Henning Mankell: Comédia InfantilUndertittelen på denne boken kunne vært Et gatebarns liv og død.

Og med det er historien om ti år gamle Nelio, som bnlir funnet skutt i brystet med to kuler inne i en teatersal i en by uten navn et sted i Afrika, oppsummert. Dette er i bunn og grunn egentlig en enkel historie. José Antonio Maria Vaz arbeider som baker hos teaterprodusenten, konditoren og kolonialisten Dona Esmeralda. Dona Esmeralda er 90 år, og datter av den nå avdøde guvernør av kolonien. Da frigjøringskampene begynte gjorde hun ikke som de andre hvite, og flyktet til Europa, men skiftet side og ble med i frigjøringskrigen. Seier vunnet, får hun lov til å etablere teater i det eneste teaterbygget i hovedstaden, og samtidig starter hun bakeri. Det er her José jobber om nettene som konditor, setter brød og baker de slik at de skal være klare til morgendagens handel.

Dette er innledningen på historien.

En natt José kommer på jobb, hører han skudd inne i teatersalen. Inne finner han den ti år gamle gategutten Nelio med to kulesår i brystet. I stedet for å ta ham med til sykehus, bærer José ham opp på taket av teaterbygget, der han blir stelt og vasket i ni netter før han dør.

Resten av boken handler om Nelios historie. Gjennom ni kapitler forteller gutten om sitt liv, fra landsbyen ble angrepet av banditter til Nelio blir leder for en gjeng av gategutter og til slutt blir offer for kuler inne i Dona Esmeraldas teatersal.

Dette er en historie med tre fortellinger: Om gatebarna på fortauet i Maputo, om et lands historie fra frigjøringskampene og fram, og en historie om fortellingens og teaterets muligheter til å gi håp.

Alle sammen viktige historier, og historier som ikke blir fortalt så mye av skandinaviske forfattere. Det er ikke så merkelig, siden det er fortellinger som springer ut fra røtter som gror langt fra det skandinaviske jordsmonnet. Men skal en skandinav fortelle slike historier, må det være Henning Mankell. Teatermann, forfatter, bosatt i Maputo i Mosambik siden 80-tallet hvor han har arbeidet som forfatter og teaterprodusent, vet han hva han skriver om.  Stilen er en blanding av det melankolsk mørke skandinaviske, og det drømmende magiskrealistiske afrikanske. Historien fortelles sakte, uten de sterke dramatiske effektene. Vi vet helt i begynnelsen av boken hvordan det går. Det vi ikke vet er hvorfor det går slik det gjør, og hva det er som får gutten til å bli den gutten han er på dødsleiet: Det ene øyeblikket en ti år gammel gutt, det andre en gammel mann med mer livsefaring på sine ti år enn det de fleste andre opplever gjennom et langt liv.

Magisk realisme kan være spennende lesning. Jeg foretrekker nok den varianten vi møter hos Gabriel García Marquez, kjent som han er i det søramerikanske landskapet, og med den magiske virkeligheten innsugd med morsmelka. Henning Mankell kommer fra en helt annen tradisjon, ogd et skal stor visdom og kunnskap om et land og en livforståelse å fange dette på en troverdig måte. Derfor stusser en realist som meg over valget av fortellermåte. Mankell skriver melankolsk og malende nok som han gjør, om ikke han skal leve seg inn i et menneskes skjebne så fjernt fra hans egen som mulig – på tross av at han har vært i hovedpersonens land i flere tiår. Men dette er jo også en forfatters rett, å leve seg inn i ulevde liv og prøve å gjøre de til ens eget.

Jeg syns bare han delvis lykkes med det stilistiske, og jeg lurer på om måten han forteller historien på står i veien for det han egentlig vil formidle: Det livsvilkårene er ujevnt fordelt, selv om vi alle er født med de samme drømmene og håpene om at livet skal fare vel med oss. Men når boken er ferdig, har du likevel kommet på innsiden av det som kan være livet til gatebarn i en afrikansk storby. Kanskje skjønner du også at det er historiske tilfeldigheter som gjør at det ikke er deg som er i Nelios sko.

Nå har jeg lest tre av de fire Afrika-bøkene til Mankell. Jeg har ikke tenkt meg inn i krimverdenen hans, og jeg tror det holder med Henning Mankell for meg. Men om det er en god historie og en bok verd å lese, det kan bare du selv avgjøre.

Sidetall: 224
Forlag: Gyldendal
ISBN: 10-82-05-35454-5
Utgivelsesår: 1995

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.