26. feb 2008

Gavin Bell: Somewhere Over the Rainbow

Skrevet av kl. 8:45 pm i kategorien Bell, Gavin

Gavin Bell: Somewhere Over the RainbowGavin Bell, tidligere utenrikskorrespondent i Sør-Afrika under Apartheids siste krampetrekninger, vender et knapt tiår etter tilbake, ikke som journalist, men som søkende etter det nye Sør-Afrika, landet Desmond Tutu har beskrevet som Guds regnbuenasjon.

I et halvår reiste Bell rundt i det ganske Sør-Afrika, i de ubebodde og ugjestmidle ørkener og fjellstrøk, på vandring i millionbyers forfalne shantytowns og forseggjorte sosietetsstrøk. Han besøkte bortgjemte landsbyer og kommersielle turistfeller, fjellbønder, kystfiskere og slumbeboere. Hans møte med de mange personlighetene er skildret med varm underfundig humor og medfølelse. Han evner å vise forståelse for de holdninger og den livssituasjon som de han treffer har – uten nødvendigvis å akseptere meninger som best kan beskrives som fiendtlighet overfor de som er eller tenker annerledes. Uansett rase eller kulturell tilhørighet.

Reisen begynte som passasjer på et frakteskip fra Tilbury i sørvest England til Port Elizabeth i Sør-Afrika, en tidagers sjøreise i selskap med et lite knippe passasjerer og skipets mannskap. Vel framme i Port Elizabeth tok han første og beste fly til Cape Town, hvor den egentlige reisen begynte. Delvis sammen med kjente, men mest alene, kjørte han rundt storparten av hele dette enorme landet. Reisen tok han innom alle provinsene i landet, og startet ved å følge hovedveien nordover til Northern Cape-provinsen fra Western Cape, inn til North West-provinsen, sørover igjen til Free State, atter nord til Gauteng og Northern-provinsen. Derfra begynte returen via Eastern Transvaal, Kwazulu Natal og Eastern Cape før han atter kom til Western Cape, hvor ferden ble avsluttet. Kjente steder som Kimberley, Bloemfontein, Johannesburg, Soweto, Sun City og Kruger National Park fikk gleden av å gi husly til denne omreisende skotten. Men aler mest spennende var kanskje de små bortgjemte og tilnærmet glemte småstedene, som f.eks. Gamkaskloof (eller Hell, som det også kalles) og Hotazel, et sted som har fått navn etter temperaturen der (Hot as hell…).

Gavin Bells skrivemåte er lett og ledig, og usedvanlig treffende og morsom. Han evner å beskrive monotont landskap uten å gi inntrykk av at dette er kjedelig. Og måten han gjør omgivelsene til den aktivt handlende parten, mens han selv bare er en brikke i omgivelsenes spill, er nærmest unik – som f.eks. i beskrivelsen av veien til den lille byen Wuppertal:

The road climbed on to a ridge and stayed there for a while, offering glimpses of the wilderness to the north, until it lost interest in the mountains and dropped into a valley and an oasis of greenery around a cluster of whitewashed cottages.

Han bruker ofte uventede og uvante sammenstillinger av ord for å beskrive det han ser, f.eks.:

The most popular resort of Plettenburg Bay boasts a superb beach dominated by a hotel of breathtaking ugliness.

eller

I found a guest house that looked like a museum, filled with heavy furniture and lace curtains, and sat on a veranda and watched the world go by. This took about two minutes.

Han tar seg god tid til å beskrive arkitektur og stemning på de steder han passerer, og unnlater ikke å benytte syrlig krasshet når han synes dette passer:

Maybe they were just trying to get away from Willowmore. I found it in a fold of hills that marked the southern edge of the Karoo, a drab little dorp clinging precariously to life for reasons best known to itself.

Jeg opplevde Somewhere Over the Rainbow som en interessant og fornøyelig bok om Afrikas sydligste land. Bells funderinger underveis er spennende, særlig i forhold til de store utfordringene som Sør-Afrika står overfor med eskalerende vold, arbeidsløshet, sosial ulikhet og «hjerneflukt» – for å nevne noe. Han tegner ikke et urealistisk vakkert bilde av landet på sydspissen av Afrika. Men et tankevekkende et. Faktisk er det bare en ting jeg ikke helt klarer å forsone meg med når det gjelder publikasjonen, og det er tittelen. Den syns jeg er billig og kjedelig. Innholdet fortjener så mye bedre!

Sidetall: 304
Forlag: Abacus
ISBN: 0-349-11261-4
Utgivelsesår: 2001

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Angelo Maria Ripellino: Magic Prague
Neste innlegg:
Virginia Woolf: De drog til fyret
 

Ingen kommentarer

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge