Hvordan ta bedre bilder?

Hvordan ta bedre bilder?

Kanskje et av de mest stilte spørsmål på nettet i 2008. Antall fotoblogger har eksplodert, det samme har antall sider som skal lære deg å bli en bedre fotograf. Ikke så rart, egentlig, for salget av digitale speilrefleks (DSLR) har eksplodert i år. De som lenge har lekt seg med små kompakte kameraer og brukt tiden til å forstå hva digital fotograrering egentlig er, har nå beveget seg over i en ny fase med mer utstyr, flere muligheter, en ny fotoverden. Da er jo spørsmålet nokså naturlig. Hvordan skal jeg få utbytte av alt dette utstyret jeg har investert i?

Fotografskulder?

For en måneds tid siden var jeg i Zambia. I ti dager drasset jeg rundt på en stor fotobag med et ganske tungt speilreflekskamera (Olympus E-3), en vidvinkel, et standardobjektiv, en telezoom og et makroobjektiv. I tillegg lå det en blitz i pakken, i tillegg til alt det andre man finner i slike kamerabager.

Jeg kom hjem igjen til sykmelding og det som ThinkTank kaller fotografskulder. Det er visst et kjent fenomen, dette at folk som reiser rundt og tar bilder ofte ender opp med tendinitis, eller senebetennelse i skulder og øvre arm. (Til dere som ikke har vært borte i det før: Tendinitis er mer plagsomt enn vondt, men du verden så plagsomt det er).

Det er ikke utstyret det kommer an på

Men jeg kom også tilbake fra Zambia med noe mer: Flere fotoerfaringer, og refleksjoner over hva som kreves for å ta de gode bildene.

Når jeg går gjennom bildene mine, ser jeg at de beste bildene ble tatt når jeg hadde med meg minst utstyr, de gangene jeg hadde bestemt meg på forhånd hva slags bilder jeg skulle ta.

[singlepic id=183 w=320 h=240 float=left]En morgen i landsbye Makunda i Kalomo gikk jeg rundt med min ZD 14-54, de andre dronene lå igjen i hytta. Jeg hadde bevisst valgt å begrense mulighetene mine, og kunne konsentrere meg om å bruke det utstyret jeg hadde på best mulig måte. Jeg kom hjem med bilder av mødre og barn plante maisfrø, far og sønn pløye jorda og styre oksen. Det var nok å tenke eksponering og komposisjon. Ingen ting annet distraherte. De bildene jeg er mest fornøyd med. Erfaringen i Chobe Nasjonalpark var helt motsatt. På elvebåten på Chobezi var det mer enn nok av flodhester å ta bilder av. Man skulle være fotografisk amøbe for ikke å ta gode bilder av disse eksepsjonelle dyrene. Det ultimate flodhestbildet er når de stikker hodet opp av vannet og åpner de monumentale gapene sine mot verden. Det skjer ganske ofte, og er like spektakulært hver gang. De som hadde med seg en enkel 70 – 300-linse med Sigma-merke på og nøyde seg med den, kom hjem med blinkskuddene. Jeg, for min del, hadde kameraet rundt halsen, en vidvinkel i den ene hånden, en tele i den andre, og kamera uten objektiv fordi jeg var i ferd med å skifte objektiv hver gang muligheten bød seg. Jeg endte opp med ingen ting. Alt det fine utstyret mitt kom i veien for de gode bildene fra Chobezi.

Det er kanskje de har et poeng, de store gutta. Henri Cartierre-Bresson gikk rundt i Paris’ gater med et Leica-kamera med fast brennvidde (50mm, av og til vidvinkel). Det var ikke antall kamera eller registeret av superlinser som avgjorde, men det at man utnyttet det utstyret man hadde, og heller brukte kroppen til å komponere bildet enn mulighetene som lå i et fleksibelt objektiv eller fem. Sagt med andre ord. Det er du som skal bevege deg, ikke objektivet.

Hvordan ta gode bilder?

Det fins mange gode svar på spørsmålet. Tekniske og komposisjonsmessige, folk lever av og gjør seg rike på å skrive bøker, lage instruksjonsvideoer og nettsider der de fortelle andre om ting de ikke fikser selv. Men for tiden er det et svar som troner høyere enn de andre: Ikke gi deg selv så mange valg. Du kan ikke ta alle slags bilder over alt. Ikke fyll opp kamerabagen din med utstyr du ikke trenger. Det er bra for kreativiteten din.

Jeg merker at jeg har sett meg blind på valgmulighetene, og med det også blind på det som gjør et bilde noe utenom det vanlige: Vinkelen, oppsettet, lyset. 

Det er også bra for fotografskulderen din. Aner jeg et fotografisk nyttårsforsett?

17 replies
  1. John-Arne
    John-Arne says:

    Du har et veldig godt poeng. Desverre er det slik at for mange er for opptatt av utstyret slik at de aldri har «riktig» objektiv pÃ¥ nÃ¥r «kodak» situasjonen er der. I sommer tilbrakte jeg 4 uker i USA og der var fotomulighetene mange (for Ã¥ si det mildt) Med en 17-40mm /f 4.0 L, 70-200mm /f 4.0 L og 50mm /f 1.8 pÃ¥ en Canon 350D var det mange valgmuligheter. Jeg baserte meg alikevel pÃ¥ kun et objektiv pr dag. Var det en Disney park ble det 17-40mm, i dyreparker 70-200mm og om kvelden 50mm. Var jeg ike sikker pÃ¥ hva som skule skje i løpet av dagen «kjørte jeg planke» med 17-40mm. Det betød selvfølgelig at enkelte ganger savnet jeg en av objektivene som lÃ¥ igjen i leiligheten, men jeg slapp Ã¥ drasse pÃ¥ en tung fotobag. Samtidig sÃ¥ lærer man seg Ã¥ utnytte det objektivet man til enhver tid har pÃ¥montert.
    mvh
    John-Arne
    (og dette innlegget ble noe langt og ustrukturert. Finner du noen skrivefeil – kan du bare beholde de 😀 )

    Svar
  2. Geir
    Geir says:

    John-Arne: Det var ikke for langt i det hele tatt, og stavefeilene skal fÃ¥ stÃ¥ i fred ;-). Det er spesielt det siste som er viktig: Ã… lære Ã¥ bruke det utstyret du faktisk har. Jeg har ogsÃ¥ blitt flinkere til Ã¥ la ting ligge igjen etter hvert. Det har noe med Ã¥ hÃ¥ndtere «frykten» for Ã¥ miste det magiske øyeblikket. Du mister det i hvertfall med to linser i hÃ¥nden og ingen pÃ¥ kameraet 😉

    Svar
  3. Ithil
    Ithil says:

    Veldig godt poeng! Det enkle er ofte det beste.

    Favorittobjektivet mitt er et standardobjektiv på 18-70mm, men jeg skulle gjerne hatt et mer raskt objektiv ettersom f/3.5-4.5 ikke er særlig bra i dårlig lys. Men standardobjektiv er veldig greit å ha i de fleste situasjonene. I tillegg har jeg som regel med meg macroobjektiv (60mm f/2.8) i veska.

    50mm har jeg ogsÃ¥, men jeg har ennÃ¥ til gode Ã¥ bruke det. Jeg skal nok utfordre meg selv med 50mm nÃ¥r jeg er i Australia i februar 😉

    Svar
  4. Erik Drabløs
    Erik Drabløs says:

    Visdom her Geir. Noe av den fineste fotgraferinga jeg har hatt er med en god gammel OM-2 og OM-4. Kan ikke ta en million bilder, og stort sett brukt lite zoom og blits. Bare komponere, fokusere, velge blender og knipse. Og er ikke all verdens med etterbehandlingsmuligheter jeg har heller med sort-hvitt. Skulle bare fått digitalisert noe av det, så jeg kunne lagt noe på fotobloggen.

    Svar
  5. Erik Drabløs
    Erik Drabløs says:

    Burde dog nevne at nÃ¥r jeg sa fineste tenkte jeg mer pÃ¥ fotoopplevelsen og ikke resultatet. Er en grunn til at proffer bruker dyrt, fint utstyr. 😛 Men da er det jo gjerne snakk om kvalitet framfor kvantitet. Tar aldri med mer enn ett objektiv per kamerahus pÃ¥ oppdrag.

    Svar
  6. Alexander
    Alexander says:

    Tror du har insett noe essensielt her Geir.

    Selv trives jeg best med en 50 mm når jeg tusler rundt og tar bilder.
    Hadde det fantes en 14-300 f/4 linse sÃ¥ tror jeg nok den hadde veid 5 kg og vært 8 meter lang 😛

    – Alex

    Svar
  7. Geir
    Geir says:

    Ser jo raskt at dette ogs̴ er en diskusjon om hva som er favorittobjektivet. Hvis det eksisterte, tror jeg at jeg hadde valgt et 20mm f1.2 eller f1.4-objektiv, og da helst en Zuiko-versjon. Desverre ser det ut at verken Olympus, Sigma eller Panasonic har den p̴ tapetet, men Panasonic (Leica) leverer Leica D SUMMILUX 25mm/F1.4 ASPH. Desverre koster den ca 8 500, og veier et halvt kilo Рs̴ det skal vel litt til ̴ begrunne en slik investering.

    Hvorfor jeg hadde valgt denne? Den får ekstremt gode tilbakemeldinger i tester, den er ekstremt lyssterk og jeg kan fotografere i naturlig lys også under dårlige lysforhold, den gir muligheten til bevisst bruk av dybdeskarphet, og brennviden er slik at den brukes både på gata og innendørs. Det er heller ikke uten grunn at 50mm var standard-objektivet på de gamle 35mm-kameraene.

    Svar
  8. Bengt
    Bengt says:

    Geir: Kloka ord. Jag har ju relativt nyligen fått min Olympus E-3 och har inte fotograferat så mycket med den. Däremot så känner jag min Canon 350D och 50mm/1.8 vilket gjorde mitt val enkelt när jag skulle fotografera litet på Julafton.

    Jag lät E-3an vara hemma och valde den enklare kameran för att jag visste att bilderna skulle bli bättre. Jag känner den utrustningen. Nu ska jag försöka lära känna min nya uttrustning. Jag fick ju en blixt med på köpet också vilket innebär nya möjligheter också.

    Svar
  9. eilif
    eilif says:

    Kloke ord. 35 mm 1.4 kommer nok til Ã¥ bli min favorittlinse nÃ¥r jeg bare fÃ¥r somlet meg til Ã¥ kjøpe. Det tilsvarer 50 mm fra før i tiden. Det er to ting med zoom som plager meg: Man blir sløv og lat, setter seg ned pÃ¥ et tilfeldig valgt sted og zoomer alt inn derfra … og lysinnslipp og/eller koster for mye penger og/eller blir for stort og tungt.

    Svar
  10. Geir
    Geir says:

    Det å velge det gamle kameraet er vel en løsning jeg bare har henfalt til når det ferskeste har blitt for tungt. Men jeg skal si meg enig i at det gikk en stund til jeg ble komfortabel med min E3. Knappene sto på feil sted i forhold til det forrige kameraet (E500), og resultatene ble av en eller annen grunn annerledes enn det jeg forventet. Det tok meg noen måneder å bli trygg på det, men nå kan jeg ikke tenke meg å bytte ut de to igjen.

    Det er ganske spennende Ã¥ høre hva slags favorittoptikk folk benytter. Selv savner jeg en skikkelig vidvinkel i planet 16-28mm (8-14 pÃ¥ Olympus, ca 10 – 20mm pÃ¥ Canon, Nikon, Sony og Pentax), men der kommer ihvertfall økonomien i veien for en god løsning.

    Svar
  11. halvorlig talt
    halvorlig talt says:

    Har ingen ting å bidra med på fotofronten, men det var artig å lese om Zambia, der jeg selv var i oktober for å delta i åpningen av en SOS barneby. Det var forøvrig i Livingstone, like ved Kalomo som du skriver om.

    Var forøvrig en tur til Chobe nasjonalpark i Botswana også… 🙂

    Svar
  12. Geir
    Geir says:

    Det må ha vært den barnebyen vi kjørte forbi på veien til Kalomo. Det ligger en Barneby langs veien der.
    Du var nok i Zambia i en bedre periode enn det vi var. Regnet traff oss skikkelig, og selv om det gir oss en autentisk opplevelse, så går spenningen fort over…

    Svar
  13. halvorlig talt
    halvorlig talt says:

    Stemmer nok at du så barnebyen ja. Den ligger like ved en hovedvei som går ut fra Livingstone mot nordøst.

    Barnebyen er forøvrig så godt som 100% norskfinansiert, og åpningen var en stor begivenhet i Zambia. Presidenten var tilstede bl.a.

    Stemmer at vi var der før regntiden. Det var ørkenaktig, og veldig tørt og varmt første uka i oktober.

    Svar

Trackbacks & Pingbacks

  1. […] av Geirs innlegg om at man ikke alltid trenger sÃ¥ mye utstyr fikk jeg lyst til Ã¥ legge ut et bilde tatt med et analogt kamera. Valgmulighetene var ikke sÃ¥ […]

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *