Med Pen og iPad i Kambodsja

Seks dager på tur, og enda ingen oppdateringer? Jan Ivar begynner å bli utålmodig i Sarpsborg, og for alle som er spent på hvordan en Pen og en iPad fungerer sammen på tur klør i skjegget etter å høre hvordan det går med veltervektkombinasjonen som skal forandre min fotoreisende hverdag.

Vel, seks dager har sin grunn, og grunnen er enkel: Når man er på et sted som Siem Reap skal man ta bilder, ikke skrive om det. Vel, samtidig skal man ta seg av en gjeng elever, utforske landskapet og drive med de praktiske tingene man driver med når man er reiseleder for en gjeng på 31 stykker.

Men jeg har tatt bilder. Det lukter svidd av Pen-kameraet, og iPaden er en ettertraktet lekekamerat når vi samles ved bordene på det magiske European Guesthouse på kveldene. Selv før man skal gjøre seg til dommer over kombinasjonen er det bare å slå fast at de to små perlene allerede har passert testen hver for seg.

Hva testen består i? Jeg vet om få land på jorden med så gyldent lys som Kambodsja. Befinner du deg utendørs, og det gjør man når temperaturene ligger og vaker på 35-tallet, er Siem Reap og omland vakkert. Overalt fer det mennesker som uten å si det ber om å bli fotografert mens de holder på med sine hverdagsaktiviteter. Jeg kan fortsette slik og preike om motivene som fins her, finner du ikke noe å ta bilder av, er det ikke kameraet det er noe feil med.

 


Det er derfor kameraet har gått varmt disse seks dagene. Den hollandske fotografen Erik de Vries tok oss med på fototurer til markeder, pagoder, risåkre og flytende landsbyer sist torsdag. Fredag deltok vi på en dugnad for å lage papirfigurer – fargerike figurer – til en barnehjemparade som gikk gjennom byen og lagde fest lørdag kveld, for deretter å dra til Angkor Wat og for hvem vet hvilken gang være med i horden av mennesker som hver dag tar millioner av bilder av gamle steinruiner tidligere gjengrodd og forglemt i den kambodsjanske jungelen.

 

Siem Reap er full av bilder som må tas. At andre har tatt de samme bildene før betyr ingen ting. Når det er så lett å finne motiver som her, er det bare én ting å gjøre.

 


Hva slags bilder? Jeg har valgt å bruke Pen-kameraet på en måte jeg har savnet med min E3. Et lite kamera i hånden, et fastobjektiv på 17mm (eq. 34mm) i lukkertidmodus for å sikre skarphet, i blendermodus når jeg vil sikre riktig dybde. En stor sensor, 4 ganger større enn hos et vanlig komaktkamera, og med utskiftbar optikk de gangene jeg ønsker et annet kreativt register.

 

 


I dagslys er det raskt, fokuserer tilnærmet øyeblikkelig, blender, respektive lukker, justeres raskt med en vridning på styringsjulet bak på kameraet. Trenger jeg å undereksponere, trykker jeg øverst på styringshjulet og vrir det for over- eller undereksponering. Enkelt, raks, intuitivt og med en bildekvalitet som helt riktig er på nivå med gode digitale speireflekskamera. I dagslys.

 

 


Mine umiddelbare inntrykk? Jeg liker følelsen kameraet gir i hånden. Det ligger og gir motvekt som er bra for balansen og for å sikre stødig hånd og skarpe bilder. Styrehjulet bak er i minste laget, det kunne med forhånd ha vært større, og virker litt plastikk-aktig. Som en som begynte å ta bilder med analogt kamera, savner jeg en søker. Jeg har ikke vendt meg til og kommer neppe til å venne meg til å ta bilder med LCD-skjerm. Men her har nok Olympus rett og jeg feil når de påstår at de aller fleste foretrekker å bruke LCD-skjermen. Heldigvis har de gjort det mulig å anskaffe seg ekstra søker, som kommer i to formater, en som er koblet til og gjengir bildet slik LCD-skjermen viser der, og en i form av en optisk søker. Den dagen jeg investerer i et systemkamers, vil definitivt en søker være del av opplegget.

 

Men frem til det skjer får LCD-skjermen gjøre jobben, og det gjør den på sin side mer enn godt nok. Tll nå har jeg ikke vært borte i et eneste tilfelle der det har vært et problem å se hs som vises på skjermen. Det ksn ikke sies om en rekke speilreflekskamera. For å understreke det: Kambodsja er det perfekte land å teste ut akkurat dette, ds forskjellene mellom lys og skygge er ekstreme, spesielt midt på dagen.

Det er gøy å fotografere med dette kameraet. Hvor gode resultstene fsktisk blir, får vi komme tilbake til. Nå for Borneo.

5 replies
  1. Ståle
    Ståle says:

    Herlige bilder. Begynte nesten å tro på at du hadde funnet den ultimate løsning på reiseblogging – helt til bloggposten plutselig slutta uten forvarsel 🙂

    God tur videre. Gleder meg til å se bildene dine en gang. Men slik jeg kjenner deg, kan det ta tid. Har vel fortsatt ikke fått lagt ut bildene fra fjorårets tur…?

    …en gang skal jeg reise i dine fotspor. Forhåpentligvis sammen med deg 😉

    Svar
  2. Geir
    Geir says:

    Jeg har funnet den ultimate løsningen – så langt. Men man skal passe på å gjøre seg ferdig med en tekst og publisere den, samt være forsiktig med å krysspublisere på flere blogger. Da skjer det fort at man publiserer kladder.

    Ellers takk for ideen. Tror jeg skal sette meg ned og samle alle bildene jeg har tatt fra Kambodsja og lage en sak ut av det. Tilsammen begynner det å bli en anselig bunke. Når det gjelder reisefølge, så er du velkommen anytime.

    Svar
  3. Simen S.
    Simen S. says:

    Av og til så angrer jeg på at jeg ikke gikk på folkehøyskole! På den tiden jeg gikk på gymnaset var folkehøyskole «ut», og «alle» hastet videre til universitet og høyskole! Men, men….

    Gleder meg virkelig til å se bilder fra turen! (eller skal vi først glede oss til bilder fra turen i fjor? 🙂 )

    Svar
    • Geir
      Geir says:

      Som en undersøkelse viser: De som tar seg et pauseår er oftere fornøyd med valgene sine senere i livet. Så nå vet du hvorfor du går der og spiser gråstein og er så misfornøyd;).
      Bilder ja: Skal vi først ta de fra Kambodsja 2007? 😛

      Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *