Sommer’n er over: Tre ting å være god på i et nytt arbeidsår

I morra er det slutt på ferie, eller «avspassering» som vi er nøye med å kalle det, vi som arbeider som lærere.

Det har blitt en slags prinsipp, dette å kalle det vi gjør før og etter fellesferien for «avspassering». Når vi teller timer, og det har jeg gjort flere ganger, arbeider jeg akkurat like mange timer som en hvilken som helst annen arbeidstager, så egentlig er det ikke så nøye. Men jeg får litt dårlig samvittighet når folk kreker seg tilbake på jobb etter fire uker, og jeg kan se fram til enda to til tre uker på å samle meg før jeg begynner å jobbe igjen. Det er nettopp det det blir, en tilvenning til en annen hverdag, hvor jeg skal fylle et arbeidsår på 190 dager. Det ér hektisk, men jeg liker det sånn.

Sommer er hviletid – men ikke alltid strandtid.

Hvor ble det av sommeren? I år vet jeg ikke. Femten land på femten dager i månedsskiftet juni/juli, en Trøndelags-tur i månedsskiftet juli/august. Resten har vært dårlig vær, ikke én skikkelig dag på stranda – sommeren har vært en forlenget høst og på en måte føles det som om sommern aldri kom. Det er en følelse jeg ikke liker, det er nok høst og mørke her i Stavanger som det er. Sommern skal brukes til å lade batterier, men batterilading og vann er en dårlig kombinasjon. Så jeg starter opp i morra med en følelse av at jeg ikke har fått brukt tiden slik jeg vil. Så får heller dere som syns jeg klager unødig med mine tre måneder sommerfri ta det med en klype salt og se at jeg lever i en annen verden enn de aller fleste. Skjønt «ikke fått gjort noe». Høstvær om sommeren gir tid til å lese, og boklesing har det blitt mye av. Jeg anbefaler spesielt «The Reluctant Fundamentalist» av Mohsin Hamid, og «The Road» av Cormac McCarthy; bøker som forandrer deg litt.

Men det starter altså i morra, det er attende året på samme sted. Jeg er bedre forberedt enn på flere år, mange planer ble lagt i mai/juni, nå handler det mest om å finskrive undervisningsplanene og sjekke opp de avtalene som er gjort. Og så handler det om å bestemme seg for å konsentrere seg om noen få ting, og ikke prøve å gjøre alt sammen. En god kollega av meg sa en gang: «Det beste er det godes fiende». Det lærte jeg av, derfor setter jeg meg ned hvert år på denne tiden og tenker igjennom tre ting jeg skal bli god på. I høst har jeg denne trepunktslista:

  • Jeg skal ikke si: Jeg tar det i morra. «I morra» er et ullent og farlig begrep. Det betyr at jeg skal bli tydelig sånn at alle de som berører min hverdag på jobb skal få klare beskjeder om hva de kan forvente av meg – i forhold til frister, når jeg kan få gjort ting, hva jeg ikke skal gjøre. Den slags type ting. Tydelige forventinger og realistiske løfter er en grunnstein i en god arbeidshverdag, og en god måte å forholde seg til folk på. Det er jo tross alt folk vi forholder oss til på folkehøgskoler.
  • Jeg skal konsentrere undervisningen om foto. Det er mange ting å ta tak i. All undervisning skal være god undervisning. Men fotoklassen er min primærgruppe, det er de jeg først og fremst må levere overfor. De skal føle at de har gjort rett ved å investere ett år på linja mi. Derfor kommer de først. Hva betyr det i praksis? Bedre oppgaver, bedre tilbakemeldinger til hver enkelt elev, en god progresjon i læringskurven, og og følelsen av at de er de viktigste menneskene i min arbeidshverdag.
  • Jeg skal gjøre det jeg skal gjøre. Når det er mange baller i lufta er det fristende å gjøre ting selv i stedet for å fordele oppgaver. I år skal jeg ikke dekke for andre. De må gjøre jobben sin selv. Jeg skal gjøre min. Og så skal vi snakke sammen. Det kan ligge en fare i å være snill gutt. Det kan fungere som et rusmiddel, å mestre mye er bekreftelse på egen verdi. Men på den annen side: Poenget med det jeg driver med er jo å lære folk å forstå at verdien ligger i selvet, ikke i prestasjonene.

Tre punkter å fokusere på dette arbeidsåret. Jeg tror det blir bra – jeg kan ikke tro noe annet. Selv om batteriene ikke lades så godt i vann, så er det en energiinnsprøyting å jobbe der jeg gjør. Ingen energi er bedre enn den energien som smittes fra menneske til menneske.

LagreLagre

LagreLagre

3 replies
  1. majann
    majann says:

    …og jeg er akk så misunnelig på deg og folkehøgskolejobben din.. 🙂 18 år du, ikke verst! Den dagen du ringer og vil ha meg der som lærer så kommer jeg løpende..slipper det jeg har i hendene og tropper opp. Men bare der, og bare hvis noen ber meg om det! 🙂 Litt vrang og kravstor skal man vel kunne være?

    Lykke til! Det blir vel det beste året dette også? – eller var det året vårt som var det kanskje? ;P

    Svar
  2. Tine G.
    Tine G. says:

    Er det virkelig 18.året på Solborg?? Jøye meg, imponert. Skulle ønske jeg var 18 år igjen, og skulle bo på Nyborg 1 helt år! 😉 Istedet har jeg startet turnusjobbing, og til min store fortvilelse må jeg jobbe julaften og nyttårsaften. Voksenlivet er ikke noe særlig akkurat nå! hehe. Lykke til med nye elever! 🙂

    Svar
  3. Ida
    Ida says:

    Husk å slappe av litt innimellom og da, Geir! Du gjør en god lærer, og du er et fantastisk menneske! Husk på det! Lykke til i år – ikke glem oss gamle!

    Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar til majann Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *