Den noe selvopptatte milliardæren Sverre Hartkorn inviterer 7 av sine nærmeste venner og en psykolog til den hjemsøkte Blåkamhytta ei påske for å leke mordleken. Hartkorn selv skal være «offeret», og så skal de andre finne ut hvem som er morderen. Og psykologen skal se og analysere deltakernes atferd.

Dagen etter at deltakerne kommer fram til hytta går det galt. En av deltakerne blir funnet drept ute i skisporet. Problemet er at det bare er skiløperens egne spor i snøen som fører til åstedet. De og sporene til fortellerstemmen Kjell Nilsens. Men krimforfatter Nilsen er selv utenfor mistanke. Bl.a. fordi han ikke tåler synet av blod og besvimer av synet som møter han. Dessuten kan han ikke ha klart å gjemme mordvåpenet før han segnet om. Så hvem er da morderen?

Lensmann Slogum finner sin vei til hytta. Men hvem er egentlig denne Slogum? Og hvem blir det neste mordofferet? Hvorfor? Hvordan går det til at den ene etter den andre av hytteturistene bukker under? Og hvem er det som «har fått blod på tann»? Uten å røpe for mye om handlingens kulminasjon kan jeg si så mye som at Hartkornkretsen er kraftig desimert mot slutten av Døde menn går på ski.

Knut Nærum spinner en nærmest umulig mordgåte rundt Hartkornkretsens besøk på Blåkamhytta. Plottet er så innviklet og usannsynlig at det skal rimelig godt gjøres å følge med i alle mulige og umulige løsningsmuligheter. Og det er vel mye av poenget med boka. For det hele er en vel utført kriminalkomedie. Nærum leker seg med klisjeer fra kriminallitteraturen og blødmer fra alskens mer eller mindre kjente fortellinger. Han punkterer hvert kapittel med erketypiske fraser i gammel kriminallitteraturstil, som f.eks. «Et kvinneskrik skingret gjennom kupeen.»

Døde menn går på ski må for all del ikke leses som et seriøst bidrag til krimsjangeren eller verdenslitteraturen. Det er en humoristisk liten sak som inneholder de mest velkjente elementene fra krimens verden før Sjöwall & Wahlöö og norsk sosialrealisme overtok dette markedet. Det hele er utført med lett hånd og glimt i øyet. Omtrent det samme glimtet som Nærum utviser i Nytt på nytt på fredagskveldene.

Festlig!

Forlag: J.W. Cappelens Forlag AS
ISBN: 82-02-22093-9
Utgivelsesår: 2002
217 sider

Adressesporing | RSS for kommentarer