6. mar 2008

Iain Pears: Giotto’s Hand

Skrevet av kl. 10:24 pm i kategorien Pears, Iain

Iain Pear: Giotto's HandDen italienske enheten for bekjempelse av kunsttyveri mottar en dag et brev fra en svakelig eldre dame hvor hun bekjenner at hun en gang i sine yngre dager var involvert i et maleri. Politiet er ikke helt sikre på hvor alvorlig de skal ta dette brevet, men enhetens leder, general Bottando, sender for sikkerhets skyld sin høyre hånd, Flavia di Stefano til den gamle for å høre mer om bakgrunnen for brevet.

Bottando kobler brevet til en henlagt teori han en gang har puslet så smått med, en teori hvor en mestertyv, Giotto, har klart å stikke av med en rekke svært verdifulle kunstskatter uten å etterlate seg så mye som antydningen av et spor.

Jonathan Argyll, kunstkjenner og Flavias kjæreste, reiser til England for å følge sporet som den gamle damen peker ut. Dette fører han omsider til den lille landsbyen Weller i Norfolk og den mistenkte. Død nederst i en trapp.

Tilbake i Roma kjemper Bottando sitt yrkeslivs kamp mot å bli erstattet av en moderne effektiviseringsfantast av Argan, en byråkrat uten politierfaring eller antydning av intuisjon. Og den gamle henlagte leken av en teori om Giotto blir brukt for alt den er verd for å vise hvor utdatert Bottando er blitt.

Dette er den tredje krimromanen jeg har lest med Argyll og di Stefano i handlingens sentrum. Også denne gangen er personskildringene lekende lette og deilig levende. Med unntak av Argan, som utelukkende portretteres som en firkantet endimensjonal fyr. Synd. For det trekker helhetsinntrykket av boka noe ned.

Til gjengjeld er det engelske landsbylivet treffende språklig tegnet med varme og humor. Og samspillet mellom de to turtelduene og det som blir deres vertinne i Weller, Mary Verney, er aldeles ubetalelig. Både morsomt og varmt.

Så med unntak av den ekle Argan er dette en aldeles fortryllende lett og hyggelig kriminalroman med islett av kunst. Og det skinner tydelig gjennom at den godeste Iain Pears har god greie på kunstens verden. Så sånn sett er det faktisk litt lærelikt å lese Giotto’s Hand også.

Syns også det var litt moro at jeg veldig tidlig annammet hvem den egentlige Giotto var. Gjorde det litt spennende å følge tankerekken for å se om jeg tok skammelig feil eller ei.

Forlag: Berkley Prime Crime
ISBN: 0-425-17358-5
Utgivelsesår: 2000
278 sider

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Iain Banks: Raw Spirit
Neste innlegg:
Gavin Young: In Search of Conrad
 

Ingen kommentarer

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge