4. jun 2008

Åsne Seierstad: Bokhandleren i Kabul

Skrevet av kl. 10:39 pm i kategorien Seierstad, Åsne

Åsne Seierstad: Bokhandleren i KabulFor noen år siden leste jeg Åsne Seierstads bok om den etter hvert så berømte bokhandlerfamilien i Kabul. Sammendraget og vurderingene av boka som følger er de jeg hadde like etter at boka ble lest. Årene som har gått siden har gitt et noe mer nyansert bilde av Seierstad og bokhandleren. Jeg velger likevel å publisere de tankene jeg gjorde meg etter å ha lest Bokhandleren i Kabul, synspunkt som nok er noe endret siden den gang.

Våren 2001, etter at Taliban ble styrtet fra makten i Afghanistan, treffer Åsne Seierstad Sultan Khan, en mann som driver Kabuls største bokhandel. Månedene som fulgte fikk hun anledning til å oppleve gjestfriheten hos familien Khan.

Som europeisk kvinne hadde hun anledning til å omgås mennene og kvinnene i et land som hadde vært stengt for omverdenen i mange lange år. Hun blir kjent med livet bakenfor burkagitteret. Tanker, drømmer, håp, frykt, sorg og den monotone hverdagen. Hun lærer også å kjenne de strenge rammene som mennene lever innenfor. Ungguttenes liv med hardt og/eller kjedelig slit gjennom lange dager. Mangelfull utdannelse for guttene – manglende for jentene.

Seierstad møter en annerledes kultur enn det vi kjenner fra Europa, en kultur som på mange måter bryter med de tanker om rettferdighet og menneskeverd som vi er vant med. Seierstads styrke er at hun makter å skildre denne kulturen på en gripende måte uten selv å forstyrre familiemedlemmenes historie med sine umiddelbare synspunkter og vurderinger. Det at hun får et innblikk i både kvinnenes og mennenes hverdagsliv opplever jeg som det viktigste og mest interessante med boka. Dette ville vært utenkelig for andre enn nettopp en kvinne fra en annen kultur.

Historiene Seierstad forteller er til tider vanskelig å forsone seg med. Unge jenter som lever i tilnærmet slaveri, steining på grunn av det vi ser på som bagateller, ærebegrepets urimelig sterke posisjon, enkeltmenneskers nærmest totale mangel på mulighet til å styre egne liv. Dette er tøff lesning.

Men heldigvis er det ikke bare dyster lesning. Bilder av nærhet og ømhet mellom mennesker som er glade i hverandre, familiens festligheter og skildringer av et land som sakte holder på å stable seg på beina igjen gir et mer nyansert bilde enn de svart/hvite fragmentene som massemedia forsyner oss med.

Åsne Seierstads penn er trygg og stø. Den gir ikke rom for mange følelsesutbruddene. Damen er ikke journalist for ingen ting – selv om det aldri er tvil om hvem hennes hjerte banker for. Nettopp den nøkterne fortellerformen er virkningsfull i boka.

Av og til undrer jeg på hvordan Seierstad har klart å få tak i historiene sine. Et eksempel er den om Rahimullah som utnytter unge jenter og enker seksuelt på de nedrigste vis. For det vil alltid være jentene eller kvinnene som straffes hardest. Han kan derfor drive på uten frykt for å bli oppdaget. Dette er en historie som ikke ville blitt spesielt godt mottatt noe sted og som de involverte neppe ville ha røpet selv i langt mer åpne samfunn. Hvordan i huleste har det seg at en kvinne fra et fremmed land langt borte klarer å få den fortalt? Er det en løs historie basert på rykter hun har hørt? Eller er det en sann historie? Faktum er at den skildres som reell. Det er viktig at denne historien fortelles. Men igjen: Er den sann?

I ukene før denne bokanmeldelsen ble skrevet blåste det en frisk liten storm rundt boka og Åsne Seierstad. Sultan Khan følte seg dypt krenket av Bokhandleren i Kabul og krevde erstatning for usannheter, ærekrenkelser og det som verre er. Seierstad beklaget at hun hadde strukket gjestfriheten til familien Khan noe langt, men mente at boka var viktig å skrive og at hensynet til enkeltpersoners følelser derfor måtte vike.

Dette er muligens riktig. Men sett at en afghaner hadde kommet til Norge og fått anledning til å bo og følge de mørke og lyse sidene av livet i en vel ansett familie her til lands. Vel er dette en nærmest utenkelig tanke i et land der fremmedfrykt har blitt opphøyd til nasjonal folkesport, men likevel… Tenk at denne afghaneren deretter hadde skrevet en bestselger som ble gitt ut i mange land, en bok som portretterte vederstyggelige sider så vel som de vakre, og som ga inntrykk av å være sannheten om det ukjente norske samfunn. Hadde vi akseptert det selv om det «var en viktig bok å skrive»? Jeg bare spør.

Men boka er interessant, den. Og godt skrevet.

Sidetall: 283
Forlag: Cappelen
ISBN: 82-02-22082-3
Utgivelsesår: 2002

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Colin Dexter: Death Is Now My Neighbour
Neste innlegg:
Marius Kociejowski: The Street Philosopher and the Holy Fool
 

5 kommentarer

5 kommentarer på “Åsne Seierstad: Bokhandleren i Kabul”

  1. Liseden 4. jun 2008 kl. 11:19 pm

    Jeg har hele tiden utsatt å lese denne boken, men nå fikk jeg lyst. Takk for bokomtalen. 🙂

    Lises last blog post..Livets minner består ikke i dager, men i øyeblikk …

  2. Ståleden 5. jun 2008 kl. 5:20 pm

    Hei Lise!
    Bare hyggelig 🙂 Og velkommen innom!

  3. Alter Egoden 8. aug 2008 kl. 1:21 am

    Jeg leste boka da den kom og gjorde meg mange av de samme tankene. Saa leste jeg den igjen, under mediestormen. Jeg har ogsaa kjoept den engelskspraaklige utgaven og gitt til ei venninne fra Kabul – som leste den, foer vi diskuterte. Veldig interessant, for aa si det pent:)

    Alter Egos siste bloggpost..Tre nøtter for… meg

  4. Liseden 8. aug 2008 kl. 9:28 am

    Da har jeg lest boken, og er ikke imponert. Eller, jeg var imponert i starten og synes hun skriver bra og at historiene er noe «fengende» om man kan kalle noe som skal være sant for det, men jeg synes hele boken falt gjennom fordi den manglet en rød tråd.

    Lises siste bloggpost..Lykke

  5. Ståleden 8. aug 2008 kl. 9:53 pm

    Alter Ego:
    Akkurat den diskusjonen skulle jeg likt å fått referert en gang. Kanskje et blogginnleg hos Alter Ego?

    Lise:
    Det er en del år siden jeg leste boka, men jeg forstår likevel reaksjonen din. Det er jo ikke en historie som henger skikkelig sammen, hvis jeg husker rett. Det som binder småhistoriene sammen er Åsne Seierstad selv og hennes forhold til bokhandlerfamilien. Og Afghanistan, selvfølgelig.
    Takk for at du legger igejn synspunkt både i for- og etterkant av lesningen!

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge