26. jan 2008

Carsten Jensen: Jeg har sett verden begynne

Skrevet av kl. 12:11 am i kategorien Jensen, Carsten

Carsten Jensen: Jeg har sett verden begynneJeg har sett verden begynne er den første av to bøker der Carsten Jensen skildrer sin reise rundt jorden. I dette første bindet går ferden med den transsibirske jernbanen fra Moskva, via Mongolia og fram til Beijing. Derfra finner han sin vei gjennom Kina, vekselvis med båt og tog, inn til Kambodsja hvor han spretter rundt for å bli kjent med ulike deler av dette medtatte og krigsherjede landet. Fra Kambodsja reiser han videre til et annet land som er vel så kjent med strid: Vietnam. Han avslutter første halvdel av ferden i Hong Kong.

Carstens Jensen fanget meg umiddelbart med sitt rike språk som på en underlig måte lot meg følge med han på den lange turen – og han er et utmerket reisefølge! Fra mine egne reiser kjenner jeg igjen stundene med enslig – og til tider ensom – vandring, de intense opplevelsene som det dukes for når møtet med andre blir noe mer enn høflighetsfraser, og de nervepirrende øyeblikkene av fare som tidvis dukker opp. En av styrkene til Jeg har sett verden begynne er en underlig evne hos forfatteren til å være så inderlig menneskelig i sitt møte med nye steder. Med det mener jeg at hans svakheter så aldeles ikke underslås. Dermed blir det, ihvertfall for meg, så mye lettere å ta del i de opplevelsene som beskrives og tankene som skildres.

Et annet sentralt moment ved boka er Jensens evner som filosof. Han har tydeligvis lest en mengde litteratur og evner å koble de tanker som blir gjort i disse bøkene til sine møter med kultur og natur. Dette gir både han selv og leseren nye måter å se verden på – og gjør det uendelig mer interessant å følge med han på reisen. Et eksempel er møtet med Seng Ti i Kambodsja:

I den forstand var synspunktene hans meget tidstypiske, for de tilsvarte nokså presist den vestlige verdens reaksjon på kommunismens sammenbrudd, der man naivt ikke fant annet å fremheve som forbilde for en verden som ikke bare hadde mistet sine tyranner, men også sin indre sammenheng, enn fortjenesten som høyeste ideal og butikkdisken som samfunnsmodell. Det var det Seng Ti hadde sett når han hevdet at Kambodsja aldri igjen vile bli noe samfunn hvis det ikke fant flere verdier enn de håndfaste som knyttet seg til inntjeningen. Mens han snakket, kom jeg til å tenke på franskmannen Michel de Montaigne, som i sine essays gjør oppmerksom på den likheten det på fransk er mellom ordet for «verdi» og ordet for «tapperhet». I Seng Tis lille person var denne forbindelsen igjen sluttet. De verdiene han representerte, var de «tapre» verdier som ikke bare var snevert knyttet til egennytten, mens det verdisystemet som overalt i verden ble anbefalt som terapi for de tidligere kommunistiske samfunn, ikke besto i annet enn fremhevelsen av overleveleskampens praktiske påbud. At sivilisasjonen begynner først der hvor kampen for den nakne overlevelse slutter, var en lære som ble ignorert, men Sen Ti hadde lært den, midt i en kamp for å holde seg i live som hadde vært hardere enn noen kamp de fleste av hans samtidige på kloden hadde opplevd. Han hadde hatt en drøm, og han hadde fulgt den.

De 571 sidene føk av gårde, og jeg opplevde nesten en slags tristhet når de siste sidene i Jensens første bind nærmet seg. Da hadde jeg bare en enslig bok igjen å lese…

Men fant jeg ingen ting ved Jeg har sett verden begynne som var verd å kritisere? Jo da. Jeg kan ikke si meg enig med Jensen i ett og alt. For eksempel kan noen av hans tankebroderier bli noget svulstige – nesten. Men heller det enn at han ikke prøver!

Det eneste jeg egentlig har i mot boka har mer med forlaget å gjøre. Oversetteren har i all hovedsak gjort en god jobb – skjønt jeg funderer på å skaffe meg bøkene på originalspråket. Men den eller de som har stått for korrekturen har gjort en elendig jobb. Sjelden har jeg irritert meg så grundig over slurvete skrivefeil og udugelig tekstsammensetting. Det dårlige håndverket fra forlaget tok nesten fra meg gleden ved en deilig bok. Et verk som dette fortjener bedre behandling!

Forlag: Forlaget Press
ISBN: 82-7547-063-3
Utgivelsesår: 2001
571 sider

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Iain Pears: An Instance At the Fingerpost
Neste innlegg:
Carsten Jensen: Jeg har hørt et stjerneskudd
 

Ingen kommentarer

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge