Så var det sagt…

Vest-Afrika vil takke mine barnebarn

Bilde: Afrikansk storby som snart forsvinner i havet. Bildet er hentet fra African Loft.

Klimadebatten er død som en sur sild.

Joda, de som var interessert i den for halvannet år siden er interessert i den fremdeles. Men de som plutselig mistet nattesøvnen, tok klimatester og lovte bot og bedring for barn og evig framtid har gått samme leia som de som gikk med røde skjorter mot regimet i Burma for et år siden. Rett vest, og ut i glemselens hav.

Jeg vet ikke helt hvor det skjedde, men i min sammenheng var det plutselig veldig vanskelig kjempe fram et engasjement når skoleslagets ledelse inne i Oslo ikke så poenget med å betale miljøavgift for flybilletter fordi de ikke kunne være sikre på at pengene kom til nytte?

Eller fordi folk vurderte sin egen kompetanse i klimaspørsmålet etter å ha lest et par artikler på Wikipedia og i Morgenbladet som større enn 90% av alle klimaforskere.

Kanskje da vi vente oss til tanken og oppdaget at den ikke rammet oss selv så veldig, og at vi kunne klare å leve med framtiden likevel, og vente tilbake til å sortere melkekartonger fra plastposer og uspiste poteter?

Ja, og for all del, det har jo vært 1 % kaldere i sommer enn sommeren i fjor - forstå det den som kan.

Til saken: De kommer nok til å takke oss i Vest-Afrika fra Nouakchout i nordvest til Douala i Sørøst når store deler av Vest-Afrikas kyst forsvinner i havet. På African Loft siterer de Stefan Carter, som sier:

“The coastline [as it is now] will be completely changed by the end of this century because the sea level is rising along the coast at around two centimetres every year,” said Stefan Cramer, Nigeria director of Heinrich Boll Stiftung, a German environmental NGO.

http://www.africanloft.com/west-african-coastline-will-be-submerged-by-2099/

Innen 2099 vil hele dette enorme kystområdet ligge under vann som en direkte konsekvens av klimaendringene. Dvs. at gedigne byer som Lagos, Douala, Accra, Port Harcourt, Abidjan, samt alle som bor langs stripa enten må lære seg å svømme, eller å trekke innover mot det klimavennlige og vannrike Sahel.

Et lystig scenario de trekker opp, forskere fra Afrika. Men det er jo ikke noe vi behøver å ta så veldig på alvor, er det vel?

Jeg tror jeg får forberede mine barn på at de må forberede sine barn på å smake steken etter den leken jeg er med på, mens politikerne snakker seg vekk og skeptikerne vinner gjennom med sin sunn fornuft og common sense-approach til vår framtid.

Jau Jau.

Har jeg blitt lurt?

På bordet mitt i lunchen i dag lå det en krøllete ark, en dårlig fotokopi med grafiske framstillinger av utbredelsen av havisen rundt polene. Dust som jeg er, tok jeg ikke med meg arket, og glemte selvsagt å notere ned nettsiden de grafiske framstillingene viste. Men poenget var uansett at både rundt Nordpolen og i Antarktis var utbredelsen av havis større i 1980 enn i dag.

På side 194 i Al Gores litterære mesterverk En ubehagelig sannhet er det en grafisk framstilling av issmeltingen på Grønland. I 1992 smeltet isen ved kysten, i 2005 var halve Grønland “rammet” av issmelting.

Et TV-program jeg så for ikke så lenge siden viste at de isbelagte områdene av Arktis var redusert med 40% på 20 år, og at Hvitebjørn Kong Salomo hadde store problemer med å svømme fra isflak til isflak som ikke lenger var der.

I Morgenbladet i dag presenterer de ti norske klimaskeptikere som har til delst sterkt kritiske holdninger til klimapanelet og til konklusjonene som trekkes der. De største innvendingene går på at ikke alle relevante fagdisipliner har blitt tatt hensyn til, og at CO2 spiller alt fra en mindre til en helt ubetydelig rolle i utviklingen av klimaet på jorden.

De ti kritikerne er ikke typiske Fremskrittspartiet heller, men innehar til dels tunge stillinger i norsk akademia, som seksjonsleder på naturhistorisk museum, professor ved institutt for Geofag, professor ved kjemisk institutt ved UiB, seniorforsker ved Norsk Romsenter, osv.

Blir jeg lurt?

Og mitt naturlige svar er det svaret pragmatiske mennesker verden over svarer når kritikiere og antikritikere, spåkoner og seriøse forskere uttaler seg om vår felles framtid:

Det kan hende vi tar feil, men vi kan ikke ta sjangsen på at vi har rett.

Det dumme med dagens lapp på lunsjbordet var å se hvor lett det gav ammunisjon til Bjarne Hvermansen i hans kritikk mot de som vil det annerledes enn slik det er nå. Hvis du forstår…