26. jan 2008

Gunnar Staalesen: 1999 Aftensang

Skrevet av kl. 2:18 pm i kategorien Staalesen, Gunnar

Gunnar Staalesen: Aftensang1999 Aftensang er siste bind av Gunnar Staalesens saga om Bergen på 1900-tallet. Her setter han endelig punktum for kriminalgåter som har ridd byen gjennom hele århundret samtidig som han skildrer endringene i det lille og stadig rikere landet Norge – med utblikk fra Vestlandets hovedstad.

Oppbyggingen av velferdsstaten, sosialdemokratiets vekst og gryende fall, framveksten av problemene som springer ut av narkotikamisbruk, de radikale og de nyrike jappene – og det jeg oppfatter som en beskrivelse av et stadig råere samfunn.

Romanen er fascinerende lesning – ikke minst for en som har hele sitt livs historie innbakt i akkurat det tidsrommet som fortellingen spenner seg over. Og som har vandret de bergenske gater som student i noen av de siste årene som berøres.

Romanen fortsetter på samme streng som 1950 High Noon slapp på sin siste side: kidnappingen av en 11 år gammel pike i oktober 1962, en skremmende fortelling som ville vært lite sannsynlig de årene som trilogien begynte. Men som allerede på 60-tallet ikke syntes å være helt utenkelig – dessverre.

I likhet med 1950 High Noon lider 1999 Aftensang av et noe for omfattende persongalleri. Men romanens fortelling er mye mer sentral i dette tredje bindet. Derfor er det lettere å holde oversikten over de mange mellommenneskelig forhold og de enkeltskjebner som tegnes. Og det gjøres med kyndig og nennsom hånd. Staalesen vever romanens tråder naturlig sammen med hendelser som er spikret fast i de fleste voksne nordmenns sinn – Alexander Kiellandulykken i 1980, EF-kampen i 1972 og Sleipnerulykken i 1999, massakrene i Rwanda og Burundi i 1994-95, Berlinmurens fall i 1989 og Sovjetunionens ditto i 1990.

1999 Aftensang blir således en liten opptur etter 1950 High Noon. Fortellingen kommer atter i høysete, og romanpersonene blir noe annet enn unnskyldninger for å fortelle om hendelsene i et tidsrom. Fortellingen lever sitt eget liv – og det blir langt mer interessant lesestoff!

En fiffig fortellerteknikk benyttes mot slutten av boka. Fra å være en roman uten nevneverdig fokus på kriminalromanens særegenheter blir det plutselig en Varg Veum-roman – noe som får ihvertfall meg til å trekke litt på smilebåndet.

Men en ting må jeg likevel innrømme: Etter 100 år med etterforskning syns jeg nok at løsningen på mordet av konsul Frimann natt til 1. januar 1900 smaker en smule av antiklimaks. Men slik må det vel muligens være når det ikke er dette som har vært hovedfokus i de vel 1.650 sidene og 36.500 dagene som har gått siden mordet fant sted. Men det var jo greit å få vite, da.

Forlag: GyldendalISBN: 82-05-27511-4
Utgivelsesår: 2000
553 sider

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Gunnar Staalesen: 1950 High Noon
Neste innlegg:
Gavin Young: Slow Boats to China
 

Ingen kommentarer

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge