Jambo bambo

Internett er ikke det samme i Afrika som i Asia – faktisk ikke i det hele tatt enkelte steder. Spesielt i omraadet Masai Mara – Naivasha – Nairobi er det langt mellom internettkafeene, og naar de foerst dukker opp saa gaar de treeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeiiiigt. Naar programmet i tillegg ikke tillater for mange minutter foran datamaskinen (forovrig en deilig erfaring, skal jeg hilse dere og si), blir det ikke mye reiseskriving fra dette fantastisk vakre og spennende landet paa Afrikas rygg.

Men hva skal man si? Forrige moete med mitt gamle hjemland var en deprimerende opplevelse. Forfall, kriminalitet, fattigdom, overbefolkning, soeppel; alt det man ikke oensker aa vite om «brant for mine oyne» saa det gjorde vondt, og det var ikke spesielt goy – selv om det var sterkt. Dette inntrykket av Kenya ble ogsaa bekreftet av folk som Paul Theroux som skrev like deprimerende om Kenya i boka Dark Star Safari som jeg foelte det.

Men naa er det annerledes. Forberedet paa elendighet sitter jeg med godfolelsen. Det er som om jeg har kommet inn i et nyvasket hjem der det har blitt ryddet i krokene, magasinene lagt i bladhylla og CD-samlinga sortert. Dvs. Kenya er ikke der det burde vaere. Men naa kan vi gaa trygt i gatene. Naa snakker vi med folk som er optimistiske i tonen, og i stedet for aa se paa soppel langs veien og utallige dagdrivende mennesker over alt hvor en kikker, saa ser en at det er mye fint og flott her.

Skal nevne et par opploeftende ting: i dag morges kjoerte vi fra hotellet vaart i Donholm (et middelklassestroek paa vei mot flyplassen) til gudstjeneste paa Mamlaki Hill Chapel. Det var akkurat som for 29 aar siden da vi kjoerte fra Rosslyn til Valley Road Pentecostal Church for aa synge av full hals, sol, varmt og godt, litt folk i gatene og alt var trygt og greit.

Torsdag kveld overnattet vi paa en campingplass ved Naivashasjoen. Baattur paa sjoen 20 meter fra en flokk med hippoer, sola ned over kanten av Riftdalen, et utall fugler, impalaer som beitet paa Crescent Island, elevene overnatter i sovepose ved leirbaalet, folk vi moeter er blide, og vi behover ikke tenke paa sikkerheten.

For to aar siden laaste vi oss inne i vaare egne hytter av frykt for alt dte skumle der ute. I dag snakker vi med folk som forteller at ting holder paa aa gaa rett vei. Kibaki gjoer en god jobb som president. Veiene utbedres, det er masse byggeaktivitet over alt, en oppgiret stemning full av livsglede og forventning. De som ikke toerr tilbake til Nairobi og Kenya boer ta seg turen.

Alt dette betyr ikke at ting er rosenrodt. Det betyr ikke at alt gaar meget bedre. Jeg har ikke blitt dum og naiv. Men det er ganske deilig aa foele at det gaar ann aa bevege seg i dette vanvittig vakre landet.

For vakkert er det. Og da er det paa tide med en rask oppramsning av hva vi har gjort.

Tirsdag til torsdag uvanlig vellykket safari. Overnatting i teltcamp paa grensen til Masai Mara ved en elv, mat utendoers, vind i teltene. Safarien inneholdt alt untatt de forgjettede neshorenene og leoparden – den siste venter jeg enda paa den foerste observasjonen av. Eller hva med de tre cheetaene som spiste et bytte de nettopp hadde lagt ned mens gribbene stod og kikket paa – ivrige etter aa sette kloerne sine i byttet. Loevene parrer seg fremdels i parken, og vi faar en vandring langs elva for aa obsevere krokodiller og flodhester. Bare bilder kan forklare hvor bra det var.

Naivasha har jeg bare stoppet ved kort et par ganger. Denne gangen overnattet vi i telt ved en campingplass. Svommebasseng gjorde seg, men det beste var likevel sykkeltur inn i Hells Gate o vandring ned Gorgen – nedstigningen til helvete som det boksteavelig talt heter. Turen varte et par timer lenger enn vi hadde tenkt, og det ble sent til Nairobi.

Dagen foer drar vi paa baattur ut paa sjoen, og faa ting kan anbefales mer enn netttopp det. Jegvaert ute paa den sjoen hver eneste ettermiddag i et aar….kanskje. Igjen kan bare bilder forklare.

Saa i dag, den sjette dagen paa tur med en opplevelse av at vi har vaert her i flere uker: Gudstjeneste i sentrum, saa ekskursjon til en teplantasje i Limuruaasen med utsikt over Ngong Hill og Nairobi-sletten. Mat paa beste britiskafrikanske vis, orientering om tekulturen i Kenya. Og naa Village Market, et up market kjopesenter i naerheten av Rosslyn, den amerikanske ambassaden og FNs afrikanske hovedkvarter, de tre viktigste institusjonene i Nairobi 😉

Men det er lett aa glemme eller fortrenge kontrastene her. Det er mulig aa vasse i overflod her hvis en vil. Men det er ogsaa mulig aa vasse i soeppel, i dritt og elendighet, hundrevis av unger som ikke spiser eller so mkanskje kan haape paa litt mat den ene dagen men kanskje ikke neste dag. Hus som forfaller, 6-mannsfamilier som bor pa 15 kvadrat. Jeg klarer ikke formidle sinnet, men det som faktisk holder paa aa skje her og som har skjedd i aartier, er at unger med alle egenskaper og personlige ressurser som skal til kommer til aa forbli i den samme elendigheta uten mulighet for a komme seg noen vei resten av livet. Vi besokete Jonny og Marianne i Maisha Mema igjen. De gjoer en utrolig – og da mener jeg utrolig – jobb med ca 200 unger i et helt haaploest kvartal av Sowetoslummen. Men de fleste av ungene som bor der kommer aldri til aa komme seg ut av slummen – en circle of life som er langt fra saa eksotisk som den som vi opplevde paa savannen.

Men de som har det greit, har det greit, og vi faar vel slaa oss til ro med det…..

Og saa lenge som jeg endelig syns at hit gaar det aa reise med familien, saa boer vel jeg vaere fornoyd.

Kwa heri

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *