Når verdien din måles i kroner og gavekort

Poden konfirmerte seg i dag, og jeg satt der som en blanding av stolt hanne og sippete kjerring. Det skulle bli noe sånt som en sippete hane. Sikkert et interessant skue, men det betyr veldig lite i denne sammenhengen. Det jeg kjenner på som det heter så fint, er at det var en bra ting at poden konfirmerte seg i Imikirken i Stavanger.

Hjelp!

roper noen.

Sekt

sier andre.

Er ikke det sånne karismatiske greier?

mumler noen igjen. Men den som tok kaka, var hun som sa:

Hvis de begynner å hyle og skrike, så går jeg.

Vedkommende som sa det, satt helt til slutt, og syntes dette var riktig så fine greier. Og det syns jeg også. For hva handler konfirmasjon om?
I IMI handlet det om hver enkelt konfirmant. De fikk skjermtid, de opptrådde med dans og trommeshow, de ble nevnt ved navn, de ble bedt for av lederne sine, pastor Martin snakket til konfirmantene i en tale som kanskje var litt lang, og hver enkelt kvisetryne måtte personlig gi et mumlende og tydelig ja til at de ønsket å ha et forhold til det som konfirmasjonen handler om.

Her tar jeg ikke stilling til selve innholdet i konfirmasjonen, men til det faktum at konfirmasjonen handlet om de unge, flotte, fine menneskene som stod der framme og som hadde jobba sammen en hel vinter, de fikk både oppmerksomhet, plass og armbredde. All honnør til IMI-folka som har gjort alt de kan for at dette året ble en fin opplevelse for min gode sønn Erik.

Det som ikke fortjener honnør derimot er de utenomjordiske meldingene som min samme gode sønn kommer inn til meg med nå utpå kvelden.

NN fikk 37 000 kroner i gaver, Rock Band og klokke.

En annen én – men han er litt soss altså – fikk 59 000 kroner.

Men det vanlige er 40 000 kroner, i tillegg til Londonturer, utstyr og hele greia.

Jeg er ikke struts, har ingen behov for å stikke hodet i sanden. Selv IMI-pastoren innrømmer at konfirmasjon handler om penger. Og penger må de få lov til å telle. Men konfirmasjon, borgelig, kirkelig, whateverlig, var vel aldri tenkt å markere for unge, håpefulle mennesker hvilken del av klasseskillesamfunnet de tilhører. For som min sønn fortalte meg:

En av de fikk 7000 kroner og en sykkel.

Og med det forteller vi våre unger at all praten om fellesskap, ansvar. solidaritet, likhet i Guds øyne ikke betyr det døyt med en gang vi stikker hodet ned i pengesekken.

Dette har du ingen ting med

er det kanskje noen som tenker.

Jo, det har jeg, og har ikke folk vett til å forvalte de pengene de strør rundt seg med, så holder ihvertfall ikke jeg kjeft.

Nå er vi ikke ferdig med feiringen hjemme hos oss. Selve festen blir om ei drøy uke. Og noe av det jeg skal bruke tiden på, er å få Poden til å skjønne hans verdi ikke bekreftes eller måles av kroner eller gavekort.

Hvor mye han får? Det har dere ingen ting med.

[singlepic=151,320,240,,]

Hvem vet hva poden ser i glasskula? Foto: C’est moi

Geir – still fuming søndag kveld kl. 22:26

7 replies
  1. Ane
    Ane says:

    Hva med en reise som gave kjære Ertzgaard? Det var ihvertfall «in» nÃ¥r vi konfirmerte oss.. Selv om det begynner Ã¥ bli en stund siden. IK!

    Svar
  2. Geir
    Geir says:

    Han kan gjerne få hundre tusen kroner og en reise jorden rundt for meg. Men hva i halmdotten har det med konfirmasjonens ide å gjøre?
    Gni det inn i såra til alle aleneforeldre i dette landet at ungene deres er tapere?

    Svar
  3. majann
    majann says:

    jeg fikk 4000 og en sykkel, og var irritert i alle de lange ukene jeg gikk til konfirmasjonsundervisning……fordi gutta i klassen ikke klarte Ã¥ sitte stille og holde kjeft og la være Ã¥ kaste papirfly pÃ¥ hverandre, og meg….haha…

    Men jeg skal vel innrømme at jeg ikke skjønte meninga før i ettertid. sånnt skal ta tid. Ihvertfall litt.

    Svar
  4. frr
    frr says:

    Jeg er helt enig med deg. Det jeg ogsÃ¥ vet, er at gave/penger har blitt en arena for løgner. For veldig mange «skryter» pÃ¥ seg mer enn de fÃ¥r, og det er igjen med pÃ¥ i fÃ¥ fart pÃ¥ karusellen.

    Trist, i en ellers svært høytidelig seremoni.

    Svar
  5. Geir
    Geir says:

    Frr: Det du sier der har jeg ikke tenkt p̴ Рhelt sikkert riktig, og akkurat i tr̴d med voksenverdenen ellers, s̴ lenge som verdiene v̴re ligger i det vi kan se og f̴ til, og ikke i det vi er.

    Svar
  6. Ståle
    Ståle says:

    Syns det beste du skriver her er: «Og noe av det jeg skal bruke tiden pÃ¥, er Ã¥ fÃ¥ Poden til Ã¥ skjønne hans verdi ikke bekreftes eller mÃ¥les av kroner eller gavekort.»
    Med den poden du har ville det uansett ikke vært mulig å finne tilstrekkelig mengde kroner eller gavekort til å måle verdien. En ulasegbeskrivelig flott ung mann, syns nå onkelen.

    Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *