Redmond O’Hanlon: Into the Heart of Borneo

Enhver bok skal ha et påskudd for å bli til, spesielt den omdiskuterte og utskjelte sjangeren reiselitteratur: Bøker om mennesker som av en eller annen grunn har valgt å bevege seg til et eller annet sted man har en eller annen link til – eller mangel på en sådann – for så å skrive om det. Jeg skriver «om menneske, og det er helt bevisst. I stor grad handler de fleste reiseskildringer like mye om forfatteren selv som om de stedene og de menneskene de gleder med sin tilstedeværelse.

Litt kritiske spark her ja, men jeg skal ikke gjemme bak en sofa at reiselitteraturen er min foretrukne sjanger, og når jeg en gang blir stor skal jeg selv berike verden med den type litteratur. Men fram til da får både verden og jeg glede seg med at andre skriver.

Denne gangen handler det om Redmond O’Hanlon og James Fenton, henholdsvis naturhistorisk redaktør i Times Literary Suplement, og James Fenton, en såpass kjent britisk poet at han i visse sammenhenger blir omtalt som vår tids hoffpoet. Påskuddet naturhistorikeren O’Hanlon i et lyst øyeblikk kommer på, er at han skal invitere sin venn Fenton med seg til Sarawak i Borneo for å gjenoppdage det forsvunne Borneo-nesehornet, først antatt å være utryddet, men som ble fanget på video i 2007, og i skrivende stund antar man at det fins 40 stykker igjen i frihet.

Fenton og O’Hanlon er ikke det du forbinder med standhaftige og barske oppdagere. Et usannsynlig reisepar, og nødvendigvis må turen begynne i en SAS-treningsleir et sted i England, der de får prøvd ut noen overlevelsesteknikker og utlevert lister over farefulle og ubehagelige ting som eksisterer i jungelen. Ganske snart, og uten noe om og men, befinner de seg i Den hvite Rajas Kuching i Sarawak, og like raskt er de i Kapit, hvor de rekrutterer tre fantastiske og dyktige fixers Leon, Batam og Ingham, som skal hjelpe dem til kilden av Bale-elven og til foten av fjellet Tiban, på grensen til Kalimantan, Indonesia og det forgjettede neshornet som man altså ikke vet om eksisterer eller ikke.

Langs elven i motordrevet trebåt treffer de flere av de endemiske stammene, overnatter i langhus, beseirer fossefall, spiser ris og snegler med Victor Hugo og Jane Austen som trofast følgesvenn – literære som de to oppdagelsesreisende er, akkompagneres hele turen med litterære henvisninger og naturhistoriske opplysninger.

Selv med et glimrende påskudd er dette ingen ting annet enn en feelgood (eller skal vi si feelbad)-reise for to glade kamerater som mangler alle forutsetninger for å oppnå det de har satt seg fore. Ikke at det er så farlig. I det de skal gi seg i kast med det siste sekstimerstrekket gjennom regnskogen opp til Mt. Tiban-fjellet for på den ene siden å se om det berømte neshornet vil vise noen livstegn, og på den andre siden få se utsikten over hele Sarawak mot sjøen før de vender nesen nedover mot Kapit, sier Fenton:

«This is the big one», I announced, «this is the day we conquer Everest.»

James stirred. There was a heart-rending groan.

«Oh no, it isn’t,» he said, unexpectedly. He clambered half out of his mosquito net, sat on the side of the pole hammock, and held his head. «This is the day you conquer Everest. You see, Redmond, I don’t have to prove my manhood. In fact, this i sthe day in which I enjoy my own personal space, miles, but miles, from anywhere. I shall potter about; I shall see something marvelous, I shall read Swift and Hugo and Vaughan.»

«Vaughan?»

«All right, so you think he’s a baroque shit? As a special concession to you, as a mark of the profound respect in which I hold your opinions, I shall not read Vaughan. Okay? an I go now?»

Det blir ikke noe neshorn på Fenton og O’Hanlon, men de får opplevd hvordan det er å totalt avhengige av andre, bli drittlei ris, å faktisk gjøre noe uten at det har en dypere mening, enkelt og greit å leve livet. Dette er storartet og upretensiøs reiseskribling i en bok som er akkurat passe lang og som gjør at jeg ikke får mindre lyst til å legge ut på neste reise.

Jeg tipset min bror om Gavin Young for noen år siden. Siden har de to blitt uadskillelige. Hvis jeg ber ham lese denne boken, tror jeg at min bror får enda en forfatterhelt. Dette er strålende. O’Hanlon har senere skrevet en mye lengre bok om en tilsvarende reise inn i Kongos regnskoger, og en fra Sør-Amerika. Jeg skal lese begge.

Sidetall: 183
Forlag: Penguin
ISBN: 9978-0-14-007397-3
Utgivelsesår: 1984

1 svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *