leser, å komme med forslag om ting du vil jeg skal skrive om, og så kan folk gi stemmer på hvilke av forslagene de foretrekker. Jeg har hatt denne pluggein inne et par uker nå, og fram til i dag har det kommet hele …. 0 forslag. Det får jeg si meg fornøyd med. Uansett, du er velkommen til å bruke den!

Linker
Jeg har en del lenker på siden av bloggen min. Jeg vet ikke - og kan så vidt jeg vet ikke måle - hvor mange som bruker disse linkene. Til nå har jeg vel oppfattet de som en honnør til sider og bloggere som jeg setter pris på mer enn en ressurs for folk som er innom på besøk. Men de er nå der, og i går kveld satte jeg opp en helt ny kategori, kaldt “Must see”-sider. Det er ikke alle sider som passer i en bås. Likevel holder de en så høy kvalitet at de bare må legges inn som lenker. De to linkene jeg la ut i går kveld, TED.com og Lightstalkers.org er for de rette vedkommende sider med en så bra kvalitet og interessant innhold at de fortjener betegnelsen “Must see”-side.

Galuppen
Jeg har en gallupp gående kontinuerlig. De siste par månedene har folk blitt spurt om hva slags digitalkamera de har - om de da har i det hele tatt. Lenge så det bra ut for Olympus, som l å på mellom 40% og 50% av stemmene. Men i dag har både Nikon og Canon mer enn dobbelt så mange stemmer som Olympus, så da tror jeg at vi erklærer den galuppen for seilt.

Før jeg viser det endelige resultatet, ønsker jeg dere lesere en god uke.

• Canon (35%, 11 stemmer)
• Nikon (32%, 10 stemmer)
• Olympus (16%, 5 stemmer)
• Har kompaktkamera (13%, 4 stemmer)
• Tar ikke bilder (6%, 2 stemmer)
• Sony (3%, 1 stemme)
  
  

Matt Hardings meningsfulle tidsfordriv

Lyst på en liten latter? Matt Harding har danset de samme dansetrinnene i 42 land og foreviget det på teip. Hvordan det ser ut? Ta en titt. Til å begynne med kan dette virke som det rene vanvidd. men du verden for en kontaktskapende måte å bedrive reising på. Dette må da være meningsfullt tidsfordriv!

Where the Hell is Matt? (2008) fra Matthew Harding på Vimeo.

Fant filmen hos The Lost Boy.

Mer om Matt her og her.

Når man pusser opp kjellern

Når man pusser opp kjellern, blir det lite tid til blogging.

Det er ukens lærdom etter fjorten timer i oljemalingsrus.

Geir - Bostavelig talt

Bruttern var frekk nok til å tagge meg på en meme jeg hadde håpt jeg skulle slippe unna. Poenget er at jeg skal beskrive meg selv med et adjektiv fra hver bokstav i det norske alfabetet.

Så jeg skal brette meg selv ut for hele verden?

var min første tanke. Min andre tanke noterte jeg på bloggen til min frekke bror:

tror jeg skal skåne verden for mer enn en beskrivelse for hver bokstav…

Tredje tanke: Jeg får vel gjøre det da… og sender utfordringen videre til Mariann, som alltid er offer for mine utordringer, Tor Amundsen som aldri har blitt utofrdra før, men som nå som eier av Norges beste fotballblogg får æren av å ha blitt tagga av meg, xMas som jeg langt fra er sikker på syns at sånne ting er så veldig interessante, men jeg er fast leser av bloggen hans - så derfor syns jeg han skylder meg en… Skal vi se: Hvem er det som biter på sånne ting da? Jo, Ane og Prikkerom, to av elevene mine som faktisk er glimrende skribenter og som har blogger flere enn jeg burde lese ;-. Here’s to you!

A: Absurdist
B: Balansert
C: Common Sense
D: Dreven
E: Embu er et fint sted i Kenya
F: Fotogen…..
G: Gal og global
H: Hårete
I: Infam
J: Jovial
K: Konsekvent inkonsekvent
L: Latterlig
M: Makelig
N: Nyfiken
O: Olympus
P: Pragmatisk
Q: Queer (Nei, ikke sånn queer)
R: Reisegal
S: Samvittighetsfulll
T: Tankefull
U: Ung til sinns
W: White Zulu
X: Hvordan kan noen komme på å beskrive seg selv ved et ord som begynner på X? Eneste jeg kommer på er xenofob, og det er jeg definitivt ikke!
Y: Ytringsfri
Z: Zøvning (klokka er snart ett,, jeg skulle lagt meg for en time siden)
Æ: e trønder æ
Ø: Ønskedrømmer
Å: Åpen

Sånn. Og her kom det ikke med at jeg er Afrikakjenner, foretrekker reiselitteratur og spesielt forfattere fra de såkalte Commonwealth-landene, at jeg liker musikk fra Sør, at Arsenal er laget, at Kierkegaard er min yndlingsfilosof, at… ja, det var visst leggetid ja.

Det vakreste på flere lysår?

Jeg var en av de få som hadde gleden av å se og høre Bob Dylan på Viking Stadion fredag for åtte dager siden.

(Det var nærmere 20 000 til stede, men de aller fleste var “til stede” for å varme seg i solen ved ølteltet bak på stadion, ta bilder av seg selv med Bob i bakgrunnen med mobilkameraet med 2 megapixler, eller for å snakke med naboen og med de andre som hadde fått gratisbilletter fra et eller annet oljefirma som har alt for mye penger å bruke på sosiale tiltak for folk som allerede er overbetalte nok fra før. Deres glede lå helt andre steder enn i det som skjedde der framme på scenen, men det forstod dere vel ut fra starten på innlegget….)

Mitt forhold til His Bobness stammer fra to 70-tallsplanter, Street Legal med den overjordisk vakre Senhór, og Desire med den like esoterisk nydelige One more cup of Coffee, samt Bootleg-plata med Mr. Bojangles-versjonen som Boby ikke vil vedkjenne seg. I tillegg selvsagt de tre platene med Gospeljoy fra slutten av 70-. og begynnelsen av 80-tallet: Slow Train Coming, Saved og Shot of Love, ikke akkurat høydepunkter i Rockehistorien, på tross av den nydelige balladen Every Grain of Sand - men likevel ikke så gale plater.

Men altså: På konserten, som jeg hadde gleden av å overvære, sang Bob en sang jeg aldri hadde hørt før, men som viste seg å være så ulidelig vakker at jeg bare må dele den med dere nå på en lørdagskveld før jeg løper ut i Stavanger-kvelden. Den heter Workingman’s Blues #2 og er postmoderne sosialisme på et så høyt plan at alt som heter markedsøkonomi bare visner hen som en solsikke uten sol å vokse på, og teksten overgår det meste av selv det Mira Craig klarer å levere…

Trykker du på linken kommer du til iTunes Music Store, og der kan du høre et ett-minutters utdrag av hele herligheten, som egentlig er på 6:07 minutter vakrere enn noen jeg har hørt innenfor musikkbransjen på noen lysår.

Denne sangen har fått meg til å kjøpe hele plata Modern Times, og jeg forstår hvorfor Rolling Stone Magazine kåret den til årets album i 2006.

123-meme: Dansen rundt bokhylla

Jeg har også blitt fanga. Denne gangen av Eugenie, men ser at også Martin Bekkelund og XmasB er med i samme runddans, så jeg er ikke i dårlig selskap. Her er memet:
1. Pick up the nearest book.

2. Open on page 123.

3. Find the fifth sentence.

4. Post the next three sentences.

5. Tag five people, and acknowledge who tagged you.

Nå var de nærmeste bøkene alle fotobøker, og på side 123 bare bilder i alle sammen, så jeg endte opp med boka Train your Gaze av Roswell Angier, og som seg hør og bør handler teksten på side 123 i boka om fotografering og komposisjon.

Habit alone has taught us that it is an accurate way of representing reality, that a sharp foreground, with receding and progressively blurred background, mimics the experience of human eyesight. This is not the case. The camera and the human eye do not see in the same fashion.

Train your Gaze er en bok om portrettfotografering, skrevet for å trene opp evnen til å se motiver, og inneholder en del utfordrende øvelser og postulater som skal trene deg opp i å finne motiver på en annen måte enn det vi tenker til daglig.

Så vet du det….

Jeg utfordrer Majann, Ståle, Randi, Prikkerom og Ane - hvis dere har glede av dette.

Meningen med livet? Svaret er 350.

I følge Hitch-Hiker’s Guide to the Galaxy, er svaret på spørsmålet om meningen med livet 42. No Impact Man er ikke enig:

Han mener at det vil ta for lang tid å vente på at senatorer og bedriftsledere skal forandre måten vi behandler kloden på, og trekker fram tallet 350. Han skriver:

350. I should write it 350 times. We should all write it 350 times. Everyone on the earth should get out a pen, write down the number 350, and send it to their head of state. 350 times.

Tallet “350“er det antall partikler per million CO2 som planeten kan tåle for å unngå forandringer i klimaet. Den fremste amerikanske klimaforskeren, James Hansen og åtte andre klimaforskere har studert tidligere klimaendringer, og kommet fram til at

“hvis menneskeheten vil beholde en planet lik den sivilisasjonen utviklet seg på og som alt liv på jorden er tilpasset til, så tyder paleoclimatiske indisier og de pågående klimaendringer på at CO2 må reduseres fra det nåværende 385ppm til maks 350ppm.”

(NB! Hansen bruker ordet “bevis” - evidence. Om dette gjelder antall partikler totalt eller antall partikler forårsaket av mennesker sies det ingen ting om.)

Som en følge av dette har en rekke miljøaktivister satt i gang kampanjen 350, se www.350.org. Initiativtakeren heter Bill McKibben, og han skriver, og målet til kampanjen er “ene og alene å spre dette tallet verden rundt de neste 18 månedene gjennom kunst og musikk og alle slags påfunn, med det håp at man dreier post-Kyoto-forhandlingene i en retning tilpasset virkeligheten.

Jeg stoler på No Impact Man i halvblinde, og tror ikke at alle amerikanere er naive og ensporede populister, men det kan hende at norske klimaforskere og politikere vil le meg rett i ansiktet når jeg nevner James Hansen og Bill MkKibben, jeg har aldri hørt navna før, og de kan være miljømessige eventyrere uten noen form for cred i seriøse fagmiljøer. Men jeg regner med at den norske blogosfæren raskt vil sette meg på plass hvis så skulle være tilfelle. Men hvis nå alt stemmer - og ting tyder jo på det - så kan det være en god tanke på å følge både No Impact Man og å sette seg inn i 350-kampanjen. 

Hvis du trenger inspirasjon til å leve litt mer grønt, anbefaler jeg at du tar mer titt på No Impact Man sin blogg.

• Ja, han er amerikaner.
• Ja, han er en eksentrisk New Yorker.
• Ja, han tar det helt ut.
• Ja, det kan virke enkelt innimellom.

Men man kommer ingen vei hvis man hele tiden skal skule til alle sider. Det gjør ikke No Impact Man. Målet hans er følgende:

For one year, my wife, my 2-year-old daughter, my dog and I, while living in the middle of New York City, are attempting to live without making any net impact on the environment. In other words, no trash, no carbon emissions, no toxins in the water, no elevators, no subway, no products in packaging, no plastics, no air conditioning, no TV, no toilets…

Les resten her.

E det sånn du vil ha det? Foto: StockXchange

Ammunisjon mot Coka Cola - informasjon til besvær for Cola-elskere.

En av elevene mine har fått meg til å droppe alle Coka Cola-produkter i solidaritet med regnskogen og verdens drikkevannskilder. Kate Yvonne har en god agenda, og selv om jeg må ofre Fanta Exotique, så skal jeg holde ut. Enda mer mat til tanken er disse faktaopplysningene som havna i RSS-feeden min i dag.

Du vet ikke hva som skjuler seg i en Cola. Foto: Publig Domain.

• I mange amerikanske delstater har UP-patruljene med seg to gallons med Cola for å fjerne blod fra veien etter trafikkulykker.
• Du kan legge en T-bonesteik i en bolle med Cola, og i løpet av to dager vil den være vekke.
• For å fjerne avsondringer på bilbatterier, kan du tømme en boks med Cola over terminalpunktene for å fjerne uhemsket.
• For å løse opp en rusten skrue: Dynk en klut i Cola og legg den rundt den rustne skruen i et par minutter.
• For å steke en skinke kan du tømme en boks med Coka Cola i stekepanen, legge skinka i aluminiumsfolie og steke i vei. Tretti minutter før skinka er klar, kan du fjerne folien og la kraften fra skinka blande seg med Colaen og få en smakfull saus.
  
• For å fjerne fettflekker fra klær: Bland en boks med Cola sammen med klærne, tilfør vaskemiddel, og vask på vanlig mpte. Colaen fjerner fettflekkene. Cola fjerner også veistøv fra bilruta di.
• Den aktive bestanden i Coka Cola er fosforsyre. Den fjerner en spiker på fire dager. Fosforsyre trekker også kalsium fra beinmasse, og er en hovedårsak til beinskjørhet.
• For å frakte Coka Colasirupskonsentrat, må lastebilene ha skilt der det står “Farlig materiale”, ellers forbeholdt spesialavfall.
• Coka Cola-distributører har brukt Cola for å vaske motorene på lastebilene i snart 20 år.

Fikk du lyst på Cola nå? Det skal visst i følge en kommentator være vanlig å legge skinke i Cola for å mørne kjøtt.

Og dermed har vi fått enda mer ammunisjon i kampen mot globale næringslivskrefter, og oppfordrer alle til å drikke vann - rent vann uforsudlet av Coka Cola-kompaniet ;-). Hvis da disse “fakta” er til å stole på.

Kilde til alle disse hyggelige oppslyningene kommer verken fra Wikipedia eller Encyclopedia Brittanica, men fra en britisk blogger i Thailand, Whatismat, Thailand’s Lost boy.

Pay it forward

Jeg var person nummer to som kommenterte Majanns blogg-innlegg “Pay it forward”. Dermed skal jeg få noe av henne i løpet av det første året, enten noe hun har laget eller kjøper til meg. Jeg foreslår iPhone…

Nå betaler jeg videre. De tre første som kommenterer denne bloggen, og som følger opp på sin egen blogg, får en ting av meg som jeg enten har laget eller som jeg kjøper. (Nei, det blir ikke et digitalt bilde via mail eller noe sånt…)

Uforutssette hendelser

Jeg fant denne gjennom bloggen Kid’s Inspiration. Teksten taler for seg selv.

Min bror fotografen er nå min bror litteraten

Min bror fotografen har startet en ny blogg, denne gangen om bøker. Under banneret Skrift publiserer han artikler, anmeldelser og kommentarer til litteratur på et bredt plan. Skrift er også åpen for at andre melder seg på som skribenter. En av de som allerede har meldt sin ankomst er undertegnede.

Dette er den tredje bloggen min bror fotografen publiserer. Fra før av har han reisebloggen Safari og bloggen Daxiania , som handler om dachshunder generelt, og de tre dachsene hans spesielt.

Særlig Daxiania har fått en del oppmerksomhet, noe jeg tror og håper Skrift også kommer til å gjøre. Jeg anbefaler at dere tar en titt.

I forbifarten glemte jeg å nevne at min bror fotografen også tar en del bilder. Ikke blogg akkurat, men ta en titt på Fra Verdal ti Verdas ender .

Skrift, litteratur, bøker