1. feb 2008

Ryszard Kapuscinski: Ibenholt

Skrevet av kl. 12:09 am i kategorien Kapuscinski, Ryszard

Ryszard Kapuscinski: IbenholtRyszard Kapuscinski, polsk journalist, kom første gang til Afrika i 1957, skildrer i Ibenholt noen av de mange opplevelsene han har hatt gjennom de vel 40 årene han har brukt på å bli kjent med dette enorme og mangfoldige kontinentet. I 29 kapitler følger vi forfatteren gjennom 14 land, fra han som usikker nykommer ankommer Ghana til han mot slutten av århundret er blitt en garvet reisende.

I sitt forord skriver Kapuscinski at han har foretrekker kontakten med menigmann heller enn pampene, at han ønsker å reise med tilfeldige lastebilsjåfører og vandre med nomadene på den tropiske savannen i stedet for å besøke de fremståendes palasser. Boka er ikke ment å være om Afrika som sådan, men om:

en del mennesker der, om mine møter med dem og om tid jeg har tilbrakt sammen med dem. Dette kontinentet er for stort til å la seg beskrive. Det er et sant osean, en planet for seg, et uensartet, myldrende rikt kosmos. Bare som en grov forenkling, for lettvinthetens skyld, snakker vi om Afrika. I virkeligheten, bortsett fra det geografiske navnet, finnes ikke Afrika.

Og sant nok er det meste av Ibenholt velformulerte skildringer av møtet med den jevne afrikaner. Men ikke bare. For Kapuscinski skriver også detaljert om sine møter med eliten. Han analyserer verdensdelens og enkeltlands historie og samfunn og trekker de store linjene og forklarer sammenhenger og årsaker. Men aldeles ikke på en balansert måte.

For det som først og fremst kjennetegner Ibenholt er en ekstrem fokusering på det negative. Elendighet. Enten det er sykdom, uutholdelig varme, ødeleggende regn, tørke, krig, tyranni, vanstyre eller overtro, dumskap, latskap, hat, slit og ondskap. Kapuscinski bekrefter og underbygger så å si alle fordommer som finnes overfor Afrika og afrikanere. Uansett om han befinner seg i nord, sør, øst eller vest er det så å si bare elendighet å spore, eksempelvis:

Det regner og er kaldt. Skyene henger lavt – tette, mørke, urørlige. Så langt øyet når: myr, sump, stillestående vann. Den eneste veien som fører hit, er også oversvømmet. Bilene våre er kraftige terrenggående kjøretøyer, men like fullt har de forlengst kjørt seg fast i sølen, gravd seg ned i den svarte, klebrige grøten. Nå står de, krengende på de forunderligste måter, i hjulspor, i pytter, i staup, ute av stand til å komme seg videre. Vi har vært nødt til å forlate dem og fortsette til fots gjennom øsregnet, som gjør oss mer og mer gjennomvåte. Et sted kommer vi forbi en høy, oppstikkende klippe – fra toppen av den mønstrer en bavianflokk oss vaktsomt. I gresset ved veien får jeg øye på et menneske – det sitter fremoverbøyd, sammenkrøpet, kulsende i malaria-rier, uten å strekke frem hendene, uten å gjøre tegn til å tigge. I blikket det ser på oss med, finnes det ikke antydning til bønn, ja ikke engang til nysgjerrighet. (s. 174)

Følgelig er smuget mitt, nabogatene og hele bydelen fylt av uvirksomme mennesker. De våkner om morgenen og går etter vann for å vaske ansiktet. Har de noen slanter, kjøper de seg deretter frokost: et glass te og et stykke tørt brød. Mange spiser imidlertid ingenting. Før middag er heten nesten uutholdelig – det gjelder å finne et sted hvor det er skygge. Etterhvert som timene går, flytter skyggen seg i takt med solen, og sammen med skyggen flytter mennesket, hvis eneste beskjeftigelse i dagens løp består i dette: å krype etter skyggen, å søke ly i dens mørke, svale indre. Sult. Trangen til mat er sterk, men det er ingenting å spise. Dessuten lukter det stekt kjøtt fra et gatekjøkken i nærheten. Hvorfor går ikke disse menneskene løs på gatekjøkkenet, unge og sterke som de er? (s. 103)

Lysglimtene er så få at de kommer overraskende på. Men de finnes. For eksempel:

Onitsha fascinerer meg også fordi det er det eneste eksempelet jeg kjenner på et marked som har frembragt sin egen litteratur: Onitsha Market Literature. I Onitsha bor og skriver snesevis av nigerianske forfattere, som utgis av dusinvis av lokale forlag, med egne trykkerier og med spesielle bokutsalg på markedsplassen. Det er forskjellig slags litteratur: kjærlighetsromaner, fortellende dikt og sketsjer (som senere blir spilt av de mange teatrene på markedet), boulevardkomedier, folkelige farser og vaudeviller. Her vrimler det av belærende fortellinger, av praktiske håndbøker av typen Hvordan bli forelsket? eller Hvordan slutte å være forelsket?, av godtkjøpsromaner som Mabel, eller honningens sødme som svant og Etter den søte kløe kommer den sure svie. Alt dette tar sikte på å gjøre leseren beveget, ja gråteferdig, men også på å formidle kunnskap og uegennyttige råd. Litteraturen skal gagne, mener forfatterne i Onitsha, og finner på markedet et stort publikum som hungrer etter opplevelser og visdom. (s. 271)

Selv om forfatteren ikke har til hensikt å gi et forenklet bilde av Afrika, er det nettopp det han gjør. Generaliseringer av typen «afrikaneren gjør…, tenker…» e.l. gjennomsyrer boka. Så selv om han altså mener at denne «afrikaneren» og Afrika som sådan ikke finnes, bruker han gjennomgående disse begrepene for å fastslå det han mener å formidle.

Ikke så å forstå at Ibenholt bare er en forenklende bok. For tidvis formidler Kapuscinski imponerende innsikt og forståelse som viser at han virkelig vet hva han skriver om.

Språklig er dette til dels en imponerende bok. Forfatteren har en fabelaktig evne til å skildre hendelser, natur, kultur og mennesker. Han briljerer med intelligente sammenligninger. Men stundom blir det litt vel mye. Når samme forhold blir beskrevet på tre-fire-fem forskjellige måte like etter hverandre, beviser han at for mye av det gode faktisk kan være for mye.

Ibenholt er en bok jeg ikke blir helt klok på. Den er så motsetningsfull som en bok kan bli. Interessant og opplysende samtidig som den er banalt forenklende og irriterende etnosentrisk. Pussig.

Forlag: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)
ISBN: 82-03-20733-2
Utgivelsesår: 2003
291 sider

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Stephen Fry: Making History
Neste innlegg:
Tor Åge Bringsværd: Gobi – Barndommens måne
 

Ingen kommentarer

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge