26. jan 2008

V.S. Naipaul: A Bend in the River

Skrevet av kl. 8:58 pm i kategorien Naipaul, V.S.

V.S. Naipaul: A Bend in the RiverMin gode broder har omtalt A Bend in the River som den viktigste boken han har lest – selv om han ikke har sagt at den nødvendigvis er den beste. Historien om den noe tafatte Salims lett rutinepregede liv, skildrer på kløktig vis en ikke-afrikaners opplevelse av de endringer som mange land på dette enorme kontinentet gjennomgikk etter frigjøringen fra kolonimaktene – på søk etter sitt eget. Sin egen historie. Sin egen identitet. Sin egen storhet. Sin egen plass i verden.

Salim vokser opp på en ikke nærmere spesifisert kyst et eller annet sted i Afrika. Han er av kjøpmannsslekt, og følger i de foregående generasjoners fotspor. Hans ene opprør består i å bryte opp fra kysten og etablere seg med utsalg av enkle varer i byen der elven buer seg. Hit kommer folk fra nære og fjerne landsbyer for å etterfylle lagrene av barberblad, plastfat og alskens andre enkle produkter som gjør et hardt liv et hakk lettere.

Byen, et fattig høl midt i ingenmannsland, har omsider falt til ro igjen etter kaotiske uroligheter som har kostet mange liv. Gradvis vokser dette hølet til å bli et næringssentrum. Men det enkle utsalget forblir enkelt. Og selv om hans husstand utvides som følge av at Metty, en av slektens livegne, blir sendt innover i landet, forblir Salims tilværelse i all hovedsak tilskuerens.

Og det er kanskje dette som fengsler mest i den fortellingen som spinnes, at de store omveltninger i Landet i så liten grad endrer Salims liv. Ikke en gang et heftig erotisk forhold til en middelaldrende professors unge hustru synes å endre tilværelsen til den observerende indiskættede kjøpmannen. Heller ikke den statlige eksproprieringen av utsalget formår å skape de store omkalfatringer. Han fortsetter som bestyrer for sjappa selv om en annen bærer tittelen «Daglig Leder». Denne manglende evnen til forandring gjør Salim på sett og vis til den perfekte skildrer av endringene i samfunnet rundt.

For samfunnet endres voldsomt. Landets unge president søker i begynnelsen å bygge videre på arven fra kolonitiden, og omgir seg med en intellektuell elite fra Vesten. Samtidig forsøker han å bygge opp en tilsvarende nasjonal hjernetrust. Etter hvert dreies de nasjonale mål i retning av å bygge et samfunn basert på lokal tradisjon – med presidenten som nasjonens faderlige høvding – og det suverene midtpunkt.

Med tiden utarter dette til en nærmest religiøs dyrking av han og hans mor som slet for å brødfø seg selv og sin sønn gjennom arbeid som tjenestepike ved et hotell. Fra å være ment som et forbilde for det afrikanske folks kamp for et bedre liv, skifter hennes minne karakter til det guddommelige – til den afrikanske madonna – med egne statuer over det ganske land. Og bildene av presidenten selv blir med tiden stadig større og mer prangende. Landet forfaller mens selvforherligelsen tar over for den opprinnelig så velmenende lederen.

Og atter nye omveltninger tvinger til slutt Salim bort fra byen der elven buer seg.

Naipaul har skapt en mektig roman gjennom A Bend in the River. Det er en jordnær historie som fortelles. Uten de store ord makter han å gi innsikt i de utfordringer og endringer som Afrika har opplevd. Selv mener jeg at romanen er et viktig innlegg i debatten rundt det afrikanske kontinents utfordringer.

Så på sett og vis må jeg vel kunne sies å være enig med brodern.

Forlag: Penguin
ISBN: 0-14-005258-5
Utgivelsesår: 1980

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Gavin Young: Slow Boats Home
Neste innlegg:
Mark Haddon: The Curious Incident of the Dog in the Night-Time
 

En kommentar

En kommentar på “V.S. Naipaul: A Bend in the River”

  1. Geirden 26. jan 2008 kl. 9:00 pm

    Riktig og godt beskrevet om bokens innhold. Men du har gått glipp av det virkelig essensielle i boken. Afrikas oppbrudd reflekterer seg i oppbruddet hos Salim. Hva skjer med mennesker som hverken er til stede i sin egen fortid eller i sin samtid – de rotløse uten hjemsted eller tilhørighet? Dette er Naipauls egen situasjon, og situasjonen til mange mennesker og kulturer i vår egen tid. De rotløse er kanskje heldige, men de blir observatører til sin egen virkelighet, og derved handlingslammede – hvis de da ikke mot formodning er helt frie, og de eneste sanne mennesker….?

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge