29. feb 2008

Tor Åge Bringsværd: Samtaler med svart hund

Skrevet av kl. 10:50 pm i kategorien Bringsværd, Tor Åge

Tor Åge Bringsværd: Samtaler med svart hundGroucho Marx-sitatet «Outside of a dog, a book is a man’s best friend. Inside of a dog, it’s too dark to read» står som mottoet for denne mer enn 450 sider lange samlingen av bokstaver og ord fra Tor Åge Bringsværds hånd. Samlet sammen siden slutten av 1980-/begynnelsen av 1990-årene fram til de første årene av det nye århundret.
Her er det mye forskjellig å glede seg over. For det er nesten umulig å ikke glede seg over denne allsidige herremannens skriftlige krumspring. Leserbrev, noveller, forord, fest- og takketaler, erindringer, foredrag, bruddstykker fra dukketeater- og teaterstykker, hørespill, tegneserier og romaner. Alt sammen (og mere til) vevd sammen av tråder fra kjærlige samtaler med Sheba, familiens svarte flatcoatede retriever. Og for en hundevenn som meg er dette det perfekte sammenvevningsstoff!

Samlingen består av til dels bare tull og tøys – herlig tull og tøys – og stoff som så absolutt fortjener betegnelsen «seriøst». Uansett er Bringsværds penn lekende lett og stø som fjell. En solid mengde fotnoter* og parenteser med herlige sidesprang krydrer både korte og lange tekster. Krydder som gir både kunnskap om tekstens tema – om enn litt på siden (av og til helt på jordet) – og kjennskap til det som synes å være en levende, engasjert og vennlig innstilt personlighet hos eieren av pennen som blir ført/Macen som blir påtastet.

Vennlig, men ikke ukritisk. For med pennen (eller Macen) biter han også godt fra seg. Enten det gjelder kampen for å bevare det lille lokalsamfunnet Hølen med alle dets fortryllende særegenheter (synes det som for en som står utenfor), forsvaret for bokas og radioens plass i et stadig mer språklig ubevisst samfunn, eller det å stå på barrikadene mot egoisme og hverdagsrasisme som aksepterte normer. Eller for at ordene «snill» og «hyggelig» ikke er negative ord eller politisk irrellevante:

For eksempel er mange av figurene i denne Skogen (Hundremeterskogen i Ole Brumm) faktisk noe så umoderne som snille mot hverandre. I dag er det jo liksom i ferd med å bli litt ugreit, det der med å være snill. Selve ordet er blitt betent på en måte, det kan snart ikke stå på egne ben, men må kobles sammen med DUM for å kunne brukes i vanlig dagligtale. Dumsnill. På samme måte som nesten alle er redde for at noen skal tro de er prektige. For prektig er naturligvis blitt et negativt ladet ord – mens rampete og frekt derimot er noe morsomt og festlig og positivt noe. (sitat fra s. 58)

For hvordan lyder vel ikke de tungste argumentene i enhver politisk diskusjon i dag? «Det lønner seg», «Det er det mest effektive». Men hva med «Det er det hyggeligste»? Når skal noen av våre folkevalgte si det på den måten? Ikke sant – i en debatt om hva vet jeg – men etter at sprettene har lagt ut om hvor smart og kjapt noe er, tenk om vi kunne begynne å si: «Jammen, blir det hyggelig?» Eller: «Vil ikke dette vedtaket gjøre det utriveligere for folk?» Her har vi en oppgave alle sammen: Vi bør kjempe for at hyggelig-argumentet tas på alvor – som det seriøse politiske argument det vitterlig er. (sitat fra s. 78)

Det er sikkert veldig lett å bli provosert av noen av samtalene med Sheba. F.eks. når den to- og den firbente sammen hisser seg opp over dagens unnfallende boligpolitikk eller politikernes knefall for økonomiske begreper som eneste rettesnor, ikke det at de noe vil. Selv syns jeg bare det er forfriskende at noen så velformulert klarer å tale økonomene midt imot. Kanskje fordi jeg ofte finner samklang med egne holdninger, verdier og synspunkt. Ofte men ikke alltid. Og det er også greit. Kanskje er det noe jeg selv ikke helt har forstått? Eller han? Eller kanskje vi bare er god og gammeldags uenig?

Uansett er det forfriskende å lese en godt voksen manns lek med ord. For er det noe Tor Åge Bringsværd viser seg å være i Samtaler med svart hund, så er det et lekende menneske – et homo ludens med stor kjærlighet til sine medskapninger. Enten dette er folk eller fe. Kanskje med unntak av fehoder…?

Skal jeg si noe negativt om mannen fra Hølen må det være at han er like glad i katter som hunder. Og det er et mistenkelig trekk i min verden. Bare spør Daxán eller Sheba! Men «Humanum errum est». Det er menneskelig å feile.
Uansett er det godt å få vite at jeg ikke er alene om å føre mer eller mindre skrullete samtaler med en svart hund…

Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
ISBN: 82-05-32471-9
Utgivelsesår: 2004
458 sider

*Nærmere bestemt 194 stykker

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Tsjingiz Ajtmatov: Den hvite dampbåten
Neste innlegg:
Bill Bryson: Notes From a Small Island
 

Ingen kommentarer

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge