Innlegg

Fem bøker om oppbrudd og identitet

Bror min har ikke tagget meg med en meme han nettopp selv har blitt utfordret på om innledningen til fem bøker han anbefaler. Men som jeg kommenterte hos Ståle:

Tror du virkelig jeg klarer la være denne? Jeg tar den på strak arm, men prøver febrilsk å finne en annen betegnelse enn “meme” – hva med anbefalt sommerlektyre?

Dette skulle jo i utgangspunktet være en vanskelig oppgave, med så mange gode bøker som det er der ute i bokosfæren, men for min del kom disse bøkene ganske så kjapt:

André Brink – Imaginings of Sand

A big girl now; the stupid phrase careering through my head from the moment the plane took off from Heathrow. The great return. All these years of wondering how it woul be; so many others have risket it, some to tumultuous crowds, toyi-toying, shouting, singing; others slinking home along back ways. Not I. The day I’d left the country I’d sworn it would be for good. And I’d held, out, unyelding to all natural appeals. Then this phone call, and what else was to be done? I did not even stop to think. Only after I’ve already been assigned to a narrow fate on the plane, squeezed between two bulging businessmen – the one on my left, on the aisle, in textiles; the other a civil engineer; both drinking steadily, each intent on outwitting the other in setting up dates with me (the one on the aisle even suggesting moistly in my ear, at three in the morning, as the window-man, feigning sleep, attempts to slide his hand in under my blanket, that we decamp to a toilet) – it dawns on me that I am actually in my way home.

V. S. Naipaul – A Bend in the River

The world is what it is: men who are nothing, who allow themselves to become nothing, have no place in it.
Nazruddin, who had sold me the shop cheap, didn’t think I would have it easy when I took over. The country, like others in Africa, had had its troubles after independence. The town in the interior, at the bend in the great river, had almost ceased to exist, and Nazruddin said I would have to start from the beginning.

Graham Greene – A Burnt-Out Case

The cabin-passenger wrote in his diary a parody of Descartes: ‘I feel discomfort, therefore I am alive,’ then sat pen in hand with no more to record. The captain in a white soutane stood by the open windows of the saloon reading his breviary. There was not enough air to stir the fringes of his beard. The two of them had been alone together on the river for ten days – alone, that is to say, except for the six members of the African crew and the dozen or so deck-passengers who cahnged, almost indistinguishly, at each village where they stopped. The boat, which was the property of the Bishop, resembled a small battereed Mississippi paddle-steamer with a high nineteenth-century forestructure, the white paint badly in need of renewal. From the saloon windows they could see the river before them unwind, and below then on the pontoons the passengers sat and dressed their hair among the logs of wood for the engine.

Paul Therous – My Secret History

I was born poor in rich America, yet my secret instincts were better than money and were for me a source of power. I had advantages that no one could take away from me–a clear memory and brilliant dreams and a knack for knowing when I was happy.
I was at my happiest leading two lives, and it was a satisfaction to me that the second one–of the dreamer or the sneak–I kept hidden. That was how I spent my first fifteen years. Fifteen was young then and I knew this: The poor don’t belong. But one summer out of loneliness or impatience my secodn self did more than wake and watch, and more than remember. He began to see like a historian, and he acted. I have to save my life, i used to think.

Peter Mathiessen – African Silences

Seen from the air west of Cape Verde, at the westernmost point of Africa, in Senegal, the ocean sunrise, clear red-blue, turns an onimous yellow, and the sun itself is shrouded, ghostly, in this dust of the northeast trade wind of the dry season, known as the harmattan, that blows across the great Sahara desert. White birds and wave crests fleck a gray-blue sea, and the lean black pirogues of fishermen are very small off the rocky islet called Les Iles de la Madeleine. On the bare ground of the high cliffs astand the white mosques of Yoff, and beyond, low hills of Africa rise like shadows in hot winds that tilt the ragged wings of kites and scatter the dead paper of the world across Dakar.

Hvorfor jeg velger akkurat disse bøkene? Dette er bøker som har sprengt mine forestillingsrammer, og tvunget meg til å tenke ting jeg ikke har tenkt tidligere. Det er de bøkene jeg hadde lest om igjen hvis jeg ble nektet å lese nye bøker og måtte lese de jeg allerede har lest om igjen. Herved anbefalt, og ingen utfordret. Jeg er jo tross alt motstander av memer. ;-)

De som nesten nådde opp
Det disse bøkene har til felles, er at de har gjort at jeg ikke har gitt slipp på drømmene mine.

Bruce Chatwin – What am I doing here
Shiva Naipaul – North of South
William Boyd – Brazzaville Beach
Gil Courtemanche – A Sunday by the pool in Kigali
Gavin Young – Slow boats to China og Slow boats Home
Paul Theroux – The Happy Isles of Oceania
.
Joseph Conrad – Almayer’s Folly

…du har berre 200/300 bøker igjen aa lesa i livet ditt.

Jarle sitter på internett-kafé i Jericoacoara og diskuterer bøker med meg. De neste tre bøkene på lista hans er L av Erlend Loe, Markends Grøde av han Knut Hamsun, og The New Leaders of the World av en John Pilger. Han har nemlig tid til å lese, der han reiser rundt i Sør-Amerika et halvt år. Jeg skriver til ham at jeg nok hadde valgt sistnevnte, skulle jeg først lest en av de tre.

Geir


Høres jo interessant ut. Kanskje noe å lese i løpet av vinteren?
15.34

Jarle
eg veit ikkje, du har berre 200/300 bQker igjen aa lesa i livet ditt.

Jeg syns tanken er interessant, og jeg begynner å telle etter: Med 15 bøker i året (jeg pleide å være oppe i femti) og med 33 år igjen i følge Statistisk Sentralbyrå (Jeg lurer forresten på hva gjennomsnittlig levealder for folk ved navn Geir egentlig er) skulle jeg ha nøyaktig 495 bøker igjen på lista. Nå er det et ganske høyt tall egentlig, på tross av at jeg i min storhetstid som lesehest nådde 52 bøker på ett år, i tillegg til fagbøker. Tiden før kone og barn, m.a.o. Men la oss si ti bøker i året da, 33 år. Det blir som Jarle sier i overkant av 300 bøker.

Jeg har jo teknt denne tanken før. Men når Jarle sier det, så blir det en småfrekk liten vekker og en påminnelse at selv for meg fins det en avslutning et sted der fremme. Tanken på at jeg bare har et bestemt antall bøker igjen å lese har en sobering effect, som de sier på engelsk. Det blir naturlig å spørre seg om det faktisk er på tide å bli mer bevisst på hvilke bøker jeg skal lese og hvilke jeg godt kan ta ut av bokkhylla.

Jeg nevner det for min bror seniorrådgiveren. og han fnyser av tanken. Jeg bare leser det jeg har lyst til å lese, sier fyren. Men så har han ikke passert 45 enda heller, og vet ikke at alt har en utgang.

Jeg bestemmer meg for å ta en titt i bokhylla. Der står det en 7-800 bøker, en god del tung faglitteratur og oppslagsverk, men ca. 400 er skjønnlitteratur og populærfaglige ting. Jeg er av den typen som bare må ha de bøkene jeg har lest. Å kvitte seg med de er helt uaktuelt. Men i rekken av bøker står også de bøkene jeg har tenkt å lese. Noen har stått der i 20 år og ventet på meg, noen har jeg skaffet inn de siste ukene.

Jeg tenker:

Hvilke bøker er verd å lese, for meg som «berre har 200/300 bQker igjen aa lesa i livet» mitt.

Det er på tide å ta den unge frekkasen Jarle på alvor og foreta en vareopptelling. Er det noen av bøkene mine som står der og venter på meg som fortjener en annen leser enn meg? Hvilke bøker fortjener plassen sin i min dyrebare hylle?

  • Tore Renberg – Mannen som elsket Yngve
  • Marshall McLuhan – War and Peace in the Global Village
  • Brian Steidle – The Devil came on Horseback
  • Alexandra Fuller – Scribling the Cat/Don’t let’s go to the Dogs Tonight
  • Nicholas Drayson – A Guide to the Birds of East Africa
  • Noreena Herz – I.O.U
  • Philip Zimbardo – The Lucifer Effect
  • Isak Dinesen – Letters from Africa
  • William Boyd – Bamboo
  • André Brink – Looking on Darkness/Rumours of Rain/The Other Side of Silence
  • Hari Kunzru – The Impressionist
  • Bill Bryson – Mother Tongue
  • J.M. Coetzee – Boyhood
  • Gil Courtemanche – A Snday by the Pool in Kigali
  • Jonathan Safran Foer – Everything is Illuminated
  • Ken Follett – Jackdaws
  • Erneste Guevara – The Motorcycle Diaries
  • Mark Haddon – The curious incident of the dog in the night-time
  • Carl Hiaasen – Nature Girl
  • V. S. Naipaul – Between Father and Son
  • James A. Michener – Texas/Mexico/Alaska
  • Milan Kundera – The Book of Laughter and Forgettin
  • Harper Lee – To Kill a Mockingbird
  • Norman Mailer – Ancient Evenings
  • Michael Ondatjee – Amil’s Ghost
  • Jonathan Raban – Arabia
  • Gerald Seymour – The Heart of Danger
  • Vikram Seth – A Suitable Boy

Dette er de bøkene jeg har i bokhylla og som venter på meg. De vil ta meg to år å lese. Men det er en serie med andre bøker jeg også skal lese. Jeg har ikke fått med meg alt av Theroux enda, heller ikke alle dokumentarbøkene til V. S. Naipaul eller det som står igjen på lista fra Graham Greene, Bruce Chatwin og William Boyd. Tørr jeg nevne at det fremdeles er seks bøker av Wilbur Smith jeg enda ikke har pløyd meg gjennom?

Jeg har ikke nevnt en eneste klassiker enda. De norske bøkene er fraværende på lista – nesten. Skal jeg f.eks. ut og stjele hester? Eller bli med Erlend Loe på øytur eller villmarksvandring? Eller hva med Gunnar Kopperud, den norske forfatteren som fortjener mest oppmerksomhet uten å ha fått det. For ikke å glemme alle de bøkene jeg enda ikke vet noe om, men som vil komme til å kreve min tid og engasjement.

Hvilke bøker bør jeg beholde, hva bør strykes? Eller skal jeg bare glemme hele greie og heller lese blogger? Svaret er jo opplagt, men likevel: Hva skal til for at ei bok fortjener å stå på ei endelig liste over lesbare bøker? Hvilke bøker hører ikke med på ei liste som denne? Hvilke bøker ville du hatt med?

Min bror seniorrådgiveren og jeg leste bege Drageløperen for en stund siden. Seniorrådgiveren skriver følgende om boken:

The Kite runner har stått noen måneder i min bokhylle. Etter at jeg var ferdig med siste side, lurte jeg fælt på hvorfor jeg ikke hadde tatt den fram tidligere.

Selv mente jeg at

Dette er en av de mest oppskrytte bøkene jeg har vært borte i. Språklig sett er den middelmådigm kompositorisk så åpenlyst preget av skrivekurs at det neste gjør vondt, og i forhold til Afghanistan fins det flere bøker som langt overgår det som beskrives her. For å si det sterkt: Dette er sentinmentalt vås på verste amerikansk vis.

Jeg nevner bare dette som et eksempel. Joda, smaken er som baken. men skal jeg når det kommer til stykket høre på Jarle eller min bror Seniorrådgivere?

For ordens skyld. Lista over det jeg har lest tidligere – alt sammen – siden jeg var tjue, finner du på min LibraryThing-side. Vel verd en titt hvis du lurer på mine lesevaner, eller ønsker oversikt over kvalitetslitteratur…

De beste reisebøkene

World Hum forteller i dag at Condé Nast Traveller har utfodrert tretti kjente forfattere til å kåre

Wolrd Hums liste over de beste reisebøkene.

http://www.worldhum.com/books/item/world_hums_top_30_travel_books_20060610/

Ikke overraskende er det ingen norske bøker på listen, selv om noen gjerne hadde sett Thor Heyerdahls Kontiki-bok der.

Min bror fotografen er nå min bror litteraten

20071230Christmass TreeMin bror fotografen har startet en ny blogg, denne gangen om bøker. Under banneret Skrift publiserer han artikler, anmeldelser og kommentarer til litteratur på et bredt plan. Skrift er også åpen for at andre melder seg på som skribenter. En av de som allerede har meldt sin ankomst er undertegnede.

Dette er den tredje bloggen min bror fotografen publiserer. Fra før av har han reisebloggen Safari og bloggen Daxiania , som handler om dachshunder generelt, og de tre dachsene hans spesielt.

Særlig Daxiania har fått en del oppmerksomhet, noe jeg tror og håper Skrift også kommer til å gjøre. Jeg anbefaler at dere tar en titt.

I forbifarten glemte jeg å nevne at min bror fotografen også tar en del bilder. Ikke blogg akkurat, men ta en titt på Fra Verdal ti Verdas ender .