29. feb 2008

Bill Bryson: Notes From a Small Island

Skrevet av kl. 11:55 pm i kategorien Bryson, Bill

Bill Bryson: Notes froma Small IslandBill Bryson, amerikaner fastboende i Storbritannia siden 21. mars 1973, skal flytte tilbake til USA. Før avreise ønsker han å gjøre en rundreise på «Den lille øya», som han kaller den britiske hovedøya, hva nå den egentlig måtte hete….

Ferden starter, av alle steder, i Calais i Frankrike. Årsaken til dette er at denne havnebyen var Brysons første «gateway» til England den gang da. Og nå vil han gjenoppleve det første møtet med landet som han etter hvert skulle slå seg ned i gjennom byen som er kjent for sine hvite klipper, ferger og sin kanaltunnel: Dover.

I 1973 bodde Bryson de første dagene hos en furie av en vertshusdame som kunne skremme vettet av Magica fra Tryll og Cruella DeVille fra Disneys verden. Fru Smegma drev et vertshus med et svært så fastboende klientell – og med et svært så rigid regle- og møblement. En ting er sikkert: Hun hadde aldri i livet fått meg som losjerende!

Brysons rundtur går på kryss og tvers gjennom landet. Fra Dover går ferden via London til Bournemouth og Exeter, til Oxford, London, Bradford og en hel masse byer i midt-England før verden han setter kursen nordover mot Edinburgh, Aberdeen, John O Goats, Inverness og Glasgow.

Bill Bryson synes ikke å være en mann som har utpreget lett for å bli kjent med eller komme godt overens med fremmede. Hans reise er således ikke en rundtur der han dyrker kjennskap med de han møter på sin ferd. I stedet har han en pasjon for natur og kultur, landskap og arkitektur, og vandrer lange dager gjennom områder som må kunne sies å være mer eller mindre vel tilrettelagte for den slags sysler. Og med det ustadige engelske været blir beskrivelsene av en del av vandringene ikke utpreget gladlynte. Men du verden så lystig lesning den surmulende amerikaner kan by på.

Til tider undres jeg over hvordan Bill Bryson har overlevd nesten to tiår i England. Boka gjennomsyres av en mengde syrlige kommentarer om så vel land som folk. Han slår til høyre og venstre uten nevneverdig nennsomhet, og synes til tider å være en skikkelig brautende surpomp av en bedreviter.

Men en ting må jeg berømme han for: Han kan virkelig beskrive sine opplevelser på en til dels hysterisk morsom måte. Han er også godt oppdatert på litteratur fra England, og sniker inn en mengde litteraturkunnskap i sine skildringer.

Og mot slutten av de vel 350 sidene skinner solen gjennom og viser at alle de krasse ordene faktisk skjuler en beundring for og kjærlighet til et land som har tatt vel imot han og hans familie.

Jeg leste Notes From a Small Island mens jeg selv var på reise (i Hellas, ikke Storbritannia), og storkoste meg på denne doble ferden. Engelskmenn som jeg traff hadde selv ledd seg gjennom boka, og fant hans karakteristikker velrettede – om enn ikke alltid ekstremt vennlige. Jeg skal forsøke meg på enda en av Brysons bøker, men hans forfatterstil er slik at jeg innbiller meg at det neppe vil være like festlig å lese mange av hans musrteiner. Til det er stilen noe for ensformig. Men som reiselektyre kan «Notes» anbefales – enten ferden er reell eller bare i ditt sinn.

Forlag: Mandarin
ISBN: 0-7493-0589-4
Utgivelsesår: 1991

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Tor Åge Bringsværd: Samtaler med svart hund
Neste innlegg:
Niccolò Ammaniti: Steal You Away
 

3 kommentarer

3 kommentarer på “Bill Bryson: Notes From a Small Island”

  1. Flopsyden 1. mar 2008 kl. 12:19 am

    Jeg ble også litt overrasket over mannens syrlighet, og jeg er egentlig litt usikker på om han faktisk er sånn i virkeligheten, eller om han bruker dette som et virkemiddel i historiefortellingen.

    Lenge siden jeg har lest denne nå, men husker at han beskrev en episode med en kafè (i Skottland, tror jeg), der han oppfører seg skikkelig ubehøvlet.

    Forøvrig er det lille stedet Brockenhurst nevnt i boka, og det er en artig liten ferieperle hvor jeg tilfeldigvis har vært en gang 🙂

  2. randiden 1. mar 2008 kl. 5:58 am

    Hmm – jeg opplevde ikke boka sånn. Leste den mens jeg bodde i Storbritania selv og syntes den beskrev britene tatt på kornet men med lunhet.
    Nå lurer jeg på om jeg må lese den omigjen…. eller kanskje ikke?

    Enig med deg i at stilen er noe «lik» i reisebøkenen hans og fungerer godt som flylektyre etc.
    Mens hans bok «A Short History of Nearly Everything» er litt annerledes.

  3. Ståleden 1. mar 2008 kl. 5:32 pm

    Flopsy: Jeg tenkte også at misnøyen kunne være et fortellergrep, men jeg opplevde det i så fall som et dårlig valg. Boka kan jo likevel ikke sies å være dårlig av den grunn, jeg leste den tross alt ferdig… Men av og til lurte jeg på hvorfor han gadd å reise videre når han likte turen så dårlig.

    randi: Syns ikke du burde lese den om igjen hvis du hadde en annen opplevelse. Det kan jo hende at min «surhet» påvirker deg gæli, og det ville jo vært synd 🙂 Jeg har ikke funnet tilbake til Bryson etter at jeg leste denne, men gjør det nok. Det står et par bøker og venter i hylla.

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge