6. feb 2008

Paul Theroux: Dark Star Safari

Skrevet av kl. 9:39 pm i kategorien Theroux, Paul

Paul Theroux: Dark Star SafariEr Afrika så preget av negative hendelser som nyhetene fra kontinentet skulle tyde på? Består livet på dette enorme kontinetet bare av krig, naturkatastrofer, vanstyre og fattigdom, eller finnes det også positivt å melde derfra? Dette kan vel på en måte sies å være utgangspunktet for Paul Theroux sin ferd over land og vann fra Kairo i nord til Kappstaden i sør. Det og et ønske om å gjense steder han selv arbeidet som ung lærer vel 40 år tidligere. Gjennom vel ett års tid kan leseren slå følge med forfatteren gjennom langt mer allsidige samfunn enn det CNN og NRK melder om.

Ferden tar Theroux gjennom Egypt, Sudan, Etiopia, Kenya, Uganda, Tanzania, Malawi, Mosambik, Zimbabwe og Sør-Afrika. Han besøker store uryddige byer, små landsbyer, store øde slettelandskap og vill regnskog. Fra høyplatå til kyst. Med kano nedover Zambezi, fraktebåt over Victoriasjøen, turistbåt på Nilen, overfylte dødsfelle-matatoer gjennom Kenya, skrangle-busser til Uganda, på lastebilers lasteplan i Sudan, somletog gjennom Tanzania og luksustog gjennom Sør-Afrika. Alle disse framkomstmidlene – og flere til – bragte han gjennom land etter land og i stadig nye møter med svært ulike mennesker. Men aldri fikk han haik med de hvite Land-Roverne til veldedighetsorganisasjonenes representanter der de suste gjennom Afrikas skiftende landskap trygt innkapslet i sin egen komfortable verden.

Svært levende beskriver Theroux det han ser, enten det er fattigdom eller velstand, natur eller menneskers samhandling. Han utleverer sine egne tanker uten å bli for privat, byr på sine egne vurderinger av land, samfunn eller privatpersoner. Som oftest med en passelig porsjon humor eller ironi. Men også med bitende sarkasme. Et eksempel er beskrivelsen av en kanadier ombord i bussen til et «opplevelsesreisefølge» på vei gennom nord-Kenya: «…a Canadian of about twenty – an immigrant from the Ukraine – welcomed me on board, then gave me an insane grin. ‘Yeah. This is a good day to die,’ he said, as I swung myself on board. He said this often; he had no other conversation. Not so much a victim of post-traumatic stress as a natural pain in the ass.»

Varme og respekt er likevel vel så framtredende i skildringen av de han møter på sin ferd. Det er trolig Theroux sin evne til å komme innpå mennesker, til å få dem til å fortelle sin historie åpenhjertig, og det viset han gjenforteller disse historiene, som gjør han til en stor forfatter i mine øyne. I Kenya treffer han f.eks. en samvittighetsfange under Daniel Arap Mois vanstyre fortelle om den tortur og de prøvelser han måtte gjennomgå, lidelser han utrolig nok overlevde og som han har lært å leve med. Eller historien til den aldrende Una Brownly som mot alle odds hadde drevet et sykehus i Nord-Malawi i over 20 år sammen med sin mann. Og som innså at livsverket ville falle til grus den dagen de to ikke lenger kunne fortsette jobben. En realistisk dame som valgte å se på det positive som var i nåtiden heller enn å forarge seg over framtidens forfall.

Noe av det som gjør Theroux vel verd å lese er hans litteraturkunnskap. Hyppige henvisninger til andre forfatteres verker om de områdene han reiser gjennom eller de temaer han skriver om, gir dybde og perspektiv. Hans møte med medforfattere som Naguib Mahfouz og Nadine Gordimer, styrker hans egen litteratur. Og ønsket han formulerer som et mål for sine egne srkiverier, mener jeg at han trygt kan anse som oppnådd:

Nadine’s work had made Johannesburg seem like a city I was returning to, as Mahfouz’s work had done for me in Egypt. For an author, there was no greater achievement than this, the successful recreation in prose of the texture and emotions of a real place, making the reading of the work like a travel experience, containing many of the pleasures of a visit. How nice it would be, I thought, if someone reading the narrative of my African trip felt the same, that it was the next best thing to being there, or even better – because reading about being shot at and poisoned and insulted was in general less upsetting than the real thing.

Dark Star Safari er en allsidig bok, en bok som gir ett av mange mulige bilder av Afrika, en av mange mulige løsninger på noen problemer mange av landene på dette kontinentet sliter med. Men som også viser den allsidige skjønnhet i folk, kultur og natur. Theroux sammenfatter selv møtene med folket på sin lange reise i bokas siste avsnitt:

The most civilized ones I met never used the word civilization, The wickedest believed themselves to be anointed leaders for life, and wouldn’t let go of their delusion. The worst of them stole from foreign donors and their own people, like the lowest thieves, who rob the church’s poor boxes. The kindest Africans had not changed at all and even after all these years the best of them are bare-assed.

Forlag: Penguin
ISBN: 0-140-28111-8
Utgivelsesår: 2003
495 sider

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Naguib Mahfouz: Midaqqsmuget
Neste innlegg:
Tor Åge Bringsværd: Gobi – Djevelens skinn og bein
 

Ingen kommentarer

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge