Nigeria stadig i nyhetsbildet

Nigeria er stadig i nyhetsbildet, dog ikke i samme grad som andre afrikanske land hvor strømmen av blod flyter striere og nøden er større – men kan nød graderes?
Den som følger godt med, har lagt merke til de små notisene på utenriks-sidene som forteller om 110 drepte i politiske demonstrasjoner, og om demokratiske valg som blir underkjent. Notiser som vi leser med større eller mindre interesse før vi blar videre til større artikler om krigen i Bosnia, EU-avtaler og 15.runde i eliteserien i fotball.
Vi glemmer fort navnet på militær-presidenten med det merkelige navnet Babangida og den like ukjente demokratisk valgte presidenten som likevel ikke får bli president, M. K. O. Abiola, som i dag sitter i arrest, mens streikende oljearbeidere krever at han skal innsettes i sitt rette embede og norske oljepriser stiger på grunn av stansen i oljeproduksjonen i landet. Og, forresten. Var ikke Nigeria med i fotball-VM?

Siden 1985 har Nigeria vært styrt av et militærregime. I 1990 lovte regimet å avholde demokratiske valg. Dette skulle etter planen skje 27.august 1993, fem måneder etter at vi forlot Nigeria igjen Et valg blir avholdt, men militær-regimet forandrer mening fra dag til dag. Den ene dagen godkjenner de valget, den neste sier de at det forelå valgfusk. De demokratiske kreftene protesterer. I Lagos’ gater demonstrerer mennesker. Det kommer til opptøyer, og flere hundre mennesker blir skutt ned og drept i den byen vi forlot fem måneder før. Det foregår en folkevandring ut fra Nigerias største by. Folk vil tilbake til sine hjemsteder hvor de er trygge. De frykter for sine liv, Lagos er et vepsebol av utrygghet, frykt og vold i en by med over 5 millioner mennesker. Vår Statoil-ansatte sjåfør brukte mellom seks og åtte timer hver dag for å komme til og fra arbeid. Han bodde innenfor Lagos’ grenser.

Dagens vepsebol Lagos, og våre opplevelser i vepsebolet Lagos nasjonale flyplass forteller oss at Nigeria er et land som sliter.

    Memo: Dette og det som snart kommer ble skrevet i august 1993, altså for 14 år siden. Med et par navneendringer og justeringer av nyhetstrekk er det de samme historiene som fortelles fra Afrikas mest folkerike land. Den eneste forskjellen er at det ble holdt valg, presidenten som kom til makten etter Babangida er den samme som sitter på makten i dag. Oljenyhetene fra Niger-deltaet er også på mange måter de samme. Oljepengene kommer ikke befolkningen tilgode. Lokal militsia kidnapper oljearbeidere og krever løsepenger. Men ellers altså de samme historiene.
2 replies
  1. Ståle
    Ståle says:

    Mistrøstig lesning. Ingen utvikling pÃ¥ 14 Ã¥r – bortsett fra muligens økt fattigdom og korrupsjon, samt stadig flere fattige og drepte? Oljens velsignelse?

    Svar
  2. geirsan
    geirsan says:

    Dette ble jo skrevet for 14 Ã¥r siden da…. med en liten redigering. Mulig bildet hadde vært noe annerledes nÃ¥, selv om jeg tviler pÃ¥ det. Det som faktisk er veldig positivt, er at de nÃ¥ har hatt demokratisk valgt styre siden 1993, og det hadde fÃ¥ gitt odds pÃ¥ for 14 Ã¥r siden.

    Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *